I Norge viser en undersøkelse på at yngre er mer tilbøyelig til å dele falske nyheter enn eldre på sosiale medier. At det er så store forskjeller mellom unge og eldre her til lands, kan nok tyde på at hovedstrømsmediene i Norge fortsatt har et stort grep om majoritetsbefolkningen og da særlig den eldre del av befolkningen, mener forsker. (Foto: Shutterstock)
Hvem deler falske nyheter på nett?
Ungdom i USA ser ut til å være mer kildekritisk enn eldre, viser en ny studie. I Norge tyder en undersøkelse på at det er motsatt.
Til tross for at de lenge har vært stor interesse for fenomenet «fake news» i USA, har amerikanske samfunnsforskere visst lite om hvem som faktisk deler slike nyheter på nett.
Nå har forskere ved New York University og Princeton University publisert en studie om dette i tidsskriftet Science Advanced.
Undersøkelsen er gjort i tre perioder fra april til november i 2016, altså under den amerikanske presidentvalgkampen. Totalt 1300 deltakere sa seg da enige i å dele informasjon om det de delte på Facebook med forskerne.
Det var i denne perioden begrepet falske nyheter først dukket opp.
Facebook måtte ta grep etter presidentvalget i USA da det ble avslørt at de mest leste falske nyhetene fikk flere delinger, reaksjoner og kommentarer på Facebook i presidentvalgets siste tre måneder, enn nyheter fra etablerte medier som New York Times, Washington Post og CNN, skrev forskning.no om i 2017.
Få delte falske nyheter
Først og fremst er samfunnsforskerne overrasket over at det var forholdsvis få som delte falske nyheter på nett.
De fant ut at færre enn 9 prosent delte falske nyheter på Facebook under den amerikanske presidentvalgkampen i 2016.
For å identifisere hva som var falske nyheter fikk forskerne støtte fra redaktør Craig Silverman i BuzzFeedNews. Han var den som startet kartleggingen av hvordan rykter og desinformasjon ble spredd på sosiale medier under den amerikanske valgkampen.
Én gruppe skilte seg ut
Forskerne fant ikke noen sterke sammenhengen mellom kjønn, utdanning og inntekt og det å dele falske nyheter.
Men de fant ut at én variabel skiller seg ut: alder.
Mens det var 3 prosent i alderen 18–29 år som delte falske nyheter i denne perioden, gjaldt det 11 prosent av de over 65 år.
Men det var også stor forskjell mellom republikanere og demokrater. 18 prosent av republikanerne i utvalget delte lenker til falske nyhetssider, 4 prosent av demokratene gjorde det.
Forskerne advarer likevel mot å trekke for sterke konklusjoner av dette funnet. Det ble laget mange flere falske nyheter som var for Donald Trump enn for Hillary Clinton, minner de om.
Motsatt i Norge
I 2017 gjorde Medietilsynet en undersøkelse her i Norge som ligner litt på den amerikanske.
Her sier 10 prosent av de spurte at de flere ganger har delt nyheter som var funnet på.
Men norske menn og kvinner mellom 18 og 80 år skiller seg fra amerikanerne, kan denne undersøkelsen tyde på. I Norge sa 18 prosent av de mellom 18 og 22 år at de hadde delt slike nyheter på sosiale medier. Kun fem prosent over 56 år sa det samme.
Disse tallene er basert på en intervjuundersøkelse på web der folk blant annet har blitt spurt:
«Har du noen gang delt en nyhetsartikkel eller nyhetsinnslag på internett som du senere fikk vite at var funnet på?»
Undersøkelsen var tatt med et representativt utvalg på 1000 personer i alderen 18 til 80 år.
Hovedstrømsmedier har større grep på oss
Petter Bae Brandtzæg, medieforsker ved UiO og SINTEF, minner om at den amerikanske og norske undersøkelsen ikke er identiske.
Han forklarer den mulige forskjellen mellom Norge og USA i en epost til forskning.no:
At det er så store forskjeller mellom unge og eldre her til lands, kan nok tyde på at hovedstrømsmediene i Norge fortsatt har et stort grep om majoritetsbefolkningen og da særlig den eldre del av befolkningen.
I USA er det flere alternative nyhetskilder og mer fragmentert medielandskap, sier Brandtzæg.
– I tillegg kan det tyde på at norske unge deler mer nyheter på nettet og kanskje også mer ukritisk enn unge i USA.
Har utviklet verktøy
Brandtzæg har i forskningsprosjektet Reveal vært med å utvikle automatiske verktøy som skal hjelpe journalister til å raskt verifisere hvorvidt bilder, tekster og video i sosiale medier er troverdige kilder, skrev forskning.no om i 2017.
Forskerne har utviklet verktøyene for raskt å kunne avsløre kilder og manipulering av innhold i sosiale medier. For eksempel har de utviklet algoritmer som ved hjelp av maskinlæring er trent til å avsløre om bilder er manipulert, samt identifisere kilden til biter av tekst.
