Norske mattebøker på løpende bånd

Norske mattebøker gis ut på løpende bånd hos velrenommerte Springer forlag. Det er tydeligvis typisk norsk å være god i matematikk, og oljen skal ha sin del av æren.

Publisert

Springer forlag kan nemlig vise til en liste på 27 mattebøker skrevet av norske matematikere.

Omkvedet i de norske matematikkmiljøene er at dette er overraskende mange.

Og ikke bare er det mange mattebøker, de er gode også. Boken flest trekker fram er Bernt Øksendals “Stochastic Differential Equations” som først ble utgitt i 1985, og som nå er ute i sitt sjette opplag. Øksendal er professor i matematikk ved Universitetet i Oslo (UIO).

Boken fikk rosende omtale og høyeste score da den ble anmeldt på nettstedet riskbook.com nylig, i forbindelse med at den sjette utgaven kom ut.

Øksendal forteller at han stadig må skrive autografer i bøkene til studenter og matematikkforskere verden over, og det samme har professor Aslak Tveito ved Simulasenteret på Fornebu opplevd.

Er det - for å vri på Gro Harlem Brundtlands utsagn - “typisk norsk å være god i matematikk”? Eller skyldes matematikkbokbølgen andre årsaker?

Historie

"Matematikeren Niels Henrik Abel."
"Matematikeren Niels Henrik Abel."

Et element som professor Ragnar Winther ved Centre of Mathematics for Applications ved UIO - et av Sentrene for fremragende forskning - trekker fram, er at matematikk har vært et sterkt norsk fagområde historisk sett; Niels Henrik Abel og Sophus Lie er to av navnene som kan trekkes fram.

- Dessuten er de moderne mattemiljøene i Norge interessert i å skrive om matematikk og matematiske modelleringer, samt bruk av matematikk kombinert med data. På dette er de norske miljøene kreative og tilfører nye vinklinger på etablerte områder, sier Winther.

Det norske oljeeventyret

Et annet aspekt er oljen, mener rådgiver Gudmund Høst i Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd.

- På noen av de områdene som Springer forlag har gitt ut norske mattebøker på - differensiallikninger - var oljen oppstarten, sier Høst.

- Da oljen ble oppdaget lå forskningen på differensiallikninger, som i matematikken brukes til å sette opp likninger for bevegelser og strømninger, et meget lite forskningsfelt i Norge. For å få opp mest mulig olje var det imidlertid nødvendig å simulere hvordan oljen strømmer i berggrunnen. Dette trengte man matematiske modeller til, og etter hvert vokste fagfeltet rundt differensiallikinger kraftig i Norge, sier Høst.

I stedet for at grunnforskningen ga opphav til anvendelsen, var det altså et behov for anvendelse som ga opphav til grunnforskning, legger Høst til.

Andre anvendelser

"Kjempebølger kan simuleres med matematiske modeller."
"Kjempebølger kan simuleres med matematiske modeller."

Miljøet rundt Simulasenteret er et eksempel på at forskningen på differensiallikninger i Norge har fått en videre anvendelse i ettertid:

Lignende modeller, som på 1980-tallet ble brukt for å hente opp olje fra Nordsjøen, brukes i dag for å simulere kjempebølger - tsunamier - og for å modellere den elektriske aktiviteten i menneskehjerter.

En bok om dette fra Simulasenteret, “Computing the Electrical Activity in the Human Heart”, er i disse dager i trykken hos Springer forlag, og her oppsummeres forskning på den elektriske aktiviteten i hjertet gjennom ti år, sier Tveito, som er en av forfatterne av boken.

Oversikt over fagfelt

Nettopp det å oppsummere fagfelt blir også trukket fram som en av forklaringene til at nordmenn skriver mattebøker.

- Som andre forskere publiserer vi en god del i matematiske tidsskrifter om forskningen vår. Men dette blir raskt lite oversiktelig fordi det publiseres så mye. Derfor er det mange som skriver bøker for å lage en oversikt over fagfelt, sier professor Helge Holden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

- Hver generasjon må skrive om matematikken på nytt. Man kan sammenligne det med historiebøker, det skjer noe nytt, man mister lett overblikket og må oppsummere, sier Holden.

