Claire Vaugelade Berg har utviklet et kurs for lærerstudenter der de får drive med forskning samtidig som de er lærere. Det skal gjøre dem mer bevisste på hvordan elever tenker når de jobber med matematikk. (Foto: Jan Arve Olsen, UiA)
Claire Vaugelade Berg har utviklet et kurs for lærerstudenter der de får drive med forskning samtidig som de er lærere. Det skal gjøre dem mer bevisste på hvordan elever tenker når de jobber med matematikk. (Foto: Jan Arve Olsen, UiA)

Mattelærere må forstå hvordan elevene tenker

For å gi bedre undervisning i matematikk, er det helt grunnleggende at lærerne forstår hvordan elevene tenker når de løser en matteoppgave. Innsikt i forskning hjelper. 

Publisert

Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Agder (UiA) tyder på at når lærerne kan mer om forskning innen matematikk, er det større sannsynlighet for at elevene blir bedre i matte.

”En gjeter er 27 år gammel. Han har 25 sauer og 10 geiter. Hvor gammel er han?”

En elev i 5. klasse svarer at gjeteren er 62 år gammel.

– Svaret kan virke ulogisk, og det er vanskelig å forstå hvordan eleven tenker. Men dette er et svært interessant eksempel i hvordan elever resonnerer når de løser en tekstoppgave i matematikk, sier Claire Vaugelade Berg.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder (UiA). Hun bruker dette eksempelet ofte når hun underviser lærerstudenter i matematikkdidaktikk. 

Forskningsprosjektet ved UiA har blitt til et kurs for lærerstudenter. Her skal lærerstudenten selv forske. Det skal gjøre dem mer bevisste på hvordan elever tenker når de jobber med matematikkoppgaver. 

Elevene forutsetter mange ting

Hvordan kan eleven komme fram til dette svaret?

Forskning ved UiA viser at elevene for det første antar at når de får en oppgave fra læreren er den meningsfull. 

De forutsetter dessuten at det finnes bare ett korrekt svar. Og at dette må være nøyaktig og numerisk. De tror også at alle tall som er oppgitt må brukes, og at det endelige svaret skal gis ved et helt tall. Elevene antar også at oppgaven inneholder alt av nødvendig informasjon. Ingenting mangler og ingenting er overflødig, forteller Vaugelade Berg.

Meningen med testen blir underordnet. Elevene ser kun etter tallene, 27, 25 og 10. For det er jo tall som er vesentlig i matematikk, sett fra deres perspektiv. Dermed blir altså svaret 62.

– Når du vet hvorfor elevene tenker slik når de arbeider med tekstoppgaver, blir ikke svaret de gir ulogisk og uforståelig. Det blir fullt ut forståelig. Da blir det lettere for lærere å forstå hva som skjer når vi møter den type svar, sier Vaugelade Berg.

Kurs i forskningsprosessen

I kurset får studentene innsikt i hva som skjer innen forskningen på matematikkdidaktikk i dag. Og hvilke typiske problemer elever sliter med. Et av dem er nettopp tekstoppgaver. Tidligere forskning viser at elever ofte har problemer med disse. 

I løpet av en tre ukers lang praksisperiode underviser studentene elever i skolen, samtidig som de selv skal være forskere. De skal intervjue lærere og elever om matematikkutfordringer. Etter kurset skrive de en liten forskningsrapport hvor de presenterer funnene sine.

Skal følge lærere over flere år

Vaugelade Berg sier at lærerstudenteropplever kurset som krevende. De synes det er vanskelig å både være lærer og forsker. Men hun ser gode resultater. Flere  studenter melder tilbake at de har fått øynene opp for forskning og dens betydning.

Nå gjør hun en langsiktig studie av mattelærere fra UiA som går ut i skolen etter å ha gjennomført kurset. Målet er å se om de vil fortsette sin forskningsbaserte tilnærming når de kommer ut i praksis. 

– Jeg håper at lærerne skal få et forhold til forskning. Og jeg håper de vil reflektere over hva de gjør, hvilke valg de tar og hvorfor de tar disse valgene, sier matematikkforskeren.  

Rom for å stille spørsmål

I dag er det ikke mange lærerstudenter som kjenner til hvilke metoder som brukes i forskning. Som en sentral del av kurset introduseres begrepet ”inquiry”, som kan oversettes med ”undersøkende” i matematikkforskningen.

– Når en lærer underviser i matematikk skal det være rom for å stille spørsmål, utforske og finne flere alternative løsninger. Både elever og lærere må forstå at det finnes flere måter å løse et matematisk problem på, sier Vaugelade Berg.

Bedre lærerutdanning

Dette prosjektet skal nå utvides til også å gjelde fagene norsk og pedagogikk.

– Vi har tenkt å utvikle denne tenkningen, altså det å stille utfordrende spørsmål og se etter alternative svar, til hele lærerutdanningen. Målet er å ytterligere styrke lærerutdanningen ved Universitetet i Agder.