Peter Lax er en av verdens fremste matematikere. Tankene hans har stor innflytelse på både nye og etablerte områder av matematikken, og mange matematiske metoder bærer hans navn.

Men mannen jeg møter er ingen primadonna. Han er tvert imot en sjenert figur, som smiler mot gulvet mens han fikler litt med kanten av duken. På spørsmål om hva han synes om å ha vunnet prisen, klarer han nesten å utelate sin egen rolle i det hele.

- Abelprisen er en stor ting for matematikken, sier han bare. Jeg er glad den ble delt ut for matematikk som ikke bare er teoretisk, men som også kan anvendes praktisk.

Men da jeg lurer på om Lax er stolt over at studenter verden over støter på hans tanker i undervisninga, ler han lurt.

- De kunne ha hatt det verre.

Om olje og rushtrafikk

Ett av særtrekkene ved oppdagelsene til Lax, er at de har forbedret den teoretiske forståelsen innen matematikken, samtidig som de også har hatt stor betydning i det praktiske liv.

Lax’ teori om sjokkbølger kan for eksempel brukes til å beregne hvordan olje pipler fram igjennom berggrunnen, eller hvordan biler beveger seg i rushtrafikken. En annen teori rundt bølger kan brukes både til kvantefysikk og kommunikasjon igjennom optiske fibere.

- Det er mange ting som interesserer meg, og jeg har en temmelig generell smak. Dermed hender det jeg ser uventede sammenhenger, forklarer Lax.

Må ha anlegg for faget

Abelprisvinneren tror derimot ikke at hvem som helst kunne ha gjort det samme. Man må rett og slett være disponert for dyp forståelse av matematikk.

- Det er innenfor matematikken om musikken at du finner vidundere og vidunderbarn. Folk er født med hjerner som er skrudd sammen på forskjellig måte, sier han ærlig.

Dermed er nok svaret på det neste spørsmålet gitt, allerede før jeg har spurt. Kan Lax forklare teoriene sine til folk som ikke er matematikere?

- Nei, sier han - nesten uten å nøle.

- Du kan fortelle om de praktiske områdene hvor metodene kan brukes, men selve teoriene blir umulig å forklare. Selv til andre vitenskapsfolk.

Formel ble japansk poesi

Matematikken er skrevet i et språk som utenforstående ikke vil kunne forstå, forklarer Lax. I tillegg er dette språket enormt konsentrert, med massevis av informasjon trykt inn på ei linje eller tre.

- I år 2000 ble jeg spurt om å snakke på et møte i American Philosophical Society, som er en organisasjon med folk fra svært forskjellige fagfelt. Jeg visste at bare en brøkdel ville forstå matematikk.

Lax løste problemet på en noe utradisjonell måte. Først satte han opp ei likning som de færreste ante betydningen av. Så oversatte han likninga til et språk som er omtrent like konsentrert, men som flere kunne skjønne.

- Publikum fikk matematikken servert som et japansk haikudikt, ler Lax, og griper blokka mi for å skrible ned både likninga og diktet for forskning.nos lesere:

- Etter dette spiste de av hånda mi, smiler Lax, som selv har hatt en forkjærlighet for det matematiske språket siden han var 12.

Ingen skjønner alt

- Matematikken er full av vakre og viktige problemstillinger, sier han med bevegelse i stemmen. Jeg kan, med hele mitt hjerte, anbefale talentfulle, unge mennesker å gå inn i faget.

Entusiasmen som lyser fra den gamle matematikeren er så påtagelig at jeg føler et visst vemod fordi jeg ikke engang med den beste vilje kunne kalles noe mattetalent. Selv de enkle beskrivelsene av Lax’ metoder går meg langt over hodet.

Selvfølelsen blir imidlertid hakket bedre etter noen trøstende ord fra John M. Ball, professor ved Universitetet i Oxford og president i International Mathematical Union.

- Vi føler oss ikke så smarte, vi heller, smiler han.

- Matematikken er så spesialisert at det er umulig å holde oversikten på alle områder, og det er mange felter jeg ikke skjønner noe av selv.