Bomullsposer belaster miljøet mer enn plastposer. Men det betyr ikke at plast er bra for miljøet.  (Foto: videnskab.dk)
Bomullsposer belaster miljøet mer enn plastposer. Men det betyr ikke at plast er bra for miljøet. (Foto: videnskab.dk)

Må bomullsposen brukes 7100 ganger for å være mer miljøvennlig enn plastposen?

Danske medier rapporterer at du må bruke en bomullspose over 7000 ganger før det blir mer miljøvennlig enn en plastpose.

Published

En stoffpose er først bedre for miljøet enn en plastpose når den har vært brukt hver dag i over 19 år, konkluderer en ny rapport fra den dansle Miljøstyrelsen, skrev flere danske medier nylig.

Men det er helt umulig å komme frem til et så presist tall, sier forskere som har lest rapporten.

– Det er problematisk å bruke et så eksakt tall. Beregningene bygger på en lang rekke antakelser og usikkerheter, sier Kristian Syberg, som er førsteamanuensis ved Roskilde Universitet og forsker på miljørisiko.

Resultatet ville ha vært annerledes med andre metoder og andre data, ifølge kritikken.

Anders Damgaard, som er seniorforsker ved DTU Environment og en av forskerne bak rapporten, står inne for de metodene som er brukt.

Men han innrømmer at andre metoder ville gitt et annet tall.

– Det er jo alltid slik i vitenskapen at man gjør en rekke valg. Det redegjør vi for i rapporten, sier Damgaard.

Plastposer belaster også miljøet

Først går vi gjennom kritikken: Det er problematisk å skrive at plastposer er et miljøvennlig valg, sier Kristian Syberg.

Det kan skape en feilaktig oppfatning av at plast ikke belaster miljøet, frykter han:

– Rapporten fra DTU kommer frem til at plastposer er det beste alternativet på markedet for tiden. Men det betyr jo ikke at plastposer ikke belaster miljøet, sier Syberg.

– Vi må arbeide for å bruke plast på en måte som gjør at det holder lenger og kan resirkuleres. Det er sløsing å kaste plastposer etter at de er brukt en eller to ganger. 

Livssyklusanalyser er ikke en eksakt vitenskap

I rapporten fra DTU har forskerne regnet seg frem til hvor miljøbelastende handleposer er. Det kalles en livssyklusvurdering.

– Livssyklusanalyser er ikke eksakt vitenskap. Det ligger alltid en masse usikkerhet bak, sier Kristian Syberg.

– Forskerne har utført et grundig arbeid, men det er masse data de ikke har hatt til rådighet. Derfor innfører de en rekke antakelser. Jo flere ting man modellerer, desto større blir usikkerheten i resultatet. 

Produksjon av bomull koster dyrt på miljøregnskapet. (Foto: wzlv / Shutterstock / NTB scanpix)
Produksjon av bomull koster dyrt på miljøregnskapet. (Foto: wzlv / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskerne har for eksempel ikke hatt opplysninger om hvor mye produksjonen av økologiske bomullsposer belaster miljøet.

– Derfor har de brukt tall for konvensjonell bomull, nevner Syberg.

Dermed kommer forskerne frem til at en økologisk bomullspose må brukes hele 20 000 ganger før den er mer miljøvennlig enn en typisk plastpose.

Forsker kritiserer metodevalget

Det er ingen tvil om at produksjon av bomull til stoffposer er veldig miljøbelastende.

Men Jannick Schmidt, som er førsteamanuensis ved Aalborg universitet og selv forsker i livssyklusvurderinger, er uenig i noen av de metodevalgene DTU-forskerne har truffet.

– Rapporten har en rekke problemer, sier han.

Gamle tall

Forskerne bak den nye rapporten kommer frem til at man må bruke en bomullspose hele 7100 ganger før den er et miljøvennlig alternativ til en plastpose.

Det høye tallet skyldes først og fremst at produksjon av bomull belaster ozonlaget.

– Når man dyrker og forarbeider bomull, fører det til utslipp av stoffer som bryter ned ozonlaget, sier Anders Damgaard.

Men beregningene er basert på tall fra en gammel database, ifølge Jannick Schmidt.

– Tallene stammer fra 1990-tallet, sier han.

KFK-gasser har blitt faset ut

Da databasene ble opprettet, var KFK-gasser fortsatt i bruk.

Man begynte å fase ut gassene i 1987 fordi det ble oppdaget at de skadet ozonlaget.

– Opplysningene om plast kommer fra en helt annen database, som inneholder nyere data og bare omfatter Europa. Men mye av plasten i Danmark stammer fra for eksempel Kina, sier han. – Derfor er ikke sammenligningen rettferdig.

Nyere data kunne ha gitt andre tall

Ozonlaget er i bedring etter at bruken av KFK-gasser ble faset ut, fremgår det av artikkelen Første sikre bevis: Nå heler ozonlaget. (Foto: studio23 / Shutterstock / NTB scanpix)
Ozonlaget er i bedring etter at bruken av KFK-gasser ble faset ut, fremgår det av artikkelen Første sikre bevis: Nå heler ozonlaget. (Foto: studio23 / Shutterstock / NTB scanpix)

Anders Damgaard fra DTU forsvarer rapporten.

– Det er fint å få frem at det er ting vi kunne ha gjort annerledes, sier han.

Damgaard er enig i at datagrunnlaget ikke er optimalt.

– Vi kunne ha hatt mer presise resultater for bomull med mer tid og bedre data, sier han.

Men poenget – at stoffposer må brukes tusenvis av ganger før de belaster miljøet mindre enn plastposer – står fast.

– Det er ingen tvil om at bomullsproduksjon er veldig ressurskrevende, sier Damgaard.

– Uansett hva slags materiale posen er laget av, er det best å bruke den så mange ganger som mulig, understreker han.

Rapporten peker ikke fremover

Damgaard er også enig i at det kan være problematisk når media fokuserer så ensidig på et tall.

Og han irriterer seg over at media har glemt alternativer som verken er plast eller bomull.

Kristian Syberg fra RUC går et skritt videre: Han undrer seg over at rapporten, som er bestilt av Miljøstyrelsen, i det hele tatt har blitt utarbeidet.

– Det er ikke en rapport som peker fremover. Den har ingen forslag for å fremme innovasjon, sier han.

– Vi må gjenbruke ressursene våre mye bedre. Det er en feil å konkludere med at vi bør bruke plastposer. 

Rapporten inkluderer for øvrig ikke miljøbelastningen som oppstår når plastposer blir kastet i naturen eller ender i havet som mikroplast. Forskerne har bare undersøkt konsekvensene av produksjon, bruk og transport.

Referanse:

Life Cycle Assessment of grocery carrier bags DTU, 2018.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.