Boken til Øksendal ble til på denne måten, og Holden nøler ikke med å ta i bruk ord som “klassiker” når han skal beskrive den.

- Boken kommer til å være en klassiker til all evig tid, tror jeg. Det skyldes delvis at den er skrevet attraktivt, delvis at den ikke er for komplisert, samt at den har truffet et marked i vekst, sier Holden.

Øksendal selv forklarer at boken ble til som en prosess som startet med at han underviste i stokastisk analyse ved universitetet i Edinburgh. Forelesningsnotater ble til kompendier som igjen ble samlet til en bok. Men selv om den kom ut første gang i 1985 har han gjort forbedringer til hver utgave.

I dag er “Stochastic Differential Equations” oversatt til japansk og russisk, i tillegg til at det har kommet en lommeutgave i Kina med engelsk innhold, men med kinesisk for- og bakside.

God pris

Sist, men ikke minst, trekker de norske matematikerne fram Springer forlag selv som en av årsakene til de mange matematikkbøkene på forlaget.

- For det første er bøkene deres rimelige, og det er viktig, sier Bernt Øksendal.

Hans bok selges for omtrent 250 norske kroner, noe som er rimelig for en fagbok på et spesielt fagområde.

- I tillegg er de veldig profesjonelle på markedsføringen i Springer, noe som gjør at bøkene som kommer ut blir kjent og når ut. En annen faktor er at forlaget er behjelpelige med skriving, samt at de er hyggelige og trygge folk å jobbe med, sier Øksendal.

Helge Holden trekker fram Springers gode rykte innen naturvitenskap generelt, og matematikk spesielt.

"Det norske oljeeventyret er én av grunnene til Norges ry innen matematikk."
"Det norske oljeeventyret er én av grunnene til Norges ry innen matematikk."

- De er oppe blant de to-tre beste forlagene innen naturvitenskap, men til sammenligning med en rekke andre forlag er bøkene deres mye rimeligere og dermed mer tilgjengelige for publikum, sier Holden.

Holden trekker også fram Springers gode distribusjon, samt gode kataloger som gjør at bøkene blir sett og solgt.

Norgesvennlige redaktører

De norske matematikkmiljøene trekker ikke minst fram redaktørene Catriona Byrne og Martin Peters som grunner til at de vil publisere sine bøker på Springer.

- Byrne har en doktorgrad i matematikk fra universitetet i Edinburgh. Hun har vært en god støtte i mitt bokprosjekt, og jeg vet fra andre matematikere at hun er en viktig grunn for å velge nettopp Springer for å gi ut matematikkbøker, sier Øksendal.

- Martin Peters har mange og gode kontakter i det norske fagmiljøet. Jeg tror han gjør forretning på en måte som nordmenn liker det. Han snakker ikke om salg og markedsandeler, men er genuint interessert i matematikkfaget. Han inngir tillit, og har vært instrumentell de siste årene, sier Holden.

Også Aslak Tveito på Simula-senteret trekker fram kontakten med Peters som én av grunnene til at Springer er det foretrukne forlaget.

- Martin Peters er en veldig aktiv redaktør, og han følger opp miljøene veldig tett. Han bruker oss på Simula mye i fagfellearbeid også. Den andre grunnen til at det kommer så mange bøker på Springer fra nordmenn er nok at forlaget blir ansett som en av de to-tre mest seriøse innen matematikk, sier Tveito.

Typisk norsk?

"Illustrasjonsbilde"
"Illustrasjonsbilde"

For å oppsummere er ikke nordmenn akkurat fødte matematikere, men det er heller typisk norsk å være god på matematikk høyt oppe i systemet, enn å ikke være det.

Mye ligger til rette - historisk og industrielt sett - for at Norge kan fortsette med å være langt framme på matematikk internasjonalt, noe en evaluering fra Forskningsrådet slo fast for noen år siden.

Og med 27 bøker i matematikk på Springer blir ikke anseelsen mindre, skulle man tro.

Les mer…

Springer-Verlag

Anmeldelse av Bernt Øksendals Stochastic differential Equations

Forskningsrådets evaluering av de norske matematiske miljøene-utdragsrapport