Yves Meyer. (Foto: B. Eymann, Académie des sciences)
Abelprisen 2017 til Yves Meyer
Bak den uskyldige betegnelsen wavelets – små bølger – skjuler det seg komplisert matematikk som kan anvendes på en rekke områder. Les saken vi skrev da Abelprisen ble kunngjort tidligere i år.
Det Norske Videnskaps-Akademi gir Meyer prisen for «hans nøkkelrolle i utviklingen av den matematiske teorien om wavelets»
Wavelet betyr «liten bølge», men også norske matematikere bruker det engelske navnet.
– Siden wavelet er så lett å si, har nok ingen funnet det nødvendig å lage en oversettelse, sier professor Arne B. Sletsjøe i en e-post til forskning.no.
Om wavelet er lett å si, så er det ikke like enkelt å forstå.
– Waveleter tilhører den rene matematikken. Men de har vist seg å ha stort potensial og er anvendelige på mange områder, skriver Brani Vidakovic og Peter Mueller fra Duke University i «Wavelets for kids».
Av praktiske bruksområder nevner de FBI, som bruker waveleter når de komprimerer digitale fingeravtrykk. Waveleter har også blitt brukt til å rense bort uønsket støy fra lydopptak, skriver Vidakovic og Mueller.
Kø på kopimaskinen
Yves Meyer ble født i 1939 og vokste opp i Tunis, hovedstaden i det som fram til 1957 var den franske kolonien Tunisia. Samme år begynte Meyer på sin utdannelse ved eliteskolen École Normale Supérieure i Paris.
Abelkomiteen kaller Meyer «en intellektuell nomade». Han har engasjert seg i ulike disipliner innenfor matematikken, og han har aldri slått seg til på ett arbeidssted.
– Jeg har alltid vært en nomade. Jeg holder ikke ut mer enn ti år i samme matematiske institutt, sa Meyer til European Mathematical Society i 2011.
Et tilfeldig møte ved en kopimaskin i 1984 fikk store konsekvenser for Meyer. Mens han ventet på tur, fikk han overrakt en tekst fra mannen foran ham i køen, fysikeren Jean Lascoux. Der ble Meyer satt på sporet av wavelet-teorien.
– Jeg tok det første toget til Marseilles, sier Meyer til European Mathematical Society.
I Marseilles møtte han matematikere som puslet med waveleter.
– Det var som et eventyr. Jeg følte at jeg endelig hadde funnet hjemmet mitt, forteller Meyer.
Meyers wavelet. (Foto: (Illustrasjon: Jon McLoone, Creative Commons, CC BY-SA 3.0))
– Den visjonære lederen
Det er dette arbeidet som nå gir ham Abelprisen for 2017. Arne B. Sletsjøe skriver på prisens egen hjemmeside:
«Yves Meyer har siden sin entré vært den visjonære lederen i den moderne utviklingen av en teori som befinner seg i skjæringspunktet mellom matematikk, informasjonsteknologi og beregningsvitenskap.»
Ikke alle lar seg skremme av kompleksiteten bak waveletene til Meyer og kollegaene. De er tatt i bruk på mange ulike felter, ifølge prisbegrunnelsen fra Videnskapsakademiet:
Annonse
«Wavelet-analyse [har] vært anvendt innen en rekke svært forskjellige områder, som anvendt og numerisk harmonisk analyse, datakompresjon, støyreduksjon, medisinsk bildediagnostikk, arkivering, digital kino, dekonvolusjon av bilder fra romteleskopet Hubble, og LIGOs nylige påvisning av gravitasjonsbølger skapt av en kollisjon mellom to svarte hull.»
