Vanligvis deltar over 6000 publikummere i allsang med orkester og kor fra BBC i den berømte konserten Last Night of the Proms. I år uteblir publikum på grunn av korona. I tillegg er to av de mest kjente sangene gjenstand for debatt.(Foto: Akira Suemori/ NTB scanpix)
BBC er under press i kampen om Storbritannias fortid og verdier
PODCAST: BBC står midt i en kulturkrig, forsterket av imperieskam og saftig strid om nasjonale verdier. Har verdens eldste kringkaster mistet kontakten med det gamle Storbritannia?
ØivindBratbergførstelektor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
- Særlig de senere år har BBC for alvor kjent hvordan det er å være under angrep av dem som skal passe på at finansieringen er i orden, nemlig en regjering og myndighetene, sier Espen Aas, mangeårig NRK-journalist og tidligere London-korrespondent.
Møt Espen Aas i podkasten Pod Britannia, der han snakker om utfordringene BBC nå står overfor.
1. september overtok Tim Davie sjefsansvaret for BBC. Han har havnet midt i en verdikamp som BBC har blitt kastet inn i og som har gjort det nær umulig å ivareta oppdraget som uhildet informasjonsformidler.
Hvordan gi et balansert bilde av en politikk som er splittet mellom by og land, mellom ung og gammel, mellom høyt og lavt utdannet, slik som den giftige brexit-debatten var preget av? Og hva slags kulturarv er det egentlig rikskringkasteren skal dekke, om hva slags Storbritannia?
Strid om Rule Britannia
Det siste spørsmålet, om kulturarv og patriotisme, har preget nyhetsbildet gjennom sensommeren. Det har handlet om Last Night of the Proms, som går av stabelen lørdag 12. september. Den storslåtte konserten holdes i Royal Albert Hall og forener høykultur med noe enklere musikksmak i munter festivitas.
Årets utgave blir dessverre en folketom affære på grunn av koronaviruset. Men krangelen om konserten gjelder to patriotiske sanger som normalt er allsang-slagere, men som nå skulle fremføres uten vokal – etter sigende av respekt for de mer problematiske sidene ved Storbritannias imperiearv.
«Rule Britannia» og «Land of Hope and Glory» er nemlig ikke avstemt til en tid der institusjonell rasisme og hvite privilegier løftes frem til nærmere granskning. Men hvilke gamle kampsanger var skrevet for 2020?
Øivind Bratberg (th) snakker med Espen Aas om BBCs utfordringer i den nye episoden av Pod Britannia.(Foto: Selfie av Espen Aas)
Kritikken har vært voldsom mot BBCs plan, fra grasrot så vel som fra politisk hold, og den førte til noe som lignet en kuvending: Det blir fremføring med kor og tekst.
Politisk skyts
Blant partiene er det oftest de konservative som retter skytset mot BBC. For dem fremstår kringkasteren som enda en institusjon fanget av kulturliberale byfolk uten bakkekontakt. Den kritikken har ligget latent i det politiske ordskiftet i noen tiår allerede.
Kritikken har fått ny glød gjennom år med brexit-debatt der BBC til stadighet ble beskyldt for å løpe Remain-sidens ærend.
«Utfordringen vår er ikke å overbevise oss selv om vår egen relevans», sa Tim Davie til sine egne ansatte i sin åpningstale til dem denne uken. «Det er den enkle delen.»
Kringkastingssjefen ønsker seg «en radikal dreining av fokus i retning offentligheten vi skal tjene». Lydhørhet og upartiskhet skal gå hånd i hånd. Det gjenstår å se om det er en rolle BBC er i stand til å fylle i møte med lappeteppet av verdikonflikter som er Storbritannia av 2020.
I Pod Britannia snakker vi om temaer som er viktige for å forstå britisk politikk og kultur. Bak podcasten står nettstedet britiskpolitikk.no, som drives av journalist Trine Andersen, førstelektor ved UiA Erik Mustad og førstelektor ved UiO Øivind Bratberg. I podcastene tar vi opp et bredt spekter av temaer, fra dagsaktuell politikk og kultur til historiske hendelser og portretter. Du finner podcasten på Itunes - og Spotify - samt på vårt nettsted. Alle episoder ligger også ute på Acast.
