Tre år gamle Alan Kurdi omkom da båten som skulle ta ham fra Tyrkia til Hellas kantret. Han ble et symbol på flyktningkrisen. (Foto: Nilufer Demir/AP)
Tre år gamle Alan Kurdi omkom da båten som skulle ta ham fra Tyrkia til Hellas kantret. Han ble et symbol på flyktningkrisen. (Foto: Nilufer Demir/AP)

Slik delte verden dette bildet

Bildet av den tre år gamle flyktningen Alan Kurdi skylt opp på en strand sendte sjokkbølger gjennom sosiale medier. Men folk i ulike land reagerte svært forskjellig i etterkant, viser nettsøkene deres om flyktningkrisen.

Publisert

Flyktningkrisen på sosiale medier

Forskere fra ulike fagfelt og land har analysert 2 843 000 innlegg fra sosiale medier, blogger og nyheter mellom 1. og 14. september 2015, i tida rundt dødsfallet til den syriske flyktningen Alan Kurdi.

Meldingene inneholder ord knyttet til flyktningkrisen eller Aylan Kurdi (fordi Alan ble kalt Aylan i mange meldinger). Mange delte også bilder av Kurdi.

99 prosent av meldingene er fra det sosiale nettstedet Twitter, samlet av selskapet Pulsar.

Forskerne har sett på omfanget av meldingene og hvordan de spredte seg, samt analysert ordene vi brukte og bildet av Alan Kurdi for å forsøke å forstå hvorfor vi reagerte så sterkt på bildet og hvordan det har påvirket samfunnet.

I tillegg viser tall fra søkemotoren Google hva folk i ulike land søkte etter på nett i tida etter at bildet ble publisert.

Det spredde seg raskt. På bare 12 timer dukket det hjerteskjærende bildet opp på 20 millioner skjermer verden over.

Han ble selve symbolet på flyktningkrisen, den vesle syriske gutten som ble funnet død i Tyrkia 2. september i år.

Men det store engasjementet som blusset opp blant folk tok ulike former i forskjellige land. Det viser analyser av Google-søkene deres i ukene etter.

Mens de i Tyskland var opptatt av hva de kunne gjøre for å hjelpe, ville amerikanerne vite hvorfor syrerne flykter til Europa. I Frankrike søkte folk etter informasjon om flyktninger fra Somalia og hva flyktningkrisen betyr for reisende.

Nettsøkene fra Ungarn speiler muligens et spent politisk klima under folkevandringene gjennom landet. Mange ville vite hvordan kristne bør svare på flyktningkrisen, hvor mye det koster for en flyktning å ta seg til Tyskland og om Budapest hadde blitt farlig.

– Ulike søk gir noen indikasjoner på folks bekymringer, holdninger, normer og ikke minst ulike innvandrings- og politiske strømninger i de ulike landene, spekulerer Lin Prøitz i en e-post til forskning.no.

Den norske medieforskeren har sammen med kolleger ved britiske Visual social media lab undersøkt nesten tre millioner meldinger på sosiale medier, hovedsakelig Twitter, etter at den lille flyktningen ble funnet på stranda.

Men delinger på Twitter forteller ikke alt. Forskerne har derfor fått tilgang til tallene fra Google, som har analysert millioner av nettsøk i tida rundt Alan Kurdis død.

53 000 meldinger i timen

Flere bilder sirkulerte de første timene. Washington Posts Beirut-sjef Liz Sly valgte å dele et nærbilde av den lille omkomne flyktningen. Meldingen hennes ble delt videre 7359 ganger. (Foto: skjermdump fra Twitter)
Flere bilder sirkulerte de første timene. Washington Posts Beirut-sjef Liz Sly valgte å dele et nærbilde av den lille omkomne flyktningen. Meldingen hennes ble delt videre 7359 ganger. (Foto: skjermdump fra Twitter)

Forskningsprosjektet pågår fortsatt, men de første funnene viser blant annet hvordan bildet av Alan Kurdi spredte seg og hvilke ord folk brukte i meldingene sine.

Det hele startet med en håndfull journalister som delte bildet på Twitter. Dagen etter ble nyheten nevnt i 53 000 meldinger i timen.

Den første timen var det tyrkiske brukere som tvitret om bildet, etter at tyrkisk presse hadde delt det. Deretter bidro organisasjoner og internasjonal presse til at det spredte seg videre.

Det fortsetter via Midtøsten. To timer etter at det først dukket opp på Twitter, deler Washington Post i Beirut bildet, og denne meldingen blir delt videre mer enn 7000 ganger. I løpet av en halvtime er bildet globalt.

Etter 48 timer gikk folk over fra å dele fotografiet av Alan til mer kunstneriske framstillinger av den vesle skikkelsen på stranda.

Da Washington Posts Beirut-sjef Liz Sly delte bildet av Alan Kurdi, skjøt delingene fart. (Foto: (Illustrasjon: Pulsar/Visual Social Media Lab))
Da Washington Posts Beirut-sjef Liz Sly delte bildet av Alan Kurdi, skjøt delingene fart. (Foto: (Illustrasjon: Pulsar/Visual Social Media Lab))

Vi deler mest på Twitter

Cecilie Staude ved Handelshøyskolen BI er ikke overrasket over at nettopp Twitter spilte en viktig rolle i spredningen av bildet.

