- Internett gjør journalister til filosofer

I fremtiden skriver folk nyhetene selv. Journalistens rolle blir å gjøre borgerne oppmerksomme på manipulering fra politikere og store bedrifter, mener forsker i journalistisk filosofi.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

År 2019: Det er natt. Truls er arkitekt, og han tegner på et prosjekt som skal forskjønne norsk skole. Han arbeider best når radioen er på.

På radioen forteller en journalist nyheten om at landets statsminister har avsatt milliarder av kroner til forskjønnelse av norske skoler. Truls undrer seg. Han kjenner budsjettet sitt og vet at det journalisten formidler er løgn. At det er manipulert med tallene.

Truls skrur på datamaskinen sin og går inn på journalistens blogg.

I den beskjeden han skriver, påpeker han kort og presist de løgnaktige opplysningene og henviser til steder på nettet som viser at han har rett. Da radioen en halv time senere igjen formidler nyheten, er den endret fordi Truls og andre borgere har gjort oppmerksom på manipulasjonen.

Framtidens journalist går bak opplysningene

Historien om arkitekten Truls er naturligvis oppdiktet. Men ifølge filosof Ejvind Hansen, som forsker i journalistisk filosofi ved Journalisthøjskolen i Danmark, vil den ligne framtidens virkelighet.

– Fremtidens journalist blir en slags filosof som går bak opplysningene og finner fram den kunnskapen som politikere og organisasjoner forsøker å gjemme. Ofte vil han få hjelp til det fra ikke-journalister som har spesialkunnskap, forteller Hansen.

– Det vil i fremtiden være enda flere opplysninger på internett. Vi kommer til å bli bombardert, og det er et problem med mindre journalistene trår til og navigerer i opplysningene.

Som ledd i forskningen sin holder Hansen et våkent øye med utviklingen innen internettjournalistikk og blogger.

Framtidens borgere skriver nyhetene

Utviklingen er i lang tid gått i retning av at borgere blander seg inn i innholdet i artikler på nettet ved å skrive innlegg under dem.

– Fortsetter den utviklingen, ender det med at borgerne ikke bare skriver innlegg under artiklene, men kan endre dem selv. Hele Wiki-teknologien, som vi kjenner fra Wikipedia, kan bli brukt på journalistikken, filosoferer Hansen.

På den måten blir ikke journalistenes historier endelige versjoner – men derimot førsteutkast.

– Som journalist skal man ikke bare være den som har hele overblikket fra starten av. Journalisten må til gjengjeld legge opp til at andre folk, som vet mer om saken enn ham selv, deltar, sier Hansen.

Han mener at en mann som Politiken.dk-bloggeren Peter Mogensen allerede nå foregriper fremtidens krav til journalistene.

– Mogensen ender alltid innleggene sine med å stille spørsmål til leserne. Altså: «Kjære lesere. Hva mener dere om …» På den måten bestemmer han en vinkel man skal diskutere ut fra, men han legger opp til at den endrer seg når leserne kaster seg inn.

Internett er et såkalt distributivt nettverk. Det vil si at det ikke er noe fast senter opplysningene går ut fra. Det betyr at alle i prinsippet kan bidra med opplysninger – også spindoktorer som vil manipulere med folk. (Illustrasjonsfoto: Arenamontanus (flickr) / CC BY-SA 2.0)
Internett er et såkalt distributivt nettverk. Det vil si at det ikke er noe fast senter opplysningene går ut fra. Det betyr at alle i prinsippet kan bidra med opplysninger – også spindoktorer som vil manipulere med folk. (Illustrasjonsfoto: Arenamontanus (flickr) / CC BY-SA 2.0)

Skjulte spindoktorer

I fremtiden kan leserne altså i langt høyere grad komme til orde. Men det kan paradoksalt nok bli en utfordring for demokratiet. For når alle kan påvirke nyhetene direkte, blir det også lettere for politikere, bedrifter og interesseorganisasjoner å plante historier som er til deres fordel.

På nettet er det nemlig lett å gjemme seg bak ulike profiler. Derfor er det vanskelig å vite hvem som i virkeligheten står bak et innlegg på en blogg eller under en artikkel. Vi vet ikke hvem som sjøsetter hvilke historier.

Den kvinnen som på nettet sier at hun er blitt syk av å drikke Pepsi Cola, kan i virkeligheten være en oppdiktet person skapt av en spindoktor fra Coca-cola.

Journalister må avsløre

På samme måte kan en intens debatt blant politikerne være skapt av dem selv som en avledningsmanøver, slik at fokus blir fjernet fra noe de helst ikke vil snakke om.

Det kan for eksempel tenkes at en debatt om «den tillatte lengden på kjæledyrs tånegler» i virkeligheten blir skapt fordi politikerne heller vil diskutere det enn at Danmark sender soldater i krig.

– Derfor må framtidens journalister trenes i å se at den dagsordenen politikere eller organisasjoner setter, forhindrer oss i å snakke om andre ting, sier Hansen.

Han mener at journalister i dag bruker mer tid på å skape mye informasjon, i stedet for å forholde seg kritisk til hvor opplysningene kommer fra. Han mener at journalistene ikke er gode nok til å hjelpe leserne med å gjennomskue mediedagsordenen.

– Det er viktig at journalisten bevarer en kritisk funksjon i samfunnet. Og i fremtiden vil den klassiske, dybdeborende journalistikken få vanskelige kår på grunn av nye mediestrukturer. Til gjengjeld bør journalisten søker sannheten bak mediedagsordenen – som en filosof, konstaterer Hansen.

– Journalisten må drive anti-spin og være guide i de mange opplysningene.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Ejvind Hansens profil på Journalisthøjskolens nettsted