En kvinne ved et minnested for ofrene etter terrorangrepene i Paris 13. november 2015. De seks angrepene tok livet av til sammen 130 mennesker. (Foto: Christian Hartmann/Reuters/NTB scanpix)

Redde på sosiale medier etter Paris-terroren

Engstelige europeere tyr til sosiale medier når terroren rammer. Men nordmennene er blant de som skiller seg ut som mindre redde.

Det er kanskje ikke så rart at franskmenn var redde for terror etter at den rammet landet deres.

Men de som bruker sosiale medier mye i tida etter terroren, er reddere enn andre.

Dette gjelder ikke i like stor grad i Norge.

Det viser en internasjonal studie basert på spørreundersøkelser i fem land. Forskerne spurte om bruken av sosiale medier en måned etter terrorangrepene i Paris i 2015. Mellom 1000 og 2000 personer svarte i hvert land.

– I Spania, Frankrike og USA er det en klar sammenheng: De som bruker sosiale medier, er reddere. I Norge og Finland er det ikke slik, sier Bernard Enjolras til forskning.no.

Han er en av forskerne ved Institutt for samfunnsforskning som står bak studien.

Forskerne vet ikke om det var frykten som fikk folk til å søke til sosiale medier eller om det de møtte i sosiale medier gjorde dem reddere.

Enjolras tror det går begge veier.

– Det er flere andre studier som peker på at folk som er redde, søker informasjon for å prøve å dempe frykten. Samtidig kan de bli enda reddere av informasjon som virker skremmende, sier han.

– Tillit beskytter mot frykt

Nordmenn stoler mer på hverandre, og det kan gjøre dem mindre redde, mener Bernard Enjolras ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Isf)

Studien avslører heller ikke hvorfor nordmennene og finnene skiller seg ut, men Enjolras tror det skyldes flere forhold.

Norge og Finland er mindre utsatt for terror, særlig islamistisk terror som de andre landene har vært hardt rammet av.

– Dessuten har folk høyere tillit til både myndighetene og andre mennesker her.

Ifølge andre studier er nemlig de tillitsfulle mindre redde enn andre, uavhengig av bruken av sosiale medier.

Nordboere er altså mindre redde selv når de bruker sosiale medier i tida etter terrorangrep.

Den finske sosialpsykologen Atte Oksanen tror også at det kan skyldes nettopp tilliten.

– Tillit er en slags beskyttende faktor mot frykt, sier Oksanen til forskning.no.

Han er professor ved Universitetet i Tampere og en av de andre forskerne som har bidratt til studien.

Samhold i sosiale medier

Å bruke sosiale medier mye etter et terrorangrep ser også ut til å henge sammen med tillit til politikere og institusjoner som politi og domstol. I hvert fall var det slik i Frankrike.

Enjolras tror mediene bidro til at franskmennene fikk en følelse av samhold og mobilisering etter terroren. Samtidig kan forskerne heller ikke her si hva som kom først av tillit og mediebruk.

Men hvordan kan sosiale medier henge sammen med både tillit og frykt?

Det finnes det ikke noe enkelt svar på, men Enjolras tror at de som bruker sosiale medier, selv om de er reddere, også er mer engasjerte og føler en større tilhørighet til landet sitt. Derfor støtter de opp om institusjonene som representerer det. Mange delte for eksempel bilder av franske flagg i etterkant av Paris-terroren. Følelsen av fellesskap kan være sterk selv om man er redd.

På den annen side hadde TV den samme effekten på tilliten. Kanskje får seerne et inntrykk av at myndighetene håndterer situasjonen, spekulerer Enjolras.

Selv om forskerne ser en sammenheng mellom medier og økt tillit i Frankrike, betyr ikke det at tilliten er like høy som i for eksempel Norge.

Nordmenn bruker ikke sosiale medier til informasjon

Uavhengig av hvordan de bruker sosiale medier, er nordmenn mindre redde for terror enn innbyggerne i en del andre land, tyder andre studier på, ifølge Enjolras.

Men nordmennene bruker i liten grad sosiale medier ved terrorangrep, viser den nye studien.

Mens over 40 prosent av franskmennene, spanjolene og amerikanerne søkte til sosiale medier for å holde seg oppdatert og videreformidle informasjon, svarte bare 17–18 prosent i Norge og Finland dette.

