Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Prostatakreft
Prostatakreft er den vanligste kreftdiagnosen i Norge uavhengig av kjønn.
Prostatakreft rammer hver åttende norske mann i løpet av livet,og det betyr ca 4000 nye tilfeller hvert år,vel 1000 flere tilfeller enn brystkreft blant kvinner.
Kjennskap til diagnosen,muligheten for tidlig oppdagelse og dermed mulighet for helberedende behandling, er for liten blant norske menn.
Det er en enkel blodprøve (PSA)som indikerer mulig kreftangrep på prostata. Denne prøven bør alle menn over 50 år ta årlig, hevder Prostatakreftforeningen (PROFO).
En ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet og Århus universitetshospital, forfattet av Truls E. Bjerkelund Johansen og Christian Berg, hevder imidlertid at hormonbehandling kan redusere sjansen for å overleve med prostatakreft i Norge.
Forskerne mener det derfor er grunn til å diskutere omfanget av behandlingen av prostatakreft i Norge. Det betyr at flere dør med behandling enn uten.
Man mener at enkelte former for prostatakreft vil utvikle seg så langsomt at det er mulig å leve et langt liv med kreften.
Kilder: Tidsskrift for den norske legeforening og Prostatakreftforeningen (PROFO)
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn. I Norge rammes rundt 4000 av sykdommen hvert år, og stadig flere yngre blir syke.
Dersom kreften oppdages tidlig, er prognosene gode. Likevel er det altfor mange menn som undersøkes for sent.
Nå viser en ny studie fra USA at menn som lever i parforhold eller med andre slektinger, går til legen tidligere.
Undersøkelse av nesten 2500 menn
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention.
Det har til nå vært ukjent hva som motiverer menn til å teste seg for prostatakreft.
Forskerne har studert 2447 menn mellom 40 og 79 år fra Olstead i Minnesota. Mennene skulle svare på spørsmål om det hadde vært tilfeller av prostatakreft i familien, deres bekymringer for å få sykdommen og sivilstatus.
Det viste seg at flere gifte menn enn enslige ønsket å teste seg. Det var hele 40 prosent mindre sannsynlig at mennene som levde alene ville teste seg, enn de som var gift eller levde med sine nærmeste pårørende.
Dette til tross for at mange hadde hatt prostatakreft i familien.
Forskerne vurderte ikke nærmere hva som gjorde at de gifte mennene var mer villige til å oppsøke legehjelp.
- Vi må motivere menn til å teste seg tidlig. Det kan altså være svært avgjørende å henvende seg til ektefeller og andre pårørende, sier hovedforskeren bak studien Lauren P. Wallner i en pressemelding.
Også norske kvinner tar ansvar
Sosiolog og forsker Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Agder driver et større forskningsprosjekt om menns kropp og helse mer generelt. Hun er ikke overrasket over funnene fra USA:
- I Norge har vi flere kvalitative studier av samme problematikk, og min tidligere forskning viser nøyaktig samme tendens. Det er kvinnene som passer på at mannen kommer seg til legen, det er som regel hun som tar initiativ og følger opp sykdommen.
Lilleaas mener at årsakene til dette er sammensatt. Hun ser det som sosialiserte vaner, kvinner lærer av sine mødre å ta vare på familien, og retter seg etter hvilke forventinger kvinner møter i sine omgivelser.
- Det er vanskelig å snu et slikt inngrodd mønster. Det har heller ikke skjedd en nevneverdig endring i nyere tid. Selv to av de yngre forskerne på prosjektet som begge er i slutten av 20-årene innrømmer at det er de som tenker på mannens helse.
Lilleaas er usikker på hvordan dette kan endres. Men hun mener i hvert fall at det er feil å henvende seg til kvinner
- Mannen må komme på banen, dette er også hans problem. En holdningskampanje med klare tall à la studien fra USA kunne være en start, da ser menn hvor dumt det er å ikke passe på seg selv. Pass på mannen din!
Styreleder Tor Tausvik i Prostataforeningen (PROFO) sier at den amerikanske studien sammenfaller med deres erfaring:
Annonse
- Mange av våre medlemmer kommer seg til legen etter påtrykk fra kona. Altfor mange oppsøker legen først når de har smerter. Da er det som oftest for sent. Vi arbeider aktivt for å spre kunnskap om sykdommen som rammer flere en man tror.
Tausvik sier at menn som kjent er ganske dårlig til å ta vare på helsa si, og Prostatakreftforeningen har derfor jobbet mot kvinner med oppfordringen “Pass på mannen din” i flere aksjoner.
-Er det riktig at det er kvinnen som skal følge opp mannens helse?
- Jeg snakker ikke om hva som er riktig. Jeg mener at begge har et ansvar, både kone og mann, eller hele familien om du vil, sier han.
