En skuffet Scott (i midten bak) nådde fram til Sydpolen i 1912, bare for å oppdage at Roald Amundsen hadde vært der først. Bildet er framkalt fra et negativ som letemannskapet i 1913 fant sammen med de frosne kroppene til medlemmene av ekspedisjonen. (Foto: Mary Evans Picture)
Fra polarhelt til taper
Norske aviser har sluttet å omtale engelske Robert Scott som polarhelt og vitenskapsmann og redusert ham til en bifigur i dyrkingen av Roald Amundsen, hevder forskere.
Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen (tidligere Social-Demokraten/Arbeiderbladet) i periodene 1911-13 og 2011-12.
Forskerne har delt artiklene inn i tre kategorier:
Scotts person og/eller ekspedisjon er sakens hovedtema eller ett av hovedtemaene
Scotts person og/eller ekspedisjon vies en del oppmerksomhet
Scotts person og/eller ekspedisjon nevnes, men vies lite oppmerksomhet
I den siste perioden er det 63 artikler der Scotts navn dukker opp. I sju av artiklene er Scott hovedtema eller ett av hovedtemaene, i 18 av dem fikk han noe oppmerksomhet, i 40 ble han bare nevnt. Scott opptrer uten Amundsens i fire artikler.
Avisene fra den første perioden er ikke digitalt tilgjengelige, og forskerne har derfor tatt for seg artikler fra fire perioder: mars 1910, oktober-november 1910, mars 1912 og våren 1913.
Han er en av Norges største polarhelter, Roald Amundsen. Etter at han endelig nådde Sydpolen på ski i desember 1911, ble han hyllet av en hel nasjon.
Men i enhver historie om en vinner finnes det en taper.
I dette tilfellet er det engelske Robert F. Scott, en erfaren polfarer som ga viktige bidrag til vitenskapen.
Han hadde tenkt til å bli den første på Sydpolen. Slik gikk det ikke. Som kjent kom Amundsen ham i forkjøpet, og Scott og resten av ekspedisjonen døde på vei tilbake.
Norsk presse framstilte Amundsen som bedre enn Scott allerede den gangen. Men i dag er hans eneste funksjon i historien om polferdene å være en motsats til Amundsen, mener to medieforskere.
De har lest tre norske aviser fra 1911-1913 og 2011-2012 og sammenlignet dekningen.
«En ekte engelskmann»
I 2011 var det nemlig jubileum, og vi feiret Amundsen igjen.
«Både for hundre år siden og i dag kan Amundsen og Scotts sørpolframstøt lese som lilleputtnasjonen Norges triumf over det britiske imperium», skriver forskerne.
Likevel var mediene på den tida mer nyanserte i sin omtale, mener de. Selv om tonen var til tider overbærende etter tapet, framhevet de også Scotts bragder.
Slik ble han beskrevet før han la av sted:
«Kaptein Scott er en Type paa en egte Engelskmand. Hans Ansig røber en Energi og en Vilje, som kan sætte alt ind paa at naa et Maal. Og i hans Øine er der et Blikk, som røber den koldblodigt, raadsnare Mand, som ikke indlader sig paa dumdristige Ting, men som med kold og klog Beregning er i stand til at udføre, hva han vil.» (Aftenposten, 1.4.1910)
En flat karakter
Hundre år seinere var Scott blitt en «flat» karakter, uten nyanser eller et variert virke. Alt vi får vite, er at han var Amundsens duellant.
Dagsavisen gjengir daværende statsminister Jens Stoltenbergs besøk under jubileet i 2011:
«Men han hedret også Robert Scott, mannen som tapte kappløpet og som døde på veien tilbake fra polen. Scott og hans menn vil alltid bli husket for sitt mot og sin besluttsomhet for å nå klodens mest ugjestmilde sted».
Når statsministeren snakker om polarforskning, nevner han ikke Scott.
Det blir framstilt som at det eneste Scott drev med på Sydpolen var å forsøke å komme først til polpunktet.
I virkeligheten var ekspedisjonen også et forskningstokt. Scott og hans menn samlet inn prøver som skulle brukes i vitenskapens tjeneste. I motsetning til Amundsen anså Scott det som et viktig mål for turen. Slikt kunne nordmenn på begynnelsen av 1900-tallet lese om i avisene.
Britenes sorg
Dette var riktignok før de fleste visste at det var noen konkurranse mellom Scott og Amundsen. Først da Amundsen bråsnudde på vei mot Nordpolen i 1910 ble det kjent at han tok opp kampen med Scott.
Britenes synspunkter fikk spalteplass. De diskuterte blant annet om det var usportslig av Amundsen å kaste seg inn i kampen. Det at norske aviser skjelte til britiske, viser at de trykket flere fortellinger om begivenhetene, mener de to medieforskerne.
Da det ble kjent at Amundsen hadde kommet først til polpunktet, gikk omtalen over til en blanding av skadefryd og respekt.
Sammen med sine fire ledsagere Olav Bjaaland, Helmer Hansen, Sverre Hassel og Oscar Wisting når Roald Amundsen (39) som førstemann på Sydpolen - foran engelskmannen Robert Scott og hans ekspedisjon. (Foto: NTB scanpix)
Aftenposten refererer i februar 1913 en i mannskapet fra polarskipet Fram: «Scott kommer til polen, blev der sagt, men der skal ske undere hvis han kommer vel hjem igjen. Denne profeti er nu desværre i en altfor sørgelig grad blevet bekræftet».
Selv om avisene til tider var nedlatende, var de også ærbødige overfor en verdig motstander som hadde lidd et stort tap.
«Kommandør Scotts og hans fire ledsageres tragiske skjæbne vil overalt i verden – og ikke mindst her i Norge – vække den dybeste medfølelse og beklagelse. Ingen Sydpolexpedition har været bedre udrustet end Scotts (…) Deres navne vil blive nævnt i historien blant videnskabens martyrer», skrev Aftenposten.
Den største helten
Men viser ikke også beskrivelsene av Scotts storhet hvor mye større Amundsen er som klarte å slå ham?
Annonse
Joda, innrømmer forskerne, men de mener han likevel er noe mer enn en motsats til Amundsen, slik han er blitt redusert til i 2011.
Forskerne har ikke gjort noen klart avgrenset opptelling av type artikler. De forsøker å få overblikk over hvor mye oppmerksomhet Scott og ekspedisjonen hans vies, og fortolke hvordan han blir omtalt.
Andre medier har riktignok også i 2012 løftet fram vitenskapsmannen Scott, slik bladet Illustrert Vitenskap gjorde.
Men i de tre dagsavisene har Scott med tida altså fått mindre rom til å vise seg fra flere sider. Det er ikke nødvendigvis et bevisst valg av journalister og redaktører. Scott har fått mindre spalteplass, noe som også gjør det vanskeligere å skildre en kompleks karakter. Det kan se ut til at Scott rett og slett har blitt litt borte.
Forskerne mener derimot at fortellingen om Norge som suveren er nyttig for politikere som skal promotere oss i isødet. For det pågår fortsatt en kamp om Sydpolen, denne gang om makt over ressursene i landområdet. Da er det ikke plass til britenes bragder.
