Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Årets vinner av Abelprisen er altså den svenske matematikeren Lennart Carleson (bildet til høyre), en mann de aller fleste av oss aldri har hørt om. Så hva er det som gjør ham så betydningsfull?
Professor Marcus du Sautoy fra University of Oxford mener dette spørsmålet har flere svar.
- Carleson er svært viktig på grunn av redskapene han har utviklet, sier du Sautoy.
Og da er det ikke en ny generasjon snøfresere han snakker om. Carleson har tenkt ut metoder - mentale verktøy - som mange av dagens matematikere er avhengige av for å løse problemene sine.
Matematikken fungerer litt annerledes enn andre grener av vitenskapen, der det ofte handler om å rive ned andres teorier for å komme med nye og bedre utgaver, forklarer du Sautoy.
- Matematikere bygger mer på hverandres arbeid. Vi står på skuldrene til kjemper. Og Carleson har brede aksler som mange matematikere står på.
Og så skal man så klart ikke stikke under en stol at Abelprisvinneren også selv har kommet til bunns i ei matematisk floke, som hadde stått uløst i mer enn 150 år.
Komplisert bevis
Helt siden 1807 har matematikere og fysikere visst at ei rekke forskjellige fenomener kan beskrives som summen av enkle bølgemønstre ved navn sinus og cosinus. Men ingen kunne bevise nøyaktig hva dette innebar.
Ikke før i 1966. Da klarte Lennart Carleson å finne et bevis som var så komplisert at det tok over 30 år før matematikerne fikk skikkelig grep på det, og begynte å bruke det i sine egne arbeider.
- Det er snakk om et skikkelig beinhardt matematisk bevis, sier du Sautoy, som mener det neppe er noen tilfeldighet at det ble akkurat Carleson som kom fram til det.
- Carlesons har en stor hjerne, smiler du Sautoy.
- En av hans sterke sider er at han greier å holde styr på en mengde faktorer samtidig.
Overraskelse
I dag er tankene til Carleson uunnværlige elementer av avansert matematikk. Og hans forskningsområde har stor innvirkning på den teknologiske utviklingen, for eksempel innen musikkgjengivelse i MP3- og CD-spillere.
Likevel kan nok nyheten om at han har stukket av med Abelprisen kanskje komme litt overraskende for noen.
- Carleson var kanskje ikke den opplagte vinneren, tror du Sautoy.
- Poenget er at arbeidet hans er så dypt at mange antagelig ikke har innsett hvor viktig det er. Men prisen vil nok vekke mange matematikeres oppmerksomhet.
Annonse
Dette er nettopp det nyttige med slike hedersbevisninger, mener du Sautoy.
- Ingen kjenner alle felter innenfor matematikken, men prisene gjør at man lærer om nye fagfelt. Og det er i krysningen mellom ulike felt at nye oppdagelser gjerne gjøres, sier han.
Og i den grad priser kan være med på å drive forskningen framover, skulle ikke Abelprisen stå tilbake for noe.
Viktig Abelpris
- Abelprisen er en ny pris som fremdeles jobber med å finne formen. Men etter hvert som åra går, kommer den til å fylle rollen den aspirerer til: Den vil bli en Nobelpris i matematikk, sier du Sautoy.
I motsetning til andre anerkjente matematikkpriser har Abelprisen også den fordelen at den ikke har noen aldersgrense. Dermed kan den også deles ut til gamle ringrever i matematikken.
- Matematikk er blitt så sofistikert, forklarer du Sautoy.
Det krever mye erfaring å sette seg inn i et felt, og det er ikke sikkert at verden forstår hvor viktig en oppdagelse er før det har gått mange år.
Carleson er et godt eksempel. Han får en pris i 2006, mye på grunn av arbeid som ble gjort på 1960-tallet, forklarer du Sautoy, som akkurat har latt seg intervjue av BBC.
Det i seg selv tyder på at prisen allerede har fått en anerkjennelse som kan sammenlignes med Nobelprisene.
- Det er så mye i dagens samfunn som avhenger av matematikk. Bare tenk på all teknologien vi omgir oss med, avslutter du Sautoy.
- Nobel var opptatt av de greinene av vitenskapen som hadde stor betydning for menneskene. Hadde han levd i dag, ville han nok inkludert matematikk.