Prisen ble overrakt av Kong Harald på Gamle Logen i Oslo i går ettermiddag. Dronning Sonja var også tilstede under prisutdelingen.

Utdelingsseremonien ble innledet av Det norske Vitenskaps-akademis president Øyvind Østerud, og krydret med musikalske innslag fra Forsvaret, trompetist Arve Henriksen og Trio Mediæval.

I tillegg til ære og berømmelse betyr Abelprisen også en pengepremie på 6 millioner kroner.

Dype og originale ideer

Gromovs hovedinteresse er innenfor fagfeltet differensialgeometri – den delen av geometrien der objektene man studerer er glatte og gjerne krumme, som kurver, flater eller høyere-dimensjonale mangfoldigheter.

Ifølge Det norske Vitenskaps-akademi er Gromov en av vår tids mest betydningsfulle matematikere, som har utviklet dype og usedvanlig originale ideer som har ledet til nye perspektiver på både geometri og andre deler av matematikken.

Gromov har tidligere vunnet en rekke prestisjetunge internasjonale priser for sine bidrag til matematikken, blant annet Oswald Veblen-prisen i geometri i 1981, Prix Elie Cartan de l’Academie des Sciences de Paris i 1984, Lobachevsky-medaljen i 1997 og Kyotoprisen i 2002.

Fornyet Riemannsk geometri

I dag er han permanent medlem i Institut des Hautes Études Scientifiques, et fransk institutt som jobber med forskning på matematikk og teoretisk fysikk. Gromov er også Jay Gould-professor ved New York University.

I sin begrunnelse sier Abelkomiteen at Mikhael L. Gromov alltid er på leting etter nye spørsmål og etter nye svar på gamle spørsmål.

Gromov får blant annet æren for å ha fornyet feltet Riemannsk geometri, som dreier seg om å studere geometriske objekter gjennom å måle avstander, vinkler og krumning.

Grunnla global symplektisk geometri

Hans løsninger av viktige problemer innen global geometri bygget på nye begreper, som konvergens av Riemannske mangfoldigheter og et kompakthetsprinsipp.

Abelkomiteen sier videre i sin begrunnelse at Gromov er en av grunnleggerne av global symplektisk geometri, og at hans arbeid også ledet til teorien for Gromov-Witten-invarianter, som er blitt et svært aktivt forskningsområde knyttet til moderne kvantefeltteori.

Gromovs arbeider førte også til etableringen av feltet symplektisk topologi, som gradvis har trengt inn i og omformet mange områder i matematikken.

I dag holder Gromov sin Abelforelesning ved Universitetet i Oslo, hvor han skal forklare noe av arbeidet sitt. Deretter holdes en rekke kortere forelesninger  som skal belyse sammenhenger mellom Gromovs arbeid og andre vitenskaplige disipliner.

Les mer:

Abelprisen.no