Mediene skygget unna innvandring etter 22. juli

Det ble færre saker om innvandring i mediene høsten 2011, og de handlet mindre om politikk og kriminalitet. – Det kan tyde på at disse temaene ble for vanskelige å snakke om, sier medieforsker.

Publisert
Før 22. juli var det i snitt ti saker relatert til innvandring eller innvandrere hver dag, i månedene etter terroren var det sju saker. (Foto: nrkbeta/Flickr)
Før 22. juli var det i snitt ti saker relatert til innvandring eller innvandrere hver dag, i månedene etter terroren var det sju saker. (Foto: nrkbeta/Flickr)

Terrorangrepet på Norge 22. juli 2011 rystet den norske journalistikken om innvandring. Det slår ferske funn fra Universitetet i Oslo fast.

– Det ble langt færre saker om innvandringspolitikk og færre muligheter for kritiske saker om innvandring i månedene etter 22. juli. Vi ser en endring i hva som kunne sies i norske medier, sier Audun Beyer, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Han har kartlagt dekningen av saker knyttet til innvandring og etniske minoriteter i mediene i 2011. Sammen med forskerkollega Tine Ustad Figenschou har han analysert nærmere 3200 artikler og TV-innslag fra VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK og TV2 i 2011. De har sett på både meningsstoff og nyheter, men ikke på nettmedier.

Mens hver tredje artikkel eller innslag blant innvandringsstoffet handlet om innvandringspolitikk før 22. juli, var det bare én av ti etter terroren. Funnene kan tyde på en sterkere konsensus i tiden etter 22. juli.

Mindre kritikk

Selv om endringer i innvandringsdebatten etter 22. juli er mye diskutert, er det ingen forskere som tidligere har kartlagt omfanget av ulike type saker i mediene. Det unike er at forskerne startet kartleggingen i begynnelsen av 2011. De har dermed kunne sammenligne mediedekningen før og etter terroren.

Før 22. juli var det i snitt ti saker relatert til innvandring eller innvandrere hver dag, etter terroren var det sju saker.

Innholdet i sakene endret seg også. Det ble mindre innvandringspolitikk, kritiske blikk på religion og kultur, fokus på kriminalitet blant innvandrere og mulige velferdsproblemer, som at mange innvandrere er på trygd.

Audun Beyer er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. (Foto: Privat)
Audun Beyer er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. (Foto: Privat)

– Dette var kanskje temaer som man tenkte kunne bidra til dårlig omtale av innvandrere. Veldig få ville mene noe kritisk om innvandring i offentligheten etter 22. juli, nettopp fordi terroristen var mot innvandring. I stedet ble det diskusjoner om blant annet nasjonal identitet og en debatt om hvordan man skulle debattere, sier Beyer.

Han understreker at forskerne ikke har undersøkt hvorfor temaene endret seg.

Studien teller antall artikler og ser på typer temaer i artiklene, men ikke på hvorfor journalister, redaktører og debattanter har valgt som de gjorde.

– Endringen kan også skyldes at man brukte mye ressurser på 22. juli-dekningen, og rett og slett ikke hadde kapasitet til å fortsette å skrive like mye om innvandringspolitikk, sier Beyer.

– Det kom naturlig nok langt flere artikler og TV-innslag om terrorisme og voldelig ekstremisme etter terrorangrepet. Da var det kanskje verken nok spalteplass eller journalister til å ta for seg innvandringspolitikk. Samtidig tror jeg at endringen skyldes at dette temaet ble mer kontroversielt.

Han viser til at studien fastslår at Fremskrittspartiet oftere kom med innvandringskritiske utspill før 22. juli, mens de etter 22. juli oftere måtte forsvare sine synspunkter. Det kan si noe om hva som var greit å mene i mediene høsten 2011.

En undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring som Statistisk sentralbyrå gjorde i 2011 viste at folk uttrykte at de var mer positive etter 22. juli. Beyer mener det er naturlig at mediene speilet disse holdningsendringene.

Færre vanlige folk

Forskerne har også sett på hvem som uttalte seg i mediene. Kontroversielle stemmer som tidligere hadde eksistert utenfor mediene, som innvandringskritiske bloggere, ble tatt inn i offentligheten. Men i perioden etter 22. juli ble ikke deres synspunkter ansett som legitime, de måtte forsvare seg og ta avstand fra terroristen Breivik.

Folk flest forsvant i større grad fra mediebildet. Det var flere eksperter og makthavere som uttalte seg. Saker der noen uttrykte en mening, for eksempel gjennom kommentarer, økte fra 37 til 47 prosent.

– Flere eksperter og flere meninger handler nok om et behov for å forklare en vanskelig og sjokkerende hendelse, sier Beyer.

Tross mantraet om mer åpenhet og mer demokrati, samt et fokus på inkludering, ble det færre med innvandrerbakgrunn i mediene etter 22. juli enn før.

– Det skyldes nok at de ofte uttaler seg om egne opplevelser som nettopp minoriteter. De er sjelden ekspertkilder. Når det ble færre vanlige folk i mediene, ble det også færre med innvandrerbakgrunn. Det sier jo sitt om hvilken rolle mediene gir til etniske minoriteter, sier Beyer.

Referanse:

Figenschou, T. U. og Beyer, A.: The Limits of the Debate: How the Oslo Terror Shook the Norwegian Immigration Debate. Paper presentert på konferansen Democratic Crisis and Innovation ved Universitetet i Oslo 8. januar 2014 og seminaret Nettdebatten etter 22. juli 10. januar 2014 på Litteraturhuset i Oslo.