Danske politikere snakker uengasjert og nøytralt om EU. Det kan være en av årsakene til at EU-stoffet er underprioritert i media.

Det kan bidra til at interessen for EU er så lav at prosjektet virker udemokratisk og elitistisk. Historien om EU blir sjelden fortalt, og begeistringen eller indignasjonen er nærmest ikke-eksisterende i den politiske debatten.

Det er konklusjonen i ny oppgave fra Syddansk Universitet.

– Man pleier å si at den begrensede EU-dekningen er medienes skyld, men politikere har også et ansvar for å diskutere EU-saker på interessant måte og gjøre det engasjerende. Det ansvaret kan vi se at politikerne svikter, sier Marie Hauberg Pedersen.

Politikere mangler lidenskap

Pedersen konkluderer på bakgrunn av den analysen som hun har foretatt med sammen Marie Groth Andersen i oppgaven Debat i gråtoner. EU i danske medier – med politikernes ord.

De to har gjennomgått hele 1879 artikler om EU, alle fra 2009. Artiklene er sammenlignet med de sakene EU i sin beretning omtaler som vesentlige; om lag en tredjedel av sakene når aldri fram til danske medier.

I analysen ser de på hva som karakteriserer de sakene som når danske medier, og hvordan politikerne forholder seg til EU.

Journalistene henvender seg stort sett til politikere i Danmark – ikke danske EU-parlamentarikere.

– Disse politikerne framstår som om de ikke er så engasjerte i EU. De argumenterer ut fra vesentlighet og fornuft og holder følelser og skarpe holdninger unna. Hvis det var lidenskap i politikernes uttalelser, ville folk forholde seg mer til EU, sier Marie Hauberg Pedersen.

EU-politikk gir ingen stemmer

Førsteamanuensis i journalistikk ved Roskilde Universitet (RUC), Mark Ørsten, arbeider med danske mediers dekning av EU. Han har nettopp analysert dekningen under den danske formannskapsperioden, og han er enig i analysen.

Ørsten mener mangelen på engasjement dels skyldes at de største partiene er enige i EU-politikken og dels at EU er en tapersak.

– Politikerne har en interesse i å holde EU ute av debatten, for det er ikke noe man vinner velgere på. For eksempel holdt justisminister Morten Bødskov møter om flyktningpresset mot EUs yttergrenser under formannskapet.

– Det er en viktig problemstilling, særlig når det gjelder situasjonen i Hellas, Spania og Malta, med store mengder flyktninger som lever under horrible forhold. Men problematikken er hold ute fra mediene, noe som ble betegnet som en suksess, for det er ingen stemmer i å debattere EU og flyktninger, sier Ørsten.

Forholder seg bare til enkeltsaker

Når politikerne verken er indignerte, begeistrede, sinte eller engasjerte, og ikke presenterer EU gjennom fortellinger, drama og perspektiv, er det ikke underlig at både medier og velgere oppfatter det som kjedelig og fjernt.

Det skyldes også at verken medier eller politikere, ifølge oppgaven, forteller den store historien om EU. I stedet forholder begge parter seg som regel bare til den enkelte konkrete saken.

Forfatterne har flere eksempler på den såkalte «episodiske innrammingen», hvor saken, episoden, står alene. For eksempel skriver Connie Hedegaard i et svar på kritikk omkring Danmarks klimastrategi:

«Lever ikke Danmark opp til klimamålene sine fra Kyoto? Jo, det gjør vi, og vi har en solid plan for hvordan vi når det som også er godkjent av EU-kommisjonen.»

Og i et annet eksempel skriver Per Stig Møller i en kommentar til EUs manglende oppfyllelse av målet om å sende 400 politifolk til Afghanistan:

«Det går jo ikke. Det var enighet om at man skal oppfylle løftene. Vi skal opp på 400.»

Ingen av utsagnene berører fortellingen om EUs funksjon i en globalisert verden, selv om det er opplagt å sette både klima og EUs internasjonale engasjement inn i en slik kontekst.

– I begge tilfeller forholder politikerne seg stringent til saken uten å løfte det opp til et høyere abstraksjonsnivå, hvor den større sammenhengen er tydelig, sier Pedersen.

Dansk Folkeparti skaper debatt

Et moteksempel finner man når Morten Messerschmidt (Dansk Folkeparti) krever at man velger danske EU-kommissærer ut fra nye premisser:

«Partiboken har alltid spilt en større rolle enn de faglige kvalifikasjonene (…) Det er 20 år siden fallet til Murens, yrkesforbudets og de grå DDR-embetsmennenes maktvelde, og vi kunne feire frihetens og demokratiets seier ved å la den faglige kompetansen være avgjørende», skriver han.

– Her får Messerschmidt trukket opp en skarp kontrast. Han får hevet diskusjonen opp på et nivå hvor det handler om demokratiets tilstand. Det er tydelig for borgerne hva han står for – enten de er enige eller ikke – og det er positivt for å skape en kvalifisert debatt, sier Pedersen.

Løsrevne saker

Eksemplene viser styrken og svakheten ved henholdsvis episodisk innramming og tematisk innramming.

Den episodiske innrammingen er saksnær, stringent og konkret. Den knytter en vidtfavnende og kompleks politisk institusjon som EU til et konkret problem eller en spesifikk sak. Men det risikerer også å bli fragmentert og sneversynt.

Politikerne forholder seg nøytralt og episodisk i halvparten av samtlige artikler og debattinnlegg.

– EU kan dermed komme til å framstå som en institusjon som den ene dagen beskjeftiger seg med innholdet av skadelig plast i tåteflasker og neste dag med sikkerhetspolitiske spørsmål i Midtøsten, uten at det etableres noen sammenheng mellom sakene, sier Pedersen.

Bedre enn i andre land

Paradoksalt nok framhever internasjonal forskning den danske EU-dekningen som blant de beste, og valgdeltakelsen til EU-parlamentsvalg er i Danmark blant de høyeste i EU. Så selv om den danske debatten er uengasjert, er den verre andre steder.

Den generelle dekningen av EU-stoff kan kanskje bidra til at 32 prosent av EUs befolkning er mot EU, og at mindre enn halvparten interesserer seg for EU.

– Dekningen er bedre i Danmark enn i andre land. Jeg har undersøkt dekningen av EU i en nyhetsuke i Skandinavia, og man kan daglig finne mer EU-stoff i en enkelt dansk avis enn i alle de andre landenes aviser til sammen. Man kan si at vi vinner en kamp som ingen andre stiller opp i, sier Mark Ørsten.

Referanse:

Marie Hauberg Pedersen og Marie Groth Andersen, Debat i gråtoner, Syddansk universitet, 2012 (pdf)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.