Informasjonsstrømmen vi mottar gjennom mediene er enorm. Falske nyheter som ikke kan bekreftes av fakta, dukker opp en rekke steder. På sosiale medier hvor vi opptrer i flokk, reduseres årvåkenheten vår.

Slik spres falske nyheter

Forskere har kommet på sporet av hvorfor falske nyheter sprer seg så lett i sosiale medier.

28.9 2017 05:00

Får du være del av et fellesskap med andre, så stiller du deg mindre kritisk til ubekreftet informasjon.

Er du alene – er det mer sannsynlig at du etterspør fakta.

Dette så amerikanske forskere klart i en serie med åtte ulike eksperimenter hvor de ville studere det amerikanerne kaller fake news, altså falske nyheter.

Facebook og Twitter

Sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og YouTube er konstruert for å gi deg en opplevelse av felleskap med andre.

Disse mediene tar utgangspunkt i at vi mennesker er svært sosiale dyr. Vi trives best om vi får tilhøre en gruppe.

Slike grupper kan være alt fra familier til politiske bevegelser. Eller det kan være ekkokammere på sosiale medier.

Mindre kritiske i flokk

I ett av eksperimentene skulle deltagerne ta stilling til konstruerte nyheter presentert på simulerte nyhetsnettsider. Dette var nyheter om blant annet klima og innvandring.

Halvparten av deltagerne ble gitt inntrykk av at de var alene om å lese nyhetene.

Den andre halvparten fikk se brukernavnene til 102 andre personer som tilsynelatende var pålogget samtidig med dem, og som tilsynelatende leste om akkurat det samme som dem.

Eksperimentet viste at den første halvparten av deltagerne – de som leste alene – stilte klart flere kritiske spørsmål ved faktaene de ble presentert for, enn hva den siste halvparten gjorde.

Totalt viste de åtte ulike eksperimentene utført ved Columbia Business School i USA at deltagerne stilte i gjennomsnitt 35 prosent færre kritiske spørsmål ved opplysninger de ble presentert for, om de opplevde at de var del av et sosialt fellesskap på nettet.


Vi mennesker er sosiale dyr og føler oss tryggere når vi er medlemmer av en flokk. (Foto: Alexander Kirch / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvorfor denne gruppeadferden?

Forskerne så flere mulige forklaringer på hvorfor gruppeadferden vår skiller seg så tydelig fra aleneadferden vår.

  • En mulighet er at det krever mer å tenke hver for oss enn å tenke i fellesskap. Derfor liker vi å være «gratispassasjerer» når det kommer til tenking.
  • En annen mulighet er at sosiale normer presser oss til å være enige med andre.
  • En tredje mulighet er at vi føler oss tryggere når vi er medlemmer av en flokk. Denne tryggheten gjør oss mindre årvåkne, for eksempel når det dukker opp mistenkelige faktafeil i informasjon vi mottar via nettet.

Flokkadferd gjør oss ukritiske

Merk deg at forskerne bak denne studien ikke var særlig interessert i om eksperiment-deltagerne trodde på det de fikk høre. Forskerne var framfor alt opptatt av om deltagerne mente at informasjonen de fikk burde faktasjekkes, før de kunne stole på den.

Forskerne mener eksperimentene deres peker i retning av at det er den tredje hypotesen – flokkadferden vår – som er den viktigste forklaringen på hvorfor vi opptrer mindre kritisk om vi opplever fellesskap med andre.

Et sosialt medium hvor du er sammen med andre, fører nærmest instinktivt til at du blir mindre årvåken og ikke ser at noe kan være galt.

– Dyr kan ofte føle seg tryggere om de opptrer i flokk. Når vi stilles overfor informasjon på sosiale medier, resulterer den samme flokkadferden i at vi blir mindre interessert i å faktasjekke det vi leser, sier professor Gita Johar i en pressemelding fra Columbia Business School.

Problemet med falske nyheter

Falske nyheter er de siste årene blitt et globalt fenomen.

I USA har selskaper som Twitter og Facebook funnet spor av at Russland startet en storstilt produksjon av falske nyheter i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i fjor, ifølge avisa New York Times.

En analyse gjort av Buzzfeed fant at de 20 mest leste fake news-sakene under USAs siste presidentvalg skapte mer engasjement på Facebook, enn hva de 20 mest leste seriøse nyhetssakene om valget i seriøse amerikanske medier klarte å gjøre.

Også ved de siste valgene i land som Frankrike og Kenya er det mistanke om at noen sto bak omfattende produksjon av falske nyheter.

 

Referanse:

Youjung Jun m fl: «Perceived social presence reduces fact-checking», PNAS, april 2017. Artikkelen

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse