Virker denne medisinen mot koronasykdom? Forskningen så langt ser ut til å være preget av hastverksarbeid og forskningsfusk. – Det kan være at noen har interesser av å «hype» medisinen for å få flere til å kjøpe aksjer i legemiddelfirmaet som produserer den, mener forsker.
(Foto: Reuters/George Frey/NTB scanpix)
Hydroksyklorokin:
WHO fortsetter forskning på malariamedisin mot korona
– Det er en fare i disse korona-tider er at det ligger mange økonomiske interesser i forskningen. Dette kan åpne for forskningsjuks, mener forsker.
Malariamedisinen hydroksyklorokin har fått mye oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han trodde medisinen kunne holde ham frisk fra koronaviruset.
Nylig ble en global WHO-studie, som også har blitt gjennomført på norske sykehus, midlertidig stoppet.
Verdens helseorganisasjon stoppet forsøkene med den omstridte medisinen etter at det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet hadde publisert den hittil største studien om medisinen.
– Årsaken var at studien indikerte mulige bivirkninger som tilsa at hydroksyklorokin, i motsetning til å gi bedring, ga økt dødelighet. Derfor valgte vi å midlertidig ta ut denne medisinen fra studien.
Dette skriver John-Arne Røttingen, direktør i Norges forskningsråd i en epost til forskning.no. Han leder den globale studien som ble satt i gang av WHO. Der er hydroksyklorokin ett av flere legemidler som testes på covid-19-pasienter.
– WHO ville vurdere dataene fra både vår studie, andre pågående studier og det som samlet er publisert i litteraturen før vi fortsatte å inkludere hydroksyklorokin i studien.
Ble satt inn igjen i går
I går ble medisinen tatt inn i studien igjen.
Styringsgruppen i WHO-studien Solidarity har bedt sin uavhengige datamonitoreringskomite gå gjennom dataene fra studien så langt når det gjelder dødelighet blant pasienter innlagt på sykehus med covid-19.
– Nå har vi kommet fram til at det ikke fantes noe grunnlag for å ikke fortsette studien utifra egne datasett. Vi velger derfor å gjenoppta forsøkene, skriver Røttingen.
Forskningsfusk?
Mye tyder på at det var snakk om forskningsfusk i artikkelen i The Lancet. Det sier både Røttingen og medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Khrono.
The Guardian skrev onsdag at om det amerikanske selskapet Surgisphere som hadde samlet inn dataene ga grunnlag for konklusjoner i artikkelen i The Lancet. Den britiske avisen fant ut at bedriftene bare hadde noen få ansatte. Blant disse var det en science-fiction-forfatter og en pornomodell.
Også et annet anerkjent medisinsk tidsskrift, The New England Journal of Medicine, har publisert studier basert på data fra dette selskapet.
Madsen sier til Khrono at det er veldig pinlig for de anerkjente tidsskriftene hvis det viser seg at de baserer sine artikler på fabrikkerte og unøyaktige data.
Begge tidsskriftene vil nå granske saken, skriver The Guardian.
Hopper bukk over kvalitetssikringen
I april skrev forskning.no om at flere forskere stiller spørsmål ved kvaliteten på en fransk studie som viser det motsatte, nemlig at medisinen faktisk virker mot koronasykdom.
Flere forskere stilte en rekke spørsmål ved artikkelen. Et av dem dreide seg om at artikkelen ble publisert i ekspressfart og ikke ble vurdert av fagfeller.
Flere kritiske røster har vært bekymret for at det blir hoppet bukk over kvalitetssikringen i forskningen i disse korona-tider.
Hver studie blir ikke utsatt for grundig vurdering før den blir gjort tilgjengelig, skrev forskning.nos redaktør, Nina Kristiansen, nylig i Aftenpostens spalte Uviten.
Kvalitetssikring har sin begrensning
Artikkelen i The Lancet hadde vært gjennom en kvalitetssikring.
Den var vurdert av fagfeller. Dette er en kvalitetssikring som alle seriøse vitenskapelige studier må gjennom før de publiseres. Flere forskere som jobber innenfor det samme feltet går systematisk gjennom studien.
Men kvalitetssikring i forskning har sine begrensninger, mener Audun H. Nerland. Han er professor ved Klinisk institutt, Universitetet i Bergen.
– Det kan se ut som om svikten ligger i databasen. Da er det vanskelig for de som skal vurdere forskningen å gå helt til bunns i dataene, sier han.
Som fagfelle er det begrenset hvor mye du kan gjøre utover å se på hvordan dataanalysen er gjennomført og om konklusjonen er innenfor rimelighetens grense.
Men redaksjonen i The Lancet burde ha gjort en bedre jobb, mener han.
– De burde ha sett nærmere på denne databasen og hvem som sto bak den.
Kan ligge økonomiske interesser bak
Han mener at en fare i disse tider er at det ligger mange økonomiske interesser i forskningen. Dette kan åpne for forskningsjuks.
– Det kan være at noen har interesser av å «hype» medisinen for å få flere til å kjøpe aksjer i legemiddelfirmaet som produserer den. På samme måte kan det være motsatt. Noen kan ha interesse i at aksjekursen går ned i et firma.
Det er mange som spekulerer på å tjene store penger på koronakrisen, mener Nerland.
– Men vitenskapelige publikasjoner er også god valuta for forskere. Det er det som avgjør om du får stillinger og midler. Klarer du ikke det, forsvinner du ut. Det gjør at mange kan strekke seg ganske langt i denne verdenen.