Denne tendensen bekrefter en spørreundersøkelse som Epinion har utført for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Svært få av de 1000 nordmennene i denne undersøkelsen svarer at de i første omgang ville brukt sosiale medier for å få informasjon ved en krise.

De stoler heller på nettaviser, radio og TV. Men undersøkelsen sier ikke noe om hvor de først har fått vite at noe har skjedd. Det kan godt hende at de oppdager krisen på sosiale medier først og deretter søker mer informasjon i tradisjonelle medier.

Flere nordmenn ser netthat

Mer netthat i Norden kan være baksiden av en vid ytringsfrihet, tror den finske forskeren Atte Oksanen. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Finske Atte Oksanen og kollegene har også forsket på netthat, som en del av det større prosjektet Disruption, Social Capital and Resilience.

Her kommer Norge dårlig ut.

Nesten sju av ti nordmenn svarte i 2015 at de har sett hatefulle ytringer på nett de siste tre månedene, mot bare rundt fire av ti franskmenn og spanjoler. Finland ligger også ganske høyt.

Når det gjelder eget land, tror Oksanen at finnenes romslige ytringsfrihet har noe med saken å gjøre.

– Finner er ganske tolerante når det gjelder å ytre til og med ekstreme ideer. Og vi har veldig små sanksjoner for slike ytringer. Det sender et signal til folk om at hatprat ikke blir straffet, og at det er greit under ytringsfrihetsparaplyen.

Andre europeiske land har vært strengere, mener han. Der er oppfatningen at ytringsfriheten ikke skal brukes til å angripe folk.

Hatet endrer karakter

Netthat henger også sammen med frykt, fant forskerne.

Det økte etter Paris-terroren, og de som møter hatefulle ytringer, mener i større grad at samfunnet er preget av frykt – særlig når netthatet er knyttet til terror.

Men hvordan kan forskerne forklare at nordmenn og finner er mindre redde enn andre europeere, samtidig som de opplever mer netthat?

Dette henger ikke nødvendigvis sammen med terror, forklarer Enjolras.

– Mye av netthatet i Norge og Finland er knyttet til innvandringsdebatten. Noe av det som ligger bak, er følelser som frykt og sinne i befolkningen. Dette prøver politiske aktører å utnytte. Det er en farlig spiral. Derfor prøver vi å sette søkelyset på hva som kan utløse frykt og forebygge den.

– Vi så allerede før Paris-terroren at Finland hadde høyere nivåer av netthat enn for eksempel Tyskland, sier Oksanen og peker på en undersøkelse fra 2013 blant unge i Finland, Tyskland, Storbritannia og USA.

Netthatet har endret karakter de siste årene, mener Oksanen. Selv om de to undersøkelsene han viser til fra 2013 og 2015 ikke er helt sammenlignbare.

Nå handler hatet mer om etnisitet og religion enn før, da det oftere var rettet mot seksuell orientering eller fysisk framtoning. Offeret er ofte ungt, har minoritetsbakgrunn og bor alene i byen. Mens netthateren er en impulsiv mann, gjerne med psykiske problemer.

Kan hjelpe i krise

Vi må ikke glemme de mange positive sidene ved å bruke sosiale medier i en krisesituasjon, mener Mareile Kaufmann.

Postdoktoren i kriminologi ved Universitetet i Oslo har i en studie intervjuet unge voksne om hvordan de brukte sosiale medier i tida rundt terrorangrepene på Utøya og Oslo i 2011.

De unge forteller at sosiale medier var bra på flere måter – fra å kunne melde fra at de var trygge under selve angrepet til en måte å uttrykke sorg og støtte på i tida etter. Samtidig er det også en del negative effekter av bruken, som ryktespredning og at svært privat informasjon kan bli delt med mange.

– Utviklingen er både positiv og negativ på en gang, sa hun på et seminar ved Institutt for samfunnsforskning onsdag denne uka.

Referanser:

Bernard Enjolras, Shana Kushner Gadarian og Kari Steen-Johnsen: Social media use and fear levels after the Paris 2015 attacks. A comparative study. I boka: Transforming Intractable Conflicts: Restructuring and Reframing av Catherine Gerard, Louis Kriesberg og Galia Golan, 2018. Ikke publisert ennå.

Atte Oksanen mfl: Perceived societal fear and cyberhate after the November 2015 Paris Terrorist Attacks. Terrorism and Political Violence, 2018. Doi: 10.1080/09546553.2018.1442329. Ikke publisert ennå.

Powered by Labrador CMS