Kvinner verden over blir sterkt rådet til å amme. Samtidig blir miljøgiften DDT brukt som middel mot malaria i Sør-Afrika, og dette setter spor i brystmelken.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
DDT og andre miljøgifter
DDT er et hormonforstyrrende stoff som hopes opp i næringskjeden, og kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr.
Det ble forbudt i Norge og mange andre land på 1970-tallet og er nå helt forbudt i jordbruket. DDT er likevel tillatt for å bekjempe malaria.
Skadeeffektene på dyr og mennesker varierer fra stoff til stoff. Her er noen eksempler:
Oppfører seg som hormoner:
DDT, PCB, TBT: Oppfører seg omtrent som hormoner i kroppen og lurer den til å oppføre seg annerledes enn den ellers ville ha gjort.
For eksempel har purpursneglen utviklet dobbelt sett med kjønnsorganer på grunn av TBT-forurensning, og man har observert den samme bivirkningen blant isbjørner på Svalbard på grunn av PCB.
Hormonhermende miljøgifter kan svekke fruktbarheten.
Virker kreftfremkallende:
PAH, dioksiner: Får du i deg disse stoffene, øker risikoen for at du får kreft.
DDT er et hormonforstyrrende stoff som hopes opp i næringskjeden, og kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr.
Det ble forbudt i Norge og mange andre land på 1970-tallet. I blant annet Sør-Afrika sprøyter man imidlertid fremdeles med DDT inne i folks hus i malariarammede byer.
Det viser seg blant annet i et svært høyt innhold av miljøgiften i ammende kvinners morsmelk, ifølge en studie der forskere og leger kartlegger helseeffekten av DDT-sprøytingen.
(Foto: Wikimedia Commons)
- I våre ører høres det jo absurd ut å sprøyte DDT innendørs i folks hjem, men det er et av de mest effektive midlene mot malaria, sier Henrik Kylin, som er miljøkjemiker og professor ved Linköpings universitet, i en pressemelding.
Studien som han og kollegaene hans har publisert i tidsskriftet Environmental Pollution tyder på at innholdet av DDT i brystmelken i de malariarammede byene var 100 ganger den mengden som WHO anbefaler som høyeste daglige dose.
I ett tilfelle var mengden over 300 ganger høyere enn det som er tillatt i kumelk. Dette er det høyeste innholdet som noen gang er målt i brystmelk
Negative helseeffekter
Forskerne målte DDT-innholdet i brystmelk fra ammende mødre i fire byer, hvorav tre byer var malariarammede og der man har brukt DDT kontinuerlig i mer enn 60 år.
Verdens helsemyndigheter har et tungt fokus på at kvinner i alle regioner bør amme barna sine, av helsemessige grunner. I dette tilfellet er det imidlertid usikkert hva det vil gjøre med helsa til barna.
Blant annet viser studien at misdannelser på gutters kjønnsorganer er betydelig vanligere i de DDT-sprøytede områdene enn i de usprøytede, ifølge pressemeldingen om funnene.
- DDT inneholder østrogenliknende stoffer og vi vet at nedbrytningsprodukter fra DDT motvirker mannlig kjønnsutvikling, sier Kylin.
Guttebabyer får i seg noe mer DDT i melken enn jentebabyer. (Foto: Colourbox)
Ut i fra brystmelkprøvene regnet forskerne ut at guttebabyer får i seg noe mer DDT enn jentebabyer, med unntak av førstefødte barn. Det kan være fordi fettinnholdet i brystmelk er høyere dersom det er en gutt som skal ammes.
De høyeste mengdene får altså de førstefødte, fordi moren har større opplagrede mengder da, som hun senere reduserer ved å amme det ut.
Forbud i de fleste land
Man vet at DDT knyttes til diagnoser som brystkreft, diabetes, redusert sædkvalitet, spontanaborter, og nevrologiske forstyrrelser hos barn, ifølge pressemeldingen fra det svenske universitetet.
Etter krigen ble DDT et viktig bekjempelsesmiddel mot skadeinsekter i landbruket over hele verden. Det bød på mange fordeler, samtidig som bruken ikke ble ansett som helsefarlig for mennesker.
Forbud eller sterke restriksjoner for bruken ble i 1970-årene innført i en rekke land over hele verden. I Norge ble DDT forbudt i 1970, med visse unntak.
Annonse
I områdene som Kylin og de andre forskerne nå har undersøkt i Sør-Afrika er det imidlertid ingen andre reelle alternativer til DDT-sprøytingen mot malaria, ifølge den svenske forskeren.
Han mener bestemt at forskningen på andre alternativer ville ha kommet mye lenger dersom malaria var utbredt i rike land.
Støtte fra WHO
I 2004 ble forbudet mot Persistant Organic Pollutants (POPs) globalt, med unntak av tillatelse til bruk i sykdomskontroll.
Noen afrikanske land har fortsatt å bruke det, selv om de fleste enten har byttet til andre insektsmidler eller insektsnett som er impregnert i insektsmidler.
Sør-Afrika var et av landene som i utgangspunktet sluttet å bruke DDT, men som var tvunget til å begynne og bruke det igjen etter at myggen utviklet resistens mot de alternative stoffene. Verdens helseorganisasjon gikk ut og støttet DDT-spraying mot malaria, ifølge BBC.
- Av de mange insektsmidlene som WHO har godkjent som trygge til spraying av hus er DDT det mest effektive, sier Arata Kochi i BBC-artikkelen, og uttalte seg som sjef for WHOs verdensdekkende malariaprogram.
En annen talsperson i WHO uttalte at DDT-spraying av hus ikke hadde noen helseskader dersom det ble gjort riktig.
WHO har imidlertid som mål å redusere bruken av DDT og andre giftige pesticider for å holde malariaen under kontroll. Det er en dobbel utfordring å bekjempe malaria og redusere DDT-bruk, skriver organisasjonen på sine nettsider.
Også Kylin og kollegaene ser at måten DDT-sprayingen er gjort på kan ha hatt innvirkning på noen av de høyeste innholdsmålingene av miljøgiften i brystmelken.
Annonse
Det var nemlig forskjell på nivåene, også mellom de tre byene som alle var malariarammede og derfor sprayet med DDT over lang tid.
Prosedyrene for sprøyting kan spille inn, men også tilstanden på veggene, ventilasjonen i husene, menneskenes oppførsel og stedvaner.
Å identifisere disse faktorene skulle kunne bidra til å minske eksponeringen og dermed også risikoen for så vel mødre som barn, ifølge forskerne.
Norsk brystmelk
Også i Norge får babyer i seg miljøgifter gjennom morsmelk, men nivået er lavere enn for eksempel blant russiske kvinner, ifølge en doktoravhandling fra Norges veterinærhøgskole.
Det er liten forskjell fra fylke til fylke her i landet, og mengden miljøgift i brystmelken, også i den russiske, gikk dessuten kraftig ned fra 1993 til 2002.
En annen doktorgradsavhandling som forskning.no har omtalt tyder på at blant annet mengden av miljøgiften PCB og sprøytemidler hos nordnorske gravide er så lave at man trygt kan amme barna sine, ifølge forskeren bak avhandlingen.
- Helsefordelene er større enn de negative konsekvensene, sa stipendiat Solrunn Hansen ved Universitetet i Tromsø i artikkelen på forskning.no.
