Verden i en rute

Tegneserieruta kan gi innsikt, mener Scott McCloud, mannen bak Google-tegneserien som forklarer nettleseren Chrome.

Publisert

EuroVis 2011

EuroVis 2011 er den trettende årlige symposiet om visualisering, det vil si framstilling av sammenhenger i komplekse data med grafiske figurer.

Symposiet organiseres av European Association for Computer Graphics (Eurographics), og Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE).

Arrangør i år er Universitet i Bergen, der symposiet holdes fra 1. til 3. juni.

- Tegneserier er undervurdert og dårlig utnyttet. De kan ikke bare forenkle verden. I tegneserier skriver vi med bilder, vi skaper forståelse, sier McCloud.

Han er åpningstaler til konferansen EuroVis 2011 i Bergen. Her møtes eksperter på visualisering - kunsten å framstille komplekse sammenhenger som figurer.

Scott McCloud (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Scott McCloud (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Renessanse

- Populærvitenskap i tegneserier har kommet tilbake, sier McCloud til forskning.no.

På 1960-tallet fantes en tegneserie i Norge som het Illustrerte Klassikere. I kiosken kunne du få kjøpt hefter med titler som Odysséen av Homer og Universets mysterier.

- I USA het de Classics Illustrated. De siste par årene har vi sett hvordan denne typen serier har fått ny spredning, fortsetter McCloud.

Biografier

Side fra tegneserien Feynman av Jim Ottaviani (Bilde: Jim Ottaviani, Creative Commons, se lisens)
Side fra tegneserien Feynman av Jim Ottaviani (Bilde: Jim Ottaviani, Creative Commons, se lisens)

Han viser til tegneserien Logicomix. Den handler om det personlige dramaet og de ideologiske kampene rundt utviklingen av matematikk og filosofi på begynnelsen av 1900-tallet, i spenningsfeltet mellom logikeren Bertrand Russell og knuseren av logiske systemer, Kurt Gödel.

Logicomix er skrevet av den greske forfatteren Apostolos Doxiadis med hjelp av en informatikeren Christos Papadimitriou fra University of California, Berkeley.

Et annet eksempel er den kjernefysiske ingeniøren og tegneserieforfatteren Jim Ottaviani. Han har blant annet laget tegneseriebiografien om den fargerike fysikeren Richard Feynman, som var med på å utvikle atombomben.

Lynrask hånd

- Og så er det forsøk på å formidle naturvitenskap. Det er folk som simpelthen prøver å forklare for eksempel partikkelfysikk gjennom tegneserier, sier McCloud.

Han viser til nettstedet RSAnimate. De tar i bruk en særegen animasjonsteknikk, inspirert av tegneserier. Faglige foredrag av kjente forskere følges av en hånd som lynraskt skriver nøkkelord og risser tegninger som assosierer til lydsporet.

- Slike tegneseriemiljøer finnes. De er spredt, men de er i ferd med å bli så allmenne at jeg tror skoler er i ferd med å ta dem med i pensumlistene sine.

John Dope i krigen

Forside av Army Motors, med John Dope, tegnet av William "Will" Eisner (Bilde: U.S. Army)
Forside av Army Motors, med John Dope, tegnet av William "Will" Eisner (Bilde: U.S. Army)

Tradisjonen med forklarende tegneserier går tilbake til Annen verdenskrig. Tegneserieforfatteren William Eisner ble vervet i 1942, og ble trukket inn i arbeidet med stensilbladet Army Motors.

Her figurerte John Dope, en soldattype som fikk forklart hvordan han skulle fikse tekniske hverdagsproblemer i bilder og snakkebobler signert Eisner.

Laget tegneserie for Google

Og Scott McCloud har videreført denne tradisjonen videre inn i nettalderen. Da Google skulle lansere sin nettleser Chrome i 2008, ba de ham om å lage en tegneserie som kunne gjøre teknologien forståelig for media og allmenheten.

- Jeg brukte rundt fem måneder på jobben. Først gjorde jeg videointervjuer med ingeniørene bak Chrome. Så hadde jeg et par teknologiske tolker som hjalp meg med å forstå. Straks jeg hadde forståelsen, var det lett å visualisere, sier McCloud.

Med slike ressurser til rådighet, er det kanskje ikke rart at samarbeidet gikk smidig.

- Vi viste utkast til ingeniørene, og de reagerte på det de så. I starten var noen av dem redd for at vi skulle fordumme budskapet, men straks de fikk se resultatene, så skjønte de at dette var en rimelig seriøs presentasjon, forteller McCloud.

