Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Mikhail L. Gromov regnes som en av verdens fremste matematikere og en rekke geometriske prinsipper er oppkalt etter han. (Foto: Jean-François Dars) "
Abelprisens historie:
Niels Henrik Abel regnes som Norges mest internasjonalt kjente og anerkjente matematiker.
Døde bare 27 år gammel i 1828 av sykdom han pådro seg mens han jobbet intenst med et matematisk verk.
Den norske matematikeren Sophus Lie var den første som ivret for en Abelpris på slutten av 1800-tallet.
Ved hundreårsjubileet for Abels fødsel i 1902 fattet kong Oscar II interesse for ideen om en pris til Abels ære, men unionsoppløsningen i 1905 satt en stopper for videre planer.
I 2001 opprettet regjeringen Abelfond på 200 millioner kroner, og arbeidet for prisen sto ferdig til 200-årsjubileet for Abels fødsel i 2002.
I 2003 ble den første Abelprisen på 6.000.000 norske kroner, gitt til Jean-Pierre Serre fra Collège de France i Paris.
Prisen ble overrakt av Kong Harald på Gamle Logen i Oslo i går ettermiddag. Dronning Sonja var også tilstede under prisutdelingen.
Utdelingsseremonien ble innledet av Det norske Vitenskaps-akademis president Øyvind Østerud, og krydret med musikalske innslag fra Forsvaret, trompetist Arve Henriksen og Trio Mediæval.
I tillegg til ære og berømmelse betyr Abelprisen også en pengepremie på 6 millioner kroner.
Dype og originale ideer
Gromovs hovedinteresse er innenfor fagfeltet differensialgeometri – den delen av geometrien der objektene man studerer er glatte og gjerne krumme, som kurver, flater eller høyere-dimensjonale mangfoldigheter.
Ifølge Det norske Vitenskaps-akademi er Gromov en av vår tids mest betydningsfulle matematikere, som har utviklet dype og usedvanlig originale ideer som har ledet til nye perspektiver på både geometri og andre deler av matematikken.
Gromov har tidligere vunnet en rekke prestisjetunge internasjonale priser for sine bidrag til matematikken, blant annet Oswald Veblen-prisen i geometri i 1981, Prix Elie Cartan de l’Academie des Sciences de Paris i 1984, Lobachevsky-medaljen i 1997 og Kyotoprisen i 2002.
"Mikhail L. Gromov mottar Abelprisen av Kong Harald i Gamle Logen i Oslo. (Foto: Bjørnar Kjensli) "
I sin begrunnelse sier Abelkomiteen at Mikhael L. Gromov alltid er på leting etter nye spørsmål og etter nye svar på gamle spørsmål.
Gromov får blant annet æren for å ha fornyet feltet Riemannsk geometri, som dreier seg om å studere geometriske objekter gjennom å måle avstander, vinkler og krumning.
Grunnla global symplektisk geometri
Hans løsninger av viktige problemer innen global geometri bygget på nye begreper, som konvergens av Riemannske mangfoldigheter og et kompakthetsprinsipp.
Abelkomiteen sier videre i sin begrunnelse at Gromov er en av grunnleggerne av global symplektisk geometri, og at hans arbeid også ledet til teorien for Gromov-Witten-invarianter, som er blitt et svært aktivt forskningsområde knyttet til moderne kvantefeltteori.
Gromovs arbeider førte også til etableringen av feltet symplektisk topologi, som gradvis har trengt inn i og omformet mange områder i matematikken.
I dag holder Gromov sin Abelforelesning ved Universitetet i Oslo, hvor han skal forklare noe av arbeidet sitt. Deretter holdes en rekke kortere forelesninger som skal belyse sammenhenger mellom Gromovs arbeid og andre vitenskaplige disipliner.
