Abelprisen er også kjent som “matematikkens Nobelpris”, og er en av de mest prestisjefylte utmerkelsene i den matematiske verden.
Den prestisjetunge Abelprisen ble utdelt første gang i 2003, og er i kroneverdi verdens største matematikkpris, og er verdt 6 millioner kroner.
Årets vinner får overrakt prisen tirsdag 22. mai - av kongen, men først skal den indisk-amerikanske matematikeren besøke Vitenskapskaféen.
De store avvik
Varadhan jobber ved Courant-instituttet i New York - et av verdens ledende sentre for anvendt matematikk, og har fått prisen for sitt arbeid med sannsynlighetsteorien, og spesielt den såkalte “teorien for de store avvik”.
Dette er en hjørnestein i moderne sannsynlighetsteori, og omhandler de sjeldne hendelser.
Varadhan skal holde et foredrag med tittelen “Å forvente det uventede - en historie om moderne matematikk” på Vitenskapskafeen.
Konferansier er Arne B. Sletsjøe, førsteamanuensis på Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo og matematikkformidler for Abelprisen.
Murstein i hodet
«Teorien om de store avvik» er altså den matematiske beskrivelsen av de sjeldne hendelser. Å vinne i lotto, eller å få en murstein i hodet er mer kjente uttrykk for det samme.
Vi kan også forestille oss et katastrofalt år for forsikringsbransjen der alle kundene kolliderer med bilene sine.
- Man er ikke helt sikker på når begrepet «store avvik» først dukket opp i sannsynlighetsteorien, men det hevdes at den svenske matematikeren Harald Cramér først brukte det i en modell i forsikringsbransjen, skriver Vitenskapskaféen i en pressemelding.
- For å gå i overskudd må inntekten fra forsikringspremiene være større enn kravene fra uheldige kunder. Utfordringene for bransjen er å beregne premiene slik at den totale inntekten i en bestemt periode, blir større enn kravene.
Tar usannsynlige hendelser på alvor
Av erfaring kan bransjen beregne hvor mange krav de kommer til å få, og hvor store disse er - selv om kravene kommer tilsynelatende vilkårlige.
- Men bransjen må også ta i betraktning det ekstremt usannsynlige tilfellet der alle kundene kommer utfor en ulykke og sender inn et krav. Selv om sjansen er minimal, kan den ikke neglisjeres, skriver Vitenskapskaféen.
Skjer det, vil det nemlig være katastrofalt for selskapene. Uansett hvor usannsynlig det kan virke, er en slik hendelse for alvorlig til ikke å bli tatt på alvor.
Det samme gjelder for telefonselskapene. Når de skal beregne hvor stor kapasitet de skal ha på nettet sitt, må de ta i betraktning det sjeldne og meget usannsynlige tilfellet at alle kundene ringer samtidig.
Velger de for liten kapasitet - fordi det blir billigere og de kan senke prisene, kan nettet bli overbelastet. Noe som kan føre til kundeflukt og kroken på døra for selskapet.
Kron og mynt
For å ta et mer dagligdags eksempel: Hvis du kaster kron og mynt, vil sannsynligheten for kron være 50 prosent. Jo flere ganger du gjør dette, desto nærmere 50 prosent kommer sannsynligheten.
Men dette trenger ikke å være tilfellet. Det finnes en - ekstrem - liten sjanse for at gir krone hver gang. «Teorien for de store avvik» er kunsten å beregne slike usannsynlige tilfeller.
- Det er ikke bare forsikringsbransjen som drar nytte av dette fagfeltet. Teorien er relevant for alt fra ingeniørfaget, evolusjonsbiologi og genetikk, fysikk, informatikk til statistikk og økonomi, skriver Vitenskapskaféen.
Sammenlignet
I tillegg til «teorien om store avvik spesielt,» har Varadhan sammenliknet hendelser som har stor sannsynlighet for å inntreffe men har liten effekt, med hendelser som sjelden skjer, men har desto større effekt.
Spillesystemer kan være konstruert slik - du kan vinne ofte og lite eller sjelden og mye. Dette kalles martingalproblemer.
Arrangementet finner sted 20. mai på Frokostkjelleren, som ligger i Universitetshagen i Oslo sentrum. Som vanlig er det gratis inngang.
Vitenskapskafeen arrangeres av Stiftelsen Ungdom og Forskning og Forbundet Unge Forskere, i samarbeid med British Council og Forskningsrådets FUGE-program.
Lenke:
Vitenskapskafeen: Hjemmeside
Abelprisen: Hjemmeside
