Mannlig journalistikk?

Hva får redaksjoner til å plassere damer som mener at likestilling ødelegger samfunnet på forsidene av avisene? Kjønn i redaksjonen spiller inn, mener journalistikkforsker.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

- Mitt utgangspunkt er at selvfølgelig har kjønn betydning, men det er vanskelig å si sikkert om det har mer betydning enn alder, og sosial og geografisk bakgrunn, sier medieforsker Hege Lamark.

Det hun snakker om er hvilke faktorer som gjør at en journalist eller en redaksjon velger å gi spalteplass eller sendetid til noen saker og utspill, og lar andre ligge.

Lamark mener at mange kvinnelige journalister må tilpasse seg redaksjonene de kommer til, og dermed en tradisjonelt maskulin journalistisk tenkemåte. 

En debatt om likestilling har gått i mediene de siste månedene. Den ble blant annet utløst av religionshistoriker Hanne Nabintu Herlands utspill under et møte hos Kristelig folkeparti, og senere hennes utspill i ulike debatter.

Herland er en ung dame som mener at kvinner bør bruke kroppen i konfliktløsning med mannen sin. I tillegg var kjendisfrue Anna Anka på fredagsshowet Skavlan i går, med synspunktet om at kvinner skal tilfredsstille mannen når han måtte ønske det.

Hadde utspillene til disse damene fått like stor oppmerksomhet fra en tenkt redaksjon med bare kvinner?

Mer naturlig for menn?

Hege Lamark er førstelektor ved avdeling for journalistikk ved Universitetet i Bodø. Hun har bakgrunn som journalist både fra avis- og radioredakjsoner, og har også vært prosjektleder for journalistutdanninga i Bodø. Nå holder hun på med en undersøkelse om yrkeslivet til journalister utdannet nettopp herfra, fra1987 til 2008.

- Jeg har i mange år ved journalistikkutdanningen sett at kvinner har større motstand mot å fremstille verden enkelt, enn menn har, sier Lamark.

Hun mener at kvinner påvirkes av hvordan de sosialiseres inn i en redaksjon.

"Hege Lamark ved Høyskolen i Bodø. (Foto: HiB)"
"Hege Lamark ved Høyskolen i Bodø. (Foto: HiB)"

- Jeg tror det er mye sosialisering gjennom nyhetskriteriene en redaksjon har.

- Dette er vanskelig å belegge, men for meg virker det som nyhetskriteriene i sin enkleste form, altså at man velger å skrive det forenklede og litt tilspissede, faller litt lettere for menn.

- Menn må kanskje i mindre grad endre sin vanlige mannemåte å se verden på for å bli gode nyhetsjournalister, enn kvinner må, resonnerer Lamark.

Tilpasset seg mennene

Førsteamanuensis Jan Fredrik Hovden og stipendiat Gunn Bjørnsen, begge ved avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, har gjennom prosjektet Hovdabrekka forsøkt å kartlegge journalistikkstudenter – blant annet hva deres holdninger er, og hvordan de vurderer nyheter.

Undersøkelsen har etter hvert blitt et nordisk prosjekt ved 18 journalistutdannelser.
Hege Lamark mener noen av funnene kan si noe om forholdet og forskjellen mellom de kvinnelige og mannlige journalistikkstudentene.

- De spurte blant annet både ferske og uteksaminerte journaliststudenter om å gi nyhetsvurderinger, og peke på hvilke saker de ville ha slått opp som viktigst og mindre viktig.

- Her fant de kjønnsforskjeller mellom de nye studentene, men ved studiets slutt var det ingen forskjell på kvinner og menn.

- Litt satt på spissen var det eneste som hadde skjedd at de kvinnelige journaliststudentene hadde inntatt det samme ståstedet som mennene, sier hun til forskning.no.

Lamark mener imidlertid det er viktig å ta med nyansene når man karakteriserer menn og kvinner. Mange menn føler seg støtt av den polariserte likestillingsdebatten, og uttalelser som den fra Nabintu Herland om at damene kan bruke sex for å få dem til glemme en krangel.

- Jeg tror at mange kvinner i mediebransjen fort kan bli enige om at det er en forskjell på kvinnelige og mannlige journalister. Men hvis man utdyper dette offentlig, kan man lett falle i den samme grøfta som de man kritiserer - altså at man forenkler og framstiller kvinner og menn som stereotyper.

- Savner forskning på kjønnspørsmål

- Det er lett å tenke at det typisk er menn som vil synes at utspill som disse er friske, spreke og annerledes. Man forventer kanskje at menn skal være slik. Men det er viktig å huske på at det finnes reaksjonære kvinner, og mange menn som er for det feministiske prosjektet.

"Kristin Skara Orgeret. (Foto: Universitetet i Oslo)"
"Kristin Skara Orgeret. (Foto: Universitetet i Oslo)"

Det sier Kristin Skare Orgeret, som er førsteamanuensis på avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høyskolen i Oslo.

Hun savner mer fokus på spørsmålet om betydningen journalistens kjønn i norsk journalistikkforskning.

- Forskningen stopper gjerne ved tallene på hvor mange kvinner det er i redaksjonene, og hvor mange kvinnelige kilder som blir brukt.

- Jeg ønsker meg mer forskning på om stoffet vi får ut, påvirkes av kjønnet på journalisten. Og i tilfelle hvordan det påvirkes av kjønn. Hva som ville skjedd i en redaksjon med bare menn, eller en mer bare kvinner. Finnes det en kvinnelig og en mannlig journalistikk? sier hun til forskning.no.

Når hun i andre sammenhenger har stilt spørsmålet til erfarne fagfolk, har svarene vært svært forskjellige.

- Journalister har vært veldig uenige om kjønn gjør noen forskjell i det journalistiske arbeidet.

- Her vil sannsynligvis en rekke faktorer spille inn. Sosialiseringsprosesser, institusjonelle forventninger, ledelsens holdninger, fagfelt og egen bakgrunn, sier Skare Orgeret til forskning.no.

Ser nyhetsverdien av antifeministene

Hege Lamark mener at utspillene til Nabintu Herland og Anka tilfredsstiller nesten alle kriteriene som skal til for å få oppmerksomhet hos mediene.

- Det eneste som mangler er vel høy kjendisfaktor. Sakene passer kjempegodt i nyhetssjablongen, og samtidig er de litt kvasikritiske; de har en tilsynelatende kritisk holdning til det som er gjeldende holdning i samfunnet.

- Det er jo dessuten svært interessante spørsmål og diskutere. Det man kan stille spørsmål ved, er om nyhetsjournalistene kunne beskrevet det på en annen måte, sier Lamark.

Kristin Skara Orgeret er enig, og forsvarer at stemmene kommer ut i media, slik at de kan skape diskusjon.

- Vi trenger stadig debatt om likestilling og om ulike forventninger til kjønn. Men man kan stille seg mer kritisk til fokuset på det sensasjonelle, hvis de skal brukes utelukkende til å selge mer, sier Orgerettil forskning.no.

Kilder:

Hovdabrekkaprosjektet, nordisk forskningsgruppe ledet av Jan Fredrik Hovden ved Høgskulen i Volda.