Kan superhelter lære bort fysikk?

Kan en fysikkprofessor lære bort fysikk ved kun å bruke eksempler fra tegneserier? Ja, og dette er heller ikke et ukjent grep blant norske realfagsprofessorer.

Publisert

Dersom du er av de som får kvalmefornemmelser, svettetokter og høy puls bare du ser et avansert mattestykke eller hører om fysiske krefter, kan tegneseriene hjelpe deg og meg med denne fobien.

Ved den store forskningskonferansen American Association for the Advancement of Science (AAAS) holder den amerikanske fysikkprofessoren James Kakalios en forelesning basert på en fysikklasse han underviser ved University of Minnesota.

Kakalios klasse har det klingende navnet “Fysikk i tegneserier”, og tar for seg essensielle spørsmål av denne typen:

  • Er det mulig å lese andres tanker, som Prof. X i X-Men gjør?
  • Hvis Edderkoppmannens spindelvev er like sterkt som ekte spindelvev, kan det holde kroppen hans oppe mens han svinger seg mellom bygninger?
  • Dersom du kan løpe like fort som Lynet, kan du da løpe opp bygninger eller på vann, og ikke minst, hvor ofte må du spise?”

Matte og Andeby

"(copyright Walt Disney Co)"
"(copyright Walt Disney Co)"

Noen norske professorer bruker også tegneserier for å illustrere fag, og da spesielt matte. Professor i matematikk Nils Lid Hjort ved Universitetet i Oslo (UIO) vil fredag denne uken holde et foredrag om “Matematikk i Andeby”.

- Som professor i matte og tegneserieentusiast med en spesiell forkjærlighet for Donald, som nordmenn flest, fant jeg på dette for noen år siden. Bakgrunnen var at matematisk institutt på Blindern ville ha fokus på at matte finnes overalt, sier Lid Hjort.

Personlig husker undertegnede journalist veldig godt forelesningene til den gang doktorgradsstudent Arne Hole på UIO, nå førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo (HIO) i kurset MA001 en gang på 1990-tallet.

Ikke bare brukte Hole eksempler fra Andeby, et sterkt inntrykk gjorde også hans eksempel på geometriske rekker i matte:

Hvem blir Birgitte i RF-kjelleren på Blindern med hjem i kveld? Hver fyr som kommer bort til henne spanderer én øl, og når Birgitte har en promille på så og så vil hun bli med en av fyrene hjem. Hvor mange øl, og dermed hvilken fyr i rekka vil Birgitte bli med hjem?

Staceys død

Kakalios tegneseriefysikk startet i 1993, da han spurte elevene sine på en eksamen om hvor sterkt Edderkoppmannens nett måtte ha vært for å redde kjæresten Gwen Stacey da hun falt fra George Washington-broen og døde.

Bakgrunnen for nettopp dette spørsmålet var forklaringen fra tegneserieskaperne på hvordan Stacey døde i senere striper. De hevdet hun hadde dødd av sjokk i fallet, noe Kakalios ikke var helt fornøyd med.

Elevene og fysikkprofessoren beregnet dermed at Stacey falt med en fart på omtrent 150 km da hun traff Edderkoppmannens nett, det vil si at kroppen hennes fikk et slag på ti til 20 ganger tyngdekraften.

- Det beviste, matematisk i alle fall, at Gwen Stacey døde av en brukket nakke da Edderkoppmannen fanget henne i nettet, sier Kakalios.

God fysikk i tegneserier

- Fysikken i tegneserier er riktigere enn man skulle tro, sier Kakalios.

Han har selv funnet riktige eksempler fra superhelt-tegneserier til å beskrive basale fysiske prinsipper som klassisk mekanikk, elektrisitet, magnetisme og kvantefysikk.

To bøker finnes også på markedet som tar for seg nettopp vitenskapen i superheltuniverset, les mer om det her.

Elevene Kakalios underviser i fysikk er ikke primært realfagsstudenter, og heller ikke tegneserieentusiaster.

- Alle fant at tegneseriefysikk var en underholdende og engasjerende måte å lære basal fysikk og kritisk tenkning på, sier Kakalios.

Alternativ dør til stoffet

Arne Hole, min foreleser i matte på UIO, klarte det ingen andre av mine mattelærere har klart: Å få meg til å huske matte som jeg husker historier.

Poenget er å forbinde mattestykker og framgangsmåter med noe annet. Hole mener tegneserienes image som enkle, barnslige og leservennlige bidrar til nettopp dette.

- Bakgrunnen for at jeg startet med eksempler fra Andeby eller andre mer absurde rammeverk bak matten, er at dette er en alternativ dør inn for de som ikke har så lett for å forstå disse tingene. Det gjelder å koble stoffet til noe positivt, sier Hole.

Han underviser nå i matte på HIO, og bruker fremdeles noen av de samme eksemplene jeg og mine samtidige studenter fikk servert på MA001.

Ut på tur med matte

"Ugle på Mars?"
"Ugle på Mars?"

Ett av eksemplene er uglene på Mars som blir mindre og mindre ettersom tidene går, til de slutt forsvinner helt. Noe som ikke akkurat er logisk i det virkelige livet her på jorda.

- Dette er et eksempel på differensiallikninger. Matematiske modeller må gjerne ta del i en annen verden, og man lærer minst like mye av hårreisende urealistiske eksempler, sier Hole.

Et annet grep Hole tar bruk i undervisningen, er å dra ut av klasserommet. Vi dro til Utøya for en mattehelg utspedd med øl og fotball. Dette skulle man tro ble bare tant og fjas, men faktisk lærte vi en masse.

- Nok en gang gjelder det å forbinde matte med noe positivt, for eksempel med å være ute i skogen, sier Hole.

Metodene til Hole funket i alle fall på meg. Jeg har aldri fått bedre karakter i et fag på universitetet, og sannelig husker jeg det jeg har lært fremdeles.

Dersom Kakalios kan komme til Norge og lære meg litt fysikk via tegneserier, hadde jeg kanskje klart å fatte noe av det også. Etter fem vekttall fysikk på Blindern veit jeg jo knapt hva en kraft er?

Les mer…

Hjemmesiden til Kakalios

Intervju med Kakalios

Om Matematikk i Andeby

AAAS