Alle har kjent hvordan musikk av og til nærmest forlanger bevegelse. Ikke sjeldent skjer det mens man stanger i bilkøen på vei hjem fra jobben.

Plutselig strømmer yndlingslåta ut fra radioen. Før du vet ordet av det er hender og føtter i gang med sitt eget voldsomme danseshow, mens du strever med å holde gasspedalen i ro.

- Musikk er bevegelse. Det er vanskelig å lytte til musikk uten å få en kroppslig fornemmelse av de underliggende kvalitetene i lyden, sier Alexander Refsum Jensenius til Forskning.no.

31. januar forsvarer han en doktorgradsavhandling om musikk og bevegelse ved Universitetet i Oslo.

Glass som knuses

Bare det å si at man “lytter” til musikk er egentlig misvisende, i følge forskeren.

- Musikkopplevelsen er multimodial, det vil si at alle sansene involveres. Jeg kaller det derfor å “sanse” musikken, sier Alexander Refsum Jensenius.

Han forklarer at den sterke koblingen mellom musikk og bevegelse ligger dypt forankret i oss.

- Fra naturen er vi jo vant til at lyd og bevegelse henger sammen. Vi vil kunne forutse hvordan lyden av et glass som faller og knuses mot bakken høres ut før det skjer.

- Gjennom hele livet erfarer vi slike sterke koblinger mellom bevegelse og lyd, påpeker Refsum Jensenius.

Spilte luftgitar

I studien, som er gjennomført i forskningsgruppen Musical Gestures ved Institutt for musikkvitenskap, ble både profesjonelle musikere og folk helt uten musikalsk skolering invitert til å delta.

De ble blant annet bedt om å bevege seg på forskjellige måter til forskjellig musikk. De mer eller mindre smektende rytmene fremkalte alt fra fantasifull fridans til entusiastisk luftgitarspilling.

Kroppsbevegelsene til deltakerne ble nøye registrert ved hjelp bevegelsessensorer og videokameraer. Bare tanken vil få mange til å rødme.

- Men selv de som kalte seg selv for umusikalske viste en overraskende høy grad av musikalitet, forsikrer forskeren.

“Bevegelsesbilder”

Opptaksmaterialet ble brukt til å utvikle nye verktøy for å analysere musikalske bevegelser.

I doktorgradsavhandlingen beskrives blant annet “bevegelsesbilder” (motion images) og “bevegelseskurver” (motiongrams).

Bildene og kurvene gir en grafisk framstilling av hvordan hode, bein og armer beveger seg over tid i en dans, og gjør det mulig å sammenligne bevegelsene til forskjellige dansere.

Lydtegning

Deltakerne ble også bedt om å “tegne” sin musikkopplevelse med en digital penn. Forskeren, som også jobber med musikkteknologi ved Norges Musikkhøgskole, var mer opptatt av de underliggende kvalitetene, enn akkurat hvordan tegningen så ut.

- For eksempel ville vi finne ut om de tegnet tre enheter når det var tre forskjellige lyder, og om de tegnet en strek som gikk oppover når tonehøyden gikk oppover, forklarer han.

Funnene i den nye studien styrker hans teori om at vi “tenker” musikk og lyd som bevegelse.

Undertrykte bevegelser

Men hvis dette stemmer - hvorfor sitter tilhørerne til en klassisk konsert musestille?

- I vestlig kultur har kropp og kroppsbevegelse blitt sett på som noe man skulle forsøke å begrense så mye som mulig.

- Derfor sitter publikum nærmest og holder pusten til vestlig kunstmusikk. Selv musikerne er underlagt strenge bevegelsesregler, sier Alexander Refsum Jensenius.

Det mer kroppslig naturlige musikkuttrykket viser seg derimot innenfor genre som folkemusikk, jazz og populærmusikk.

- Kanskje blir det til og med litt for mye fokus på kropp og bevegelse i noen deler av populærmusikken, slik at den lydlige delen får mindre fokus, sier forskeren, som også har vært gjesteforsker ved McGill University i Canada og Berkeley-universitetet i California.

Musikktroll

Den andre sentrale delen i avhandlingen dreier seg bevegelse som skaper lyd, og ikke lyd som skaper bevegelse.

Refsum Jensenius har blant annet utviklet instrumenter han kaller “musikkballer”. Ved å riste, klemme og bøye på ballene skapes forskjellige lyder.

Forskeren har sågar opptrådt i Konserthuset i Oslo med et såkalt “musikktroll”, som er et større instrument satt sammen av flere musikkballer.

Hensikten har vært å forske på en teknologi som kan være på full fart inn i det kommersielle markedet.

Nye mp3-spillere

Doktoranden ved Universitetet i Oslo tror for eksempel at morgendagens mp3-spillere kommer til å åpne for “aktiv musikk”.

- I dag er mesteparten av musikken vi lytter til passiv, vi kan bare kontrollere av/på og volum. Aktive medieavspillere, derimot, vil for eksempel kunne tilpasse tempoet i musikken til løpstempoet når man er ute og jogger, sier Alexander Refsum Jensenius.

Han ser også for seg muligheten til å bestemme om en sang skal vare i for eksempel 3, 9 eller 17 minutter, om den skal gå i dur eller moll, og om den skal være for to instrumenter eller et fullt orkester.

Nintendo “Wii”

Nintendos spillmaskin “Wii”, der spillkontrollen fanger opp bevegelse, kan sees som et eksempel på den gryende kommersialiseringen av fagområdet.

- Dette er bare begynnelsen på en helt ny form for kommunikasjon mellom mennesker og teknologi. Utfordringen er å skape solide og intuitive koblinger mellom bevegelse og lyd, sier Refsum Jensenius.

Nytt forskningsfelt

Koblingen mellom musikk og bevegelse har vokst fram som et eget forskningsfelt i løpet av de siste 5-10 årene.

Alexander Refsum Jensenius har blant annet nytt godt av flere større EU-prosjekter på området. Betegnende for disse er at de har en svært tverrfaglig sammensetning, med deltagere fra musikk, psykologi, medisin og IKT.

- Når det er sagt, så regnes nok min forskning som relativt ukonvensjonell og radikal i musikkvitenskaplig sammenheng, sier han til Forskning.no