Vi deler nemlig mye oftere innlegg på Twitter enn på Facebook, forteller høyskolelektoren som forsker på bruk av sosiale medier, særlig Facebook.

– Twitter er dessuten bygget på et løsere nettverk, noe som kan bidra til at innhold spres raskere og til flere ulike typer mennesker, sier hun til forskning.no.

Forskerne har ikke sett på spredningen av Alan Kurdi-bildet gjennom kanaler som Facebook. Delinger der kan også kan ha bidratt til engasjementet.

Staude tror uansett det var viktig at selve bildet ble delt, ikke bare lenker til nyhetssakene.

– Det var så sterkt at det var umulig ikke å bry seg.

Hun mener å se en utvikling der tidligere tekstbaserte Twitter blir stadig mer visuell. Flere deler bilder og korte videosnutter, tror hun, uten å ha forsket på dette. De sosiale mediene ser ut til å bli likere hverandre, forklarer hun.

– Visuell kommunikasjon har blitt viktigere, det ser vi på veksten i bildemedier som Snapchat og Instagram. De vokser mye raskere enn det Twitter gjør.

Skapte engasjement

Bildet av Alan Kurdi påvirket debatten i Norge, mener medieforsker Lin Prøitz. (Foto: privat)
Bildet av Alan Kurdi påvirket debatten i Norge, mener medieforsker Lin Prøitz. (Foto: privat)

Bildet av Alan Kurdi genererte et massivt sivilt engasjement verden over som – i hvert fall på kort sikt – endret den politiske debatten i Norge, ifølge Lin Prøitz.

Hun har bidratt med et kapittel om reaksjonene på flyktningkrisa gjennom Facebook-gruppa RefugeesWelcome to Norway.

Etter å ha blitt rystet over kontorer overfylt med flyktninger hos Politiets utlendingsenhet i Oslo i juli, opprettet en kvinne Facebook-gruppa. I august hadde gruppa 200 medlemmer.

Men etter at bildene av Alan Kurdi begynte å sirkulere, ble medlemmene snart nærmere 90 000.

Påvirket bildet det norske kommunevalget?

En så stor gruppe fikk innflytelse også politisk, mener Prøitz. Sammen med bildet av Alan Kurdi skapte gruppa oppmerksomhet om flyktningkrisen hos den norske befolkningen i innspurten av valgkampen.

I mediedebatter ble det vanskeligere å få gehør for innstramminger i innvandringspolitikken, og Fremskrittspartiet fikk langt mindre oppslutning i valget enn vanlig.

Det store sivile engasjementet utenfor de vanlige politiske kanalene er verdt å merke seg, mener Prøitz. Men hun påpeker selv at det må langt mer forskning til før vi kan svare på om ett bilde endret kommunevalget.

Fra «migrant» til «flyktning»

Bildet av Alan Kurdi forandret kanskje også synet vårt på hvem de er, de som risikerer livet i overfylte båter over Middelhavet.

I hvert fall ble «flyktninger» et mye vanligere ord på Twitter enn «migranter», fant forskerne.

Mens ordene var omtrent like mye brukt før september, nevnt i litt over fem millioner meldinger hver over ni måneder, snudde det helt etterpå. Fra 2. september ble ordet flyktninger tvitret dobbelt så ofte som migranter – i mer enn seks millioner meldinger mot knappe tre millioner.

Selv om mesteparten av meldingene ga støtte til flyktninger, var det noen unntak. I Canada, California og Australia inneholdt en del meldinger negative ord som «ISIS» og «smuglere». I Tyrkia ble det hevdet at Alan Kurdis far var en menneskesmugler.

Men forskerne har ikke helt oversikt over summen av budskapet på sosiale medier, for de har stort sett undersøkt tekster på engelsk.

Etter at bildet ble delt, endret ordbruken seg i Twitter-meldingene. "Flyktninger" skjøt i været på bekostning av "migranter". (Foto: (Illustrasjon: Pulsar/Visual Social Media Lab))
Etter at bildet ble delt, endret ordbruken seg i Twitter-meldingene. "Flyktninger" skjøt i været på bekostning av "migranter". (Foto: (Illustrasjon: Pulsar/Visual Social Media Lab))

Et ikon

Der journalistene ikke hadde lyktes i å få folk flest til å bry seg om en flyktningkrise som hadde pågått lenge, ble bildet av Alan Kurdi ikonisk.

Ingen sitter med svaret på hvorfor akkurat dette bildet berørte så sterkt. Prøitz tror et profesjonelt fotografi, journalister som spredde bildet og Twitters kapasitet som katalysator er viktige elementer.

De av forskerne som har gjort en bildeanalyse, løfter fram flere grunner. Kroppen på stranda er ikke synlig preget av død, gutten ser ut som om han sover. Han er gjenkjennelig for oss som et helt vanlig barn, og representerer dessuten en estetisert død som vi kjenner fra kristendommens bilder.

Bildemontasjene, der kroppen er løftet ut fra det opprinnelige bildet, gjør det til et stilisert bilde som kan brukes i ulike kontekster. Det gir det enda mer symbolsk kraft, mener de.

Men bildet av det forsømte barnet alene på stranda bruker samtidig krigsjournalistikkens grep for å vise mangel på beskyttelse og omsorg, noe som får oss til å kreve at de som har makt tar ansvar.

 

Referanse:

Farida Vis mfl: The iconic image on social media: A rapid research response to the death of Aylan Kurdi. Visual Social Media Lab, desember 2015.