Hva skjer i Libya?

Nyhetsbildet domineres av katastrofen i Japan, og skyver annet til side. - Uheldig at Libya, Bahrein og Jemen får liten plass, sier journalistikkprofessor.

Publisert
Natori, Japan, 11. mars 2011. Et kraftig jordskjelv skapte en stor tsunami som veltet inn over bebodde områder. (Scanpix/Zuma Press)
Natori, Japan, 11. mars 2011. Et kraftig jordskjelv skapte en stor tsunami som veltet inn over bebodde områder. (Scanpix/Zuma Press)

Norske nettaviser og riksdekkende nyhetssendinger preges tungt av dramatiske bilder og rapporteringer fra det jordskjelv- og tsunamirammede Japan.

- Jeg konstaterer at vi ikke har fått vite så mye om hva som skjer i Libya gjennom de norske, tradisjonelle mediene, disse dagene, sier Elisabeth Eide.

Hun er professor i journalistikk ved Høyskolen i Oslo, og har blant annet gitt ut en lærebok i utenriksjournalistikk. Eide syns det er uheldig at viktige saker må vike for dekningen av katastrofen i Japan.

- Jeg tror det var en redaksjon som hadde satt 20 ansatte inn i dekningen av katastrofen. Det er uheldig at det som skjer, for eksempel i Libya, Bahrein og Jemen får liten plass, sier hun.

- Finner nyhetene andre steder

- At andre områder faller ut av nyhetsbildet når mediene har tungt fokus på en sak, er forståelig i små redaksjoner, men det er litt oppsiktsvekkende når det også gjelder de store redaksjonene, sier hun til forskning.no.

En rask sjekk på de store nettavisene midt på dagen i går, viste at verken vg.no, dagbladet.no eller aftenposten.no hadde saker om Libya blant sine ti øverste artikler.

Selv om nyhetssendingene preges mindre av saker Libya denne uka, enn i begynnelsen av forrige uke, kan vanlige folk likevel finne disse nyhetene uten medienes hjelp, tror Eide.

Opprørere utenfor byen Brega i Libya (Foto: VOA - Phil Ittner/Wikimedia Creative Commons)
Opprørere utenfor byen Brega i Libya (Foto: VOA - Phil Ittner/Wikimedia Creative Commons)

- Vanlige folk i dag er annerledes enn vanlige folk var på 1970-tallet. Hvis de ønsker det, finner de fram til nyheter om Midtøsten på internett. Jeg har fått rede på nyheter fra Gaza i dag, for eksempel.

- Kan skape skepsis til mediene

- Så selv om vi har en bestemt nyhetsstrøm fra tradisjonelle medier, får de som har en viss utenriksinteresse informasjon likevel.

- Men det kan nok hende at det gjør folk mer skeptiske til de tradisjonelle mediene, hvis ikke redaksjonene tar fram vidvinkelen igjen snart, sier Eide til forskning.no.

Eide tror at Norge er i en litt spesiell posisjon, som kan forklare noe av hvorfor våre tradisjonelle nyhetsmedier dekker Japan-katastrofen så massivt.

- Forklaringen er delvis at vi er et lite land i verden – andre og større medienasjoner har nok en noe mindre dominerende dekning av Japan-katastrofen enn vi har hatt her, sier Eide.

- Proffe bilder

I tillegg har nok tilgangen journalistene har på skarpe, dramatiske bilder fra tsunamien og jordskjelvet, påvirket hvor mye denne saken dominerer nyhetsbildet, tror hun.

"Elisabeth Eide (Foto: Universitetet i Bergen)"
"Elisabeth Eide (Foto: Universitetet i Bergen)"

- Dekningen er preget av veldig proffe bilder fra katastrofen, og det gjør nok sitt til at norske medier bruker dem mye.

- Samtidig finnes det jo stadig bilder fra Libya, men her har situasjonen bølget fram og tilbake en stund, så der har nok den relative nyhetstrøttheten slått inn en smule, sier Eide.

Hun tror det at Japan besitter den samme modernitetsgraden som vi har i Norge, også er med på å forklare hvorfor den journalistiske interessen er stor for katastrofen i landet.

Identifikasjon med det moderne?

- I tillegg gjør faren for kjernekraftkatastrofe situasjonen dramatisk. At japanerne historisk har fått føle hvordan kjernefysisk stråling rammer, og nå er utsatt for radioaktiv fare igjen, er en spesiell situasjon som øker dramatikken, sier Eide.

Hun tror mediene vil fortsette å dekke denne faren, men at de dramatiske bildene vil avta noe etterhvert.

- Radioaktive utslipp er jo ikke en veldig synlig fare, og mange virkninger er langsiktige, sier hun.

Eide peker også på en annen dramatisk dimensjon som kan utløse flere nyhetssaker i kjølvannet av katastrofen.

- Man begynner å lure på sannhetsgehalten i det japanske myndigheter sier. Slike saker preget også nyhetsbildet etter Tsjernobyl-ulykken.

- Selv om Japan er et ganske annerledes samfunn enn Sovjet var, kan vi få nyhetssaker som vinkles på konflikt mellom myndighetene som kanskje ikke kommer med hele sannheten, og en befolkning som har rett til å vite om utslipp som kan true livene deres.

Når snur dekningen?

Eide tror imidlertid at vi snart får høre mer nytt om Midtøsten igjen.

- Det som kan få Japan-dekningen til å fortrenge andre saker i lengre tid, er hvis det viser seg at det blir en enda mer alvorlig kjernekraftkatastrofe enn det vi får oversikt over nå.

- Men en del korrespondenter har kanskje så vidt landet i Japan, og kommer til å rapportere en stund enda, sier hun.