Annonse

Slik seerne ser tv-serier

Inger-Lise Kalviknes Bore og Ingvil Hellstrand forsker på henholdsvis humor og kjønnsfremstilling i tv-serier. Kan vi lære noe av serier som Nissene på låven og The Office?

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Forskere har sett nærmere på hva vi kan lære av smått legendariske Asbjørn Brekke (Espen Eckbo) og blant annet Synne (Siw Anita Andersen) fra Nissene på låven. Bilde gjengitt med tillatelse fra Seefood Productions og TVNorge."

Inger-Lise Kalviknes Bore er doktorgradsstipendiat ved Cardiff University i Storbritannia. Hun studerer tv-serier og humor.

Forskeren fra Stavanger undersøker nemlig hvordan tv-seere tolker en rekke humoristiske serier, og om der er forskjeller mellom hvordan ulike kjønn og nasjonaliteter oppfatter disse.

- Vanligvis fokuserer forskere mest på selve tv-seriene og intensjonen til skaperne av disse, men jeg er mer opptatt av seerne og hvordan de oppfatter seriene, sier Bore.

Hun tok for seg de norske tv-seriene Nissene på låven og Melonas, og britiske The Office (Kontoret) og Smack the Pony (Sus i serken). Deretter undersøkte hun britiske og norske tv-seeres reaksjoner på disse seriene.

Menn mest moro

- Historisk sett har humor vært forbundet hovedsakelig med menn, fordi kvinner skal være søte og snille, sier Bore.

"Inger Lise Kalviknes Bore"

- Vitsing passer ikke inn i dette idealet.

Hun fant en klar sammenheng mellom kjønn og humor i sine undersøkelser.

- De fleste deltakerne mente av hvis tv-serien handlet om kvinner, så var den mest relevant for kvinner, mens få seere mente at hvis serien dreide seg om menn, så ekskluderte det kvinnelige seere, sier Bore.

Dette synet hadde både de kvinnelige og de mannlige seerne, uansett nasjonalitet.

Når seerne diskuterte seriene de hadde sett, hadde de også en tendens til å fokusere på de mannlige rollene. Det var de som ble assosiert med humoren og vitsene. Gruppene tolket kvinnene som de normale eller seriøse rollefigurene.

- Enkelte seere sa også rett ut at de ikke syntes kvinnelige komikere var morsomme, sier Bore.

Det var en liten minoritet blant seerne som sa dette, men denne gruppen inkluderte både kvinner og menn.

Humor er internasjonalt

Ellers var det overraskende få forskjeller mellom de norske og de britiske seerne. De lo ofte på de samme punktene i episodene som ble vist.

"Atle Antonsens skikkelse Bent fra Nissene på låven. Bilde gjengitt med tillatselse fra Seefood Productions og TVNorge."

The Office var mer populær blant de britiske seerne, men det skyldes antakeligvis seriens spesielle dokumentaraktige form. Flere britiske og norske seere antydet nemlig at det tar tid å vende seg til denne sjangerkombinasjonen.

Siden Nissene på låven gjør narr av norske juletradisjoner og norske stereotyper, mente de norske seerne at britiske seere ikke ville forstå humoren.

- Men de britiske seerne følte ikke at de gikk glipp av noe på grunn av nasjonale forskjeller, sier Bore.

- De lo av det de syntes var absurde situasjoner i serien.

Opptar folk

Det forskes både på film og tv-serier i Storbritannia, USA og andre land. Både kjønn, etnisitet og sosial tilhørighet undersøkes i forhold til disse formene for populærkultur. I Norge er dette ennå et smalt forskningsfelt.

- Kan vi lære noe av tv-serier?

- Det er mange som bruker mye tid hver uke på tv-serier, sier Bore.

- Jeg synes det er viktig å studere noe som folk er så opptatt av, for eksempel hvorfor vi liker de forskjellige seriene, hvordan vi tolker dem, og hvordan vi konstruerer oss selv i forhold til andre seere.

Bore mener at ulike sosiale grupper henter forskjellige ting hos tv-seriene. Hun håper derfor å kunne forske mer på tv-serier og ulike seere i fremtiden.

Kvinne, mann eller maskin?

Ingvil Hellstrand er daglig leder i Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger.

"Ingvil Hellstrand."

Hun forsker på kjønn og kroppsidentitet og hvordan dette fremstilles i science fiction. Spesielt har hun tatt for seg tv-serien Battlestar Galactica, som også vises på norske tv-kanaler.

I Battlestar Galactica kriger menneskene mot cyloner, maskiner som ser ut som mennesker og som har utviklet et slags følelsesliv. Cylonene ønsker seg menneskenes evne til å føle, og menneskene lengter etter cylonenes udødelighet.

- Kampen mellom menneske og maskin er en klassisk konflikt i science fiction, sier Hellstrand. I tv-serien maskerer maskinene seg som mennesker, noen som menn, andre som kvinner. Det gir nye og uventete dimensjoner.

Begrenset spillerom

- Jeg er interessert i hvordan robotene som skjuler seg som kvinner blir representert og hva dette betyr, sier Hellstrand.

I fremtidsssamfunnet i Battlestar Galactica er kvinner og menn likestilte og kan ta de samme yrkene. De har for eksempel en kvinnelig president og kvinnelige kamppiloter.

Likevel har de kvinnelige cylonene veldig femininiserte og ekstreme, nesten karikerte, kjønnsroller.

- De er enten forføreriske femme fataler med farlig, ukontrollert seksualitet, eller gravid, vordende mor som det blir tatt hensyn til, til og med av deres menneskelige fiender, sier Hellstrand.

Når maskiner representeres som kvinner, har de ofte et begrenset spillerom som baserer seg på tradisjonelle fremstillinger av kvinnerollen.

Dobbelt så annerledes

Det samme skjer ikke med maskinene som representeres som menn. De forholder seg omtrent ikke til det tradisjonelt mannlige i det hele tatt og blir nesten kjønnsløse.

- I tillegg blir kvinnemaskinene den andre i dobbel forstand, siden de er både maskiner og kvinner, sier Hellstrand.

Den andre er det subjektet ikke kan identifisere seg med og som oppfattes som annerledes og farlig. Dette gjør de kvinnelige maskinene dobbelt så truende, spesielt cylonen som blir gravid med en mann.

- Det blir nesten monstrøst, sier Hellstrand.

Den dobbelte annerledesheten slås sammen på bekostning av de kvinnelige rollenes handlingsrom, som er snever fra før av. For på film og i tv-serier har kvinneroller for det meste funksjon som hjelpeløst offer eller farlig forfører.

Frisatt fra kvinnerollen

- Kan vi lære noe av tv-serier?

- Ja det mener jeg, sier Hellstrand.

- Tv-serier er både populærkultur og massemedia som når ut til veldig mange. En tv-serie har muligheten til å lage fortellinger som enten overensstemmer med en vanlig og normativ forståelse av kjønn, eller bryter med denne.

Spesielt kan dette gjøres i imaginære fortellinger som science fiction. Der finner vi flere interessante fremstillinger av kvinner som er mer eller mindre frisatt fra de tradisjonelle kjønnsrollene.

Tv-serier og populærkultur speiler også samfunnet og tiden de er laget i.

- I Battlestar Galactica prøver robotene å være perfekte mennesker, men hva er egentlig det, sier Hellstrand

Hun håper å kunne forske mer på fremstillingen av kjønn og kropp i populærkultur og science fiction, samt koblingen mellom kroppsmodifikasjon og kjønnsroller.

Powered by Labrador CMS