Bare innrøm det.

Enten vil du elske å sette deg godt til rette i lenestolen og se på når unge, solbrune nordmenn drikker seg fulle, går til sengs med hverandre eller skjeller hverandre ut på den store eiendommen i Mexico.

Eller så vil du oppleve å bli litt fascinert eller frastøtt av å bruke et par minutter på TV3, mens to deltakere i badetøy legger planer for hvordan de skal få kastet ut en tredje deltaker av det mellomamerikanske paradiset og hjem til den norske vinterkulden.

I dag har den norske versjonen av reality-serien Paradise Hotel premiere på TV3.

Michaela Krigsager har undersøkt den danske versjonen av programmet. Dette er et typisk reality-program som får fram de store følelsene hos deltakerne, og som alle seere har et forhold til enten vi er fans eller bare har streifet innom konseptet på en kanalrundtur foran fjernsynet.

Det fyller godt opp i spaltene hos tabloidavisene og ukebladene. Og i vinterferien fulgte en kvart million dansker med da enda en sesong ble satt i gang. Det var rekord for det fem år gamle programmet.

Men hva er det programmet gjør? Hvorfor er det så fascinerende å se på?

Hjernene våre elsker Paradise Hotel

Krigsager, som er nybakt cand.mag., forsøker å svare. En del av forklaringen er at Paradise Hotel er bygget opp av fortellinger som er lette å kjenne igjen fra de eventyrene vi alle sammen er vokst opp med.

− Det er noe i hjernene våre, i vår kognitive struktur, som gjør at vi forteller og lytter til gode historier med en bestemt oppbygning, og den har Paradise Hotel, forteller Krigsager, som i fjor avsluttet studiene i visuell kultur på Københavns Universitet.

Krigsager lister opp at historien skal være kronologisk, at den skal utvikle seg, at det skal være konkurranser og noen som overtrer et forbud. Og etter med- og motgang skal hovedpersonen til slutt kunne vinne prinsen eller prinsessen og massevis av penger.

Treffer dypt

I oppgaven har Krigsager analysert alle de 56 episodene i forrige sesong av Paradise Hotel, og sammenlignet dem med elementer som den russiske formalisten Vladimir Propp har identifisert som typiske for eventyr.

Analysen avslører at en typisk episode av Paradise Hotel inneholder 14 av 31 klassiske eventyrelementer, noe som ifølge Michaela Krigsager er mange.

− Og fordi Paradise Hotel minner så mye om eventyr, kan folk nærmest ikke noe for at de ser på. Det er naturlig for oss å bli fascinert fordi programmet treffer noe som er plantet svært dypt i oss, mener hun.

Kampen om språket

Paradise Hotel er et lite eventyr i seg selv, men det er også en språklig kamp om å fortelle den beste historien, som det var i H.C. Andersens eventyr om Kloss-Hans, og om å vinne retten til bruken av ordene, fordi de er med på å avgjøre hvordan konkurransen utvikler seg for deltakerne.

Man kunne sammenligne det med Keiserens nye klær, hvor de fleste later som den nakne kongen har på seg flotte, nye klær.

− I Mexico kan ikke deltakerne gjøre noe annet enn å snakke sammen. Det gjelder å fortelle de beste historiene, både om seg selv og andre, og det har ikke noe så si om det stemmer eller ikke. Man kan si at den beste fortelleren vinner Paradise Hotel, sier Krigsager.

Ikke et ord om brikker

Krigsager bruker teorier om hvordan tale skaper handling (talehandling) og hvordan språket utvikler seg i det enkelte mennesket og i samspill med andre (biosemiotikk).

Teoriene er med på å utdype hvordan språket påvirker deltakerne og handlingene deres i Paradise Hotel.

− Vi smitter hverandre med språk. Man finner opp ord og uttrykk som sprer seg, akkurat som slang. I Paradise Hotel går det ikke særlig lang tid før du har 12 mennesker som snakker samme språk og snakker om å «spille spillet», som de alle sammen fokuserer på, forklarer Krigsager og legger til at det absolutt ikke bare er fornuftige ord og uttrykk som smitter.

− Det dreier seg også om talefeil og ord som ikke eksisterer. En deltaker snakker på et tidspunkt om «å ikke ha for mange prikker å flytte rundt med» og å være «en prikk i spillet». Det begynte de andre også å si, og plutselig var det bare det det het, forteller hun.

Se meg

Ifølge Krigsager elsker vi å følge med i ordkrigen, i historiene og i deltakernes intriger og diskusjoner fordi vi kan snakke med vennene våre om alle ordene og handlingene.

Samtidig speiler vi vårt eget liv i deltakernes, og det gjør Paradise Hotel til en suksess, sammen med et siste element, som Krigsager har inkludert i oppgaven sin etter å ha intervjuet vinnerparene av de to siste sesongene.

− Alle elsker synlighet. Deltakerne kan si, «hurra, jeg er på TV» hvor de kan se seg selv. Og seerne kan si både «skulle ønske det var meg» og «jeg er glad det ikke er meg». Synligheten gir symbolsk kapital som er med på å gi programmet en høy verdi, sier Krigsager.

Passer til virkeligheten

Det er langt fra tilfeldig at man kan finne likhetspunkter mellom eventyr og Paradise Hotel, forteller programredaktør i TV3, Steffen Bjergved. Michaela Krigsagers analyse avslører nemlig ganske nøyaktig hvordan innholdet i programmet er tenkt av ut produsentene, produksjonsselskapet Mastiff og TV3 selv.

− I Paradise Hotel har vi forskjellige tema hver uke, og da ser vi oss rundt og blir inspirert av eventyr og myter. Vi har blant annet brukt Den stygge andungen og et senatormord fordi nettopp myter og eventyr er noe seeren kjenner seg igjen i, enten bevisst eller ubevisst, forteller Bjergved.

Når det kreative teamet bak Paradise Hotel og andre programmer på TV3 skal legge rammene for en sending, bruker de blant annet sin kunnskap om aktantmodellen; et analyseverktøy laget av språkforskeren A.J. Greimas, som er inspirert av Vladimir Propp.

Aktantmodellen gir et overblikk over hvordan rollene som blant annet skurk og helt er fordelt, og sitter ifølge Steffen Bjergved i ryggraden på journalister og andre medieutdannede som legger planene for Paradise Hotel.

Drama og underholdning

Programredaktøren understreker at selskapene ikke velger ut deltakere til å fylle ut spesielle roller, fordi det er vanskelig å forutse hvordan de reagerer og utvikler seg foran kamera.

I stedet forsøker de å finne deltakere som skiller ut seg på hver sin måte. Det skal være persontyper som seerne kan gjenkjenne og forholde seg til, og som forhåpentligvis skaper spenning og utvikling når de møter hverandre i huset i Mexico.

− Det skal være litt motstand, noen følelser og noen valg som alle fortellinger og eventyr har, og det er noe vi sørger for at skjer for de som er med. Det har underholdningsverdi og skaper drama og følelser på godt og vondt. Det er det vi ser etter, forklarer Steffen Bjergved.

Michaela Krigsager har ut fra sin analyse laget en modell for hvordan Paradise Hotel utvikler seg. Den kan ifølge forfatteren selv godt brukes til andre reality-programmer, for eksempel Ungkaren, hvor deltakerne også kjemper om prinsen og prinsessen og en stor sum penger.

Lenke:

Paradise Hotel (TV3)

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard, og redigert av forskning.no.