- Den dingsen oppå greia...

Noen ganger finner vi ikke ordene vi leter etter. Hvor blir de av?

Publisert
"Hjernen har ordet i sin makt. (Foto: www.colorbox.no)"
"Hjernen har ordet i sin makt. (Foto: www.colorbox.no)"

Afasi

«… manglende evne til å tale eller formulere sine tanker i meningsfylte ord (motorisk, ekspressiv afasi) eller å forstå innholdet i ord eller skrift (sensorisk, impressiv afasi)».

En person som har afasi, har fått en skade i språkområdene i hjernen. Hos de fleste mennesker ligger språkområdene i venstre hjernehalvdel.

Det er vanlig å skille mellom fremre og bakre språkområde. Skaden kan føre til ulike språkvansker alt etter hvor i språkområdene den ligger.

Den vanligste årsaken til afasi er hjerneslag, som cirka 16 000 mennesker rammes av hvert år i Norge.

I tidlig sykdomsfase er afasi et vanlig forekommende symptom.

Andre viktige årsaker til afasi er hjernesvulster, betennelser, forgiftninger og ytre hodeskader som følge av ulykker.

Kilder: Sunnaas sykehus HF og Medisinsk årbok (1999)

Når du kaller din bjeffende, siklende og dorullspisende kamerat for en hund, og ikke for eksempel en hest eller en pingvin, er det kanskje en helt selvfølgelig handling for deg.

For de fleste føles det å snakke som en spontant og automatisk handling.
Men bak hvert eneste ordvalg vi gjør, har nesten alltid en rekke andre ord blitt utkonkurrert i hjernen vår, før vi slipper den heldige vinneren (som oftest er det ordet som passer best), ut mellom leppene.
Men hva hvis vi ikke finner det ordet vi leter etter, eller sier et helt annet? Hvor går det galt når vi kaller kalkun for knekkebrød? Det er hva amerikanske forskere nå mener å ha funnet ut.
Teori fra 1800-tallet
Tatiana Schnur er professor i psykologi ved Rice University i Texas. Hun ville finne det nøyaktige åstedet i hjernen for ordvalg og ordglemming.
Allerede i 1861 fastslo den franske forskeren Paul Pierre Broca at senteret for språkproduksjon ligger i pannelappen.  Derfor begynte Scnhur og kollegaene hennes å lete etter det språklige ”sorte hullet” i det som kalles Brocas’ område, oppkalt etter franskmannen.
Tidligere forskning antyder at den lynkjappe ordutvelgelsen skjer ved at det først aktiveres et lite antall ”ord-kandidater” som kan være aktuelle for plassen i setningen.
Deretter er det ordet med høyest aktiveringsnivå som slippes ut i friluft. Spørsmålet i forsøket var bare: Hvor skjer dette?  Forskerne la nylig fram resultatene sine i en artikkel.
I forsøket utførte Schnur og kollegaene hennes en språktest på 12 personer med afasi, og 16 personer med normal språkfunksjon.
Testen var spesielt designet for å utløse konkurranse mellom ord-kandidatene.
Det betydde at området i hjernen hvor ordkampen utspilte seg, ville bli kraftig aktivert. Aktiviten holdt forskerne styr på ved hjelp av hjernescanning.
Et travelt språkpunkt
I forsøket lot Schnur og kollegaene begge gruppene av forsøkspersoner se flere bolker med bilder, der de skulle navngi enkelte av bildene.
- Vi målte hjerneaktiviteten hos de med normal språkfunksjon, og sammenlignet dette med resultatene fra afasipasientene og kunnskapen om hvor i hjernen de hadde skade, skriver hun.
I et forsøk var bildet som skulle navngis plassert i en rekke av bilder i samme kategori (for eksempel hund – katt – hest – kanin).
I neste bolk plasserte forskerne bildet i en rekke av ord som ikke var relatert til hverandre (for eksempel sko – kopp – hest – bil).
Det viste seg at forsøkspersonene brukte lenger tid på å finne det riktige ordet til bildet, når bildet var plassert i rekken av bilder i samme kategori.
Det var området som kalles LIFG, nærmere bestemt venstre, nedre overflatefold i hjernens pannelapp, hvor aktiviteten satt, mener forskerne.
- I hvilken grad de friske språkbrukerne aktiverte LIFG (…) var knyttet til hvor godt de gjorde det i testen.
- Evnen afasipasientene har til å takle slik konkurranse mellom ord, avhenger av tilstanden til LIFG, skriver Schnur og de andre forskerne i artikkelen.
Kan spore språkskader
Forskerne bak artikkelen hevder altså at dette området spiller den avgjørende rollen som dommer for hvilket ord vi mennesker velger i konkurranse med alle de andre vi har på språklageret vårt.
- Resultatene kan åpne for ny forskning, fordi skade på nettopp mekanismen vi har kommet fram til kan forklare den nølende, ikke-flytende talen som kjennetegner det som kalles Brocas’ afasi, heter det i en pressemelding fra Rice University.
Området LIFG omfatter blant annet deler av det omtalte Brocas-området, så hvis resultatene stemmer, var ikke franskmannen helt på villspor for 150 år siden.
-
Du lurer kanskje på om det går an å kurere hverdagslig ordmisting? Tidligere hjerneforskning tyder på at vi kobler ut flere deler av hjernen når vi kjeder oss - kanskje er det en idé med litt god gammeldags konsentrasjon?
Kilde:
Schnur, T. m.fl, Localizing Interference During Naming. Convergent Neuroimaging and Neuropsychological Evidence for the Function of Broca’s Area. Proceedings of the National Academy of Sciences, (2008)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
"Pannelappen: blått område, tinninglappen: grønt område, isselappen: gult område, bakhodelappen: rødt område. (Illustrasjon: Gray's Anatomy, 20th US edition, 1918, Wikimedia Commons)"
"Pannelappen: blått område, tinninglappen: grønt område, isselappen: gult område, bakhodelappen: rødt område. (Illustrasjon: Gray's Anatomy, 20th US edition, 1918, Wikimedia Commons)"