Veien kan gi oss lys og varme

Solceller i veier og gater og varmen i svart asfalt kan bli morgendagens energikilder.

Video fra firmaet Solar Roadways.

Solenergi fra selvlysende veier kan bli virkelighet hvis selskapet Solar Roadways får det som de vil.

Dette lille amerikanske firmaet har utviklet solceller i sekskantede glassplater som tåler tungtrafikk.

Hvis alle veier i USA ble dekket av slike, ville de forsyne landet med tre ganger så mye strøm som landet bruker i dag, ifølge nettstedet IFLScience.

Strømmen kan tilføres strømnettet for øvrig, eller brukes lokalt. For eksempel kan elbiler lades med elektromagnetiske felt mens de kjører.

Også private oppkjørsler kan dekkes med slike plater, og gi huseierne et tilskudd til det lokale strømforbruket.

Veigrep og styrke

Cellene til Solar Roadways er dekket av ruglete glass med nupper som gjør veigrepet like godt som for tørr asfalt, eller bedre. 

- Ideen om å lage en vei av glass er virkelig å tenke utenfor boksen, sier materialforskeren Carlo Pantano i en video fra det uavhengige videoproduksjonsselskapet yert.com.

- Når du nevner ordet glass, tenker folk bare på at det er skjørt og kan knuse. I virkeligheten kan glass være like sterkt som stål, fortsetter Pantano.

En video av et forsøksanlegg viser en traktor som kjører over plassen uten at solcellene blir ødelagt.

Glassplatene kan tåle nær det dobbelte av vekten til en amerikansk militær M1A2 Abrams tank på 68 tonn, ifølge nettstedet til Solar Roadways.

De sekskantede glasskivene med solceller inneholder også lysdioder, trykkfølere, elektronikk for kommunikasjon og i noen tilfelle også varmeelementer for bruk i kalde områder, slik at veiene blir snø- og isfrie. (Foto: Solar Roadways)

Selvlysende veivarsler

Glassplatene skal inneholde sensorer som registrerer trykk, og de er utstyrt med lysdioder. Platene skal også kobles i nettverk via en kabelgate ved siden av veien.

Kombinasjonen av disse finessene gir en rekke spennende muligheter, som Solar Roadways demonstrerer i sine videoer.

Når en elg eller en fotgjenger forviller seg ut i veien, kan bilister varsles med blinkende lysdioder på god avstand.

Fargerike og brøytefrie

Midtdelere, varseltekster og annen oppmerking på veier kan endres dynamisk, og tilpasses trafikken.

En parkeringsplass kan også med et bryterklikk gjøres om til en idrettsbane med oppmerking for ballspill, eller en lekeplass med mønster for paradishopp, for den saks skyld.

Opptog og andre festligheter i bygater kan bli de rene lysshow, slik Solar Roadways framstiller det.

Glassplatene kan også utstyres med annen elektronikk som kan gi posisjonsbestemmelser. Slik kan biler styres automatisk og nøyaktig langs veien, selv om GPS-navigasjonen svikter.

I kalde områder kan glassplatene også utstyres med varmeelementer. Slik kan veiene holdes frie for snø og is uten brøyting.

Hvis en glassplate skulle svikte, vil den gi beskjed til en trafikksentral via nettverket i kabelgaten. Så kan den raskt erstattes med en ny plate.

Simulering av hvordan en vei dekket med lysende oppmerking kan se ut. (Foto: (Grafikk: Sam Cornett/Solar Roadways))

I startgropa

Solar Roadways ble startet i 2006 av to ingeniører, ekteparet Julie og Scott Brusaw.

I 2009 fikk Solar Roadways støtte fra det amerikanske transportdepartementet, slik at de kunne bygge en prototyp av solcellene og dekke en parkeringsplass med dem.

Nå forsøker selskapet å skaffe mer penger gjennom det amerikanske selskapet Idiegogo. Det arbeider internasjonalt med crowdsourcing, en dugnadsbasert pengeinnsamling blant folk som ønsker å satse på nye firmaer i oppstartfasen.

- Interessant også for Norge

- Dette materialet ser interessant ut også for Norge. Det eneste forbeholdet er slitasje fra piggdekk og kjettinger, men det er jo mange veier der dette ikke er aktuelt, sier Olav Ellevset til forskning.no.

Han er prosjektleder i Vegvesenet, og leder utbyggingen av den nye ferjefrie E39 på Vestlandet. Her skal det trolig også høstes solenergi fra varmen i svart asfalt.

Varmen skal lagres den for seinere oppvarming av isete brudekker om vinteren, ifølge en artikkel i Teknisk Ukeblad.

Solvarmen kan lagres i store vanntanker, i betongtårnene i bruene eller i batterier basert på karbonstoffet grafén, ifølge artikkelen.

Teknologien utvikles i samarbeid med Trafikkverket i Sverige og Chalmers tekniske universitet i Götborg.

Veimerkingen er dynamisk, og kan skifte etter behov. Hvis et felt må stenges, kunne for eksempel røde merker i veibanen indikere dette. (Foto: (Illustrasjon: Sam Cornett/Solar Roadways))

Elektrifisering av norske veier

- Vi får stadig kontakt med flere fagmiljøer. På sikt er målet å lage et energisystem som kan elektrifisere veiene, ikke bare E39, forteller Ellevset.

Flere energikilder enn sollys kan høstes langs veiene. Elektriske kjøretøy som bremser i nedoverbakke kan avgi elektrisk strøm, og elementer i veien kan lage elektrisk energi av trykket fra tyngden av kjøretøyene.

Ideen om lading av elbiler langs veien vil også Ellevset vurdere på lengre sikt.

- I første omgang er det viktig å avsette arealer til slike teknologier langs de veiene vi bygger nå. Vi må bygge veier i dag for framtida, understreker han.

Lenker:

Artikkel på nettstedet IFLScience

Nettsiden til Solar Roadways

Vegvesenet vil bruke solenergi fra svart asfalt, artikkel i Teknisk Ukeblad 28. april 2014

Powered by Labrador CMS