Fett rundt midjen gir ekstra risiko for stoffskiftesykdommer og hjerte- og karsykdommer. Forskere har studert genene til mange hundre tusen mennesker, og funnet områder i genene som gir denne typen fedme, spesielt hos kvinner.
Det farlige magefettet er arvelig, mest for kvinner
Er du rimelig tynn, men har et ekstra lag fett rundt midjen? Da kan du også ha et stoffskifte som gir risiko for hjerte- og karsykdommer.
– Noen forskere mener at magefett gir spesiell risiko for slike sykdommer. Andre sier at vi ikke vet sikkert hvor farlig magefettet er ennå, men det er en del data som tyder på at magefettet har uheldige helsevirkninger, kommenterer Frode Norheim, postdoktor ved medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo
Sterkest effekt for kvinner
Flere hundre forskere fra hele verden har nå kommet et skritt nærmere å forstå hvorfor magefettet kanskje kan være farlig. De har analysert viktige deler av genkartet til nær en kvart million mennesker av europeisk avstamning.
De har funnet 49 områder i genene som bestemmer fettfordelingen på kroppen, uavhengig av om du er slank eller fyldig.
Frode Norheim understreker at denne typen studier bare er statistiske undersøkelser som ikke kan si noe om årsak og virkning. (Foto: Universitetet i Oslo)
– Forskerne har ikke studert hele genkartet, men bare områder der det er endringer eller mutasjoner fra menneske til menneske, presiserer Norheim.
Hvis fettet legger seg lettere rundt buken enn på baken, har du det forskerne kaller en høy midje til hofte-faktor. Forskerne har funnet ut at variasjoner i genområdene som presser denne faktoren i været, har sterkest effekt for kvinner.
Denne kjønnsforskjellen er typisk for genene som styrer fettfordelingen på kroppen. Kjønnsforskjellen finnes ikke for genene som styrer fedme i sin alminnelighet, ifølge studien i tidsskriftet Nature.
Kjønnsforskjellen blir større i puberteten. Dette skyldes virkningen av kjønnshormoner, sier studien.
Kjønnshormonene regulerer trolig genene som styrer dannelsen av skjelett og fettvev fra en felles type stamceller. Genene styrer også hvor fettvevet dannes.
Kan føre til insulinresistens
Noen av de samme genene har betydning for dannelsen av blodårer, og for utviklingen av insulinresistens.
Insulinresistens er en tilstand hvor muskelceller og fettceller ikke lenger klarer å bruke insulin for å ta opp sukkeret glukose fra blodet. Dermed blir blodsukkeret for høyt. I noen tilfelle øker også mengden av fettsyrer i blodet, fordi fettcellene ikke klarer å ta opp fettstoffer fra blodet.
Dermed øker risikoen for diabetes type 2, også kalt alderdoms-diabetes. Denne sykdommen øker igjen risikoen for hjerte og karsykdommer.
Hypoteser om årsaker
– Selv om de fleste av genene gir størst effekt på kvinner, har også kjønnshormonet østrogen en motsatt og gunstig virkning. Studier tyder på at østrogen hemmer utviklingen av insulinresistens og diabetes, kanskje også magefett, sier Norheim.
– Studien foreslår biologiske mekanismer for hvordan genene virker på kroppen, men dette blir bare gode hypoteser. Denne typen undersøkelser er rene statistiske sammenligninger som ikke sier noe om årsak og virkning, fortsetter han.
– Hvis man skal få sikker kunnskap om de biologiske mekanismene, må forskerne kunne gjøre kontrollerte endringer av genene i cellekulturer eller på laboratorierotter, presiserer Norheim.
Annonse
Fedmegener virker på nervene
En annen stor studie i samme utgave av Nature, er basert på mye av det samme materialet. Den har lett etter gener som gir fedme og overvekt i sin alminnelighet, uansett hvor fettet finnes på kroppen.
Disse genene virker først og fremst gjennom nervene, ved å regulere appetitten. Sentralnervesystemet og hjerneområdet hypothalamus spiller en viktig rolle, ifølge denne studien.
Hypothalamus danner flere hormoner, og regulerer blant annet stoffskiftet og sultfølelsen.
Gigantstudier
Begge studiene har forfatterlister som strekker seg over flere sider. Den første studien av fettfordeling på kroppen utgår fra det internasjonale konsortiet Genetic Investigation of Anthrompometric Traits (GIANT). Studien ledes av den amerikanske biologen Karen Mohlke ved University of North Carolina.
Den andre studien av gener og fedme generelt har også bidrag fra forskere over hele verden, og ledes av den amerikanske medisineren Elisabeth Speliotes ved University of Michigan.
Blant mange andre kilder bruker begge studiene data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
– Denne typen store studier med mange forfattere er blitt vanligere de siste ti årene, da de store genundersøkelsene krevde mange forskere for innsamling av materiale, sier Norheim.
Referanser:
Karen Mohlke mfl: New genetic loci link adipose and insulin biology to body fat distribution, Nature 11.2.2015, doi 10.1038/nature14132. Sammendrag,
Elisabeth Speliotes mfl: Genetic studies of body mass index yield new insights for obesity biology, Nature 11.2.2015, doi 10.1038/nature14177. Sammendrag,