Fra tegneserien Chrome, av Scott McCloud (Bilde: Scott McCloud/Google, Creative Commons, se lisens)
Fra tegneserien Chrome, av Scott McCloud (Bilde: Scott McCloud/Google, Creative Commons, se lisens)

Tegneserienes Aristoteles

Men så har han kanskje også evnen til å forstå teknologi i blodet fra sin far, en brilliant, men blind ingeniør som arbeidet med navigasjonssystemer under den kalde krigen.

Som gutt hadde Scott McCloud mange nerdete interesser. Den lille mineralogen samlet steiner, mikrobiologen tittet på freakshowet i mikroskopet, eller gutten rettet blikket mot månen da de første mennesker rusket støvet i Stillhetens hav i 1969.

Da han var 14, fikk Scott øynene opp for tegneseriebøker, og fant ut at det var dette han ville ha som levebrød.

McCloud er blitt kalt tegneserienes Aristoteles. I 1993 utga han nemlig boka Understanding Comics. Den er et teoretisk verk om tegneserier, i tegneseriens form.

Oppfølgerne Reinventing Comics (2000) og Making Comics (2006) beskriver hvordan McCloud mener tegneserien vil utvikle seg videre, blant annet i møtet med datamaskinen.

Et vindu mot stripa

I det trykte tegneserieheftet må leseren flytte blikket i sikk-sakk fra linje til linje med bilderuter. Dataskjermen kan derimot være et vindu inn mot en sammenhengende stripe.

Stripen kan gå vannrett, loddrett, i sirkel hvis fortellingen biter seg selv i halen, i vinkel hvis historien har et brudd, eller til og med som grafisk parallelle handlinger.

I foredraget sitt viste McCloud også et eksempel på hvordan en 16-årig norsk tegneserieforfatter lekte med å hoppe ut av tegneserierutene.

- Det som skjer mellom rutene, er like viktig som det som skjer inne i rutene, sier han, og viser hvordan et bilde av et ekorn og en telefon gir oss følelsen av at ekornet venter på et innkommende anrop.

Hmm ... må jeg slippe nøtten for å ta røret? (Illustrasjonsfoto: Mariappan Jawaharlal, Creative Commons)
Hmm ... må jeg slippe nøtten for å ta røret? (Illustrasjonsfoto: Mariappan Jawaharlal, Creative Commons)

Lag på lag med nivåer

Tegneserierutene kan også zoome inn i hverandre. De kan være vinduer inn i lag på lag med undernivåer.

- Det har vært forsøk på dette. Jeg har sett spredte eksempler gjennom årene, forteller McCloud.

Han ser for seg hvordan en versjon av dette kan utnyttes i formidling av forskning, med en tegneserie ytterst.

- Da ville du ha en terrassestruktur hvor du ideelt sett har en visuell, lett forståelig framstilling på toppen, som hviler på fundamentet av den vitenskapelige artikkelen, som igjen hviler på rådata. Og alt kan nås gjennom den samme framstillingen. Det ville være spennende, sier McCloud.

Fri flyt av informasjon

Fra arbeidet med Google-tegneserien har han erfaring for at mange finner tegneserieframstillingen nyttig.

- Jeg har sett flere podcasting-videoer og kommentarer fra bloggere som følte at de behersket temaet etter å ha sett tegneserien, og var i stand til å forklare den videre til større grupper av lekfolk.

- På denne måten flyter informasjonen lettere nedstrøms, mener McCloud.

Form følger innhold

Han er opptatt av at form og innhold må følge hverandre. Spesielt kritisk er han til å bruke tegneserier som sukkerbiter for å søte kunnskapens bitre drikk.

- Form og innhold må ikke be om unnskyldning for hverandre. Dette er å forråde kunnskapen. Du må ha en tro på at den er interessant i seg selv, sier McCloud.

Han har stor tro på at tegneserier kan hjelpe folk å forstå vanskelige emner.

- Jeg tror vi bare har skrapt i overflaten av muligheter. Folk som lager opplysningsfilmer, eller utvikler visualiseringsteknikker, eller arbeider kreativt med bilder er i ferd med å bli oppmerksomme på hverandre.

- Konferanser som EuroVis er veldig nyttige. Noen ganger kan det å føre forskjellige folk sammen virkelig hjelpe, avslutter Scott McCloud, som snart er på vei mot neste foredrag - i Australia.

Lenker:

Google Chrome-instruksjonstegneserien

Scott McClouds nettsted

Foredrag av Scott McCloud på nettstedet TED

RSAnimate, nettsted

RSAnimate - The Empathic Civilisation, eksempel på foredrag med animert bildelegging

Jim Ottavianis nettsted (tegneserier om forskere)

Jim Ottavianis nettsted, med utdrag av ny tegneserie om Richard Feynman (pdf, boka kommer høsten 2011)

Logicomix - gresk tegneserie om Bertrand Russell - omtale i The Guardian

Logicomix - nettsted