Over 2500 forskere boikotter Elsevier, et av verdens største forlag for vitenskapelige tidsskrifter. De mener forlaget støtter lovforslag som vil hindre vitenskapelig samarbeid.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Boikotten ble startet etter at matematikeren Timothy Gowers publiserte blogginnlegget ”Elsevier – my part in its downfall” (Elsevier – min rolle i dets undergang) den 21. januar i år.
I bloggposten kritiserte Cambridge-professoren Elsevier for blant annet å ha rekordhøye abonnementspriser, og for å støtte amerikanske lovforslag som vil hindre fri flyt av vitenskapelig informasjon.
Gowers oppfordret til slutt sine kolleger til å ta et standpunkt:
- Ikke publiser forskningen din, ikke vær med i redaksjonelle styrer og ikke fagfellevurder artikler som publiseres i Elseviers tidsskrifter.
Og matematikerens frustrasjon ser ut til å ha truffet en nerve: Samme dag satte doktorgradsstudent Taylor Neylon opp en nettside, TheCostOfKnowledge.com, der forskere kan skrive under på en boikott av forlaget.
Bare i løpet av de første ti dagene siden nettstedet ble satt opp, har over 2500 forskere skrevet under.
Til venstre Elseviers ekte logo, til høyre en kopi av logoen laget til boikotten. (Bilde: Elsevier/Giulia Forsythe/Flickr Creative Commons)
Ett år, nesten 40 000 kroner
Elsevier, et hollandsk forlag med hovedkontor i Amsterdam, publiserer rundt 2000 tidsskrifter på en mengde fagområder. Blant de mer kjente av disse er Cell og det medisinske tidsskriftet The Lancet.
Gowers oppsummerte i det originale blogginnlegget noe av kritikken som har kommet mot Elsevier de siste årene. For det første reagerer han på det han kaller ”veldig høye” abonnementspriser.
For Advances in Mathematics, et av de ledende mattetidsskriftene i forlagets portefølje, er prisen for et årsabonnement, altså for 18 utgaver, 38 200 kr for en institusjon. Det koster omtrent halvparten – rundt 16 500 kroner – dersom du ønsker bladet hjem til din private postkasse
Dyre pakker
Videre skriver Gowers at forlaget driver med såkalt bunting av tidsskriftene:
Når et forlag bunter tidsskrifter, betyr det at biblioteker som ønsker tilgang til et tidsskrift må kjøpe en pakke, der de får med flere små journaler på kjøpet. Dermed kan forlaget ta en høyere pris enn de kunne gjort for enkeltabonnementet, skriver Gowers.
Han nevner Elsevier-journalen Chaos, Solitons &Fractals som eksempel på et tidsskrift mange biblioteker abonnerer på, men som sees på som ”en vits” i de vitenskapelige miljøene.
Punkt tre i Gowers klage er at Elsevier dessuten kutter bibliotekers tilgang til journalene dersom de forsøker å forhandle frem avtaler uten bunting.
Støtter kongressmedlem med omstridt lovforslag
Logo for Open Access. Laget av Public Library of Science, som jobber for økt spredning av Open Access-publisering. Foto: flickr.com
Annonse
Gowers og de andre boikotternes siste innvending mot Elsevier er at forlaget støtter kontroversielle lovforslag som SOPA, PIPA og The Research Works Act i USA – lovforslag kritikerne mener forsøker å hindre forskere fra å gjøre studiene sine fritt tilgjengelig for alle.
Les mer om Open Access-publisering på forskning.no: Hvem skal betale?
Innen matematikk, fysikk og flere andre realfag er det vanlig at studier legges ut på nett i åpne preprintarkiver før de publiseres i betal-tidsskriftene. På den måten spres ny info kjapt til kolleger.
Forskere ved fattige institusjoner eller i fattige land, som ikke har råd til å abonnere på tidsskriftene, får dessuten tilgang til studier de ellers ville vært avstengt fra.
Dersom The Research Works Act blir vedtatt, vil preprintarkiver som arXiv og PubMed Central måtte stenge, fordi de da vil være i strid med Elseviers og andre forslags copyright-avtaler.
Ifølge Michael Eisen, biolog ved University of California Berkeley, mottok kongressmedlem Carolyn Maloney, en av lovforslagets to hovedsponsorer, 8500 dollar – nærmere 50 000 kroner – i støtte fra Elseviers ledelse i løpet av 2011.
– Enorm skade om loven går gjennom
Oppfordringen om boikott gikk i utgangspunktet ut til matematikere, men også forskere fra andre fagfelt har skrevet under på Neylons nettside. Én av dem er Morten Hjorth-Jensen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.
– Jeg mener dette er en viktig sak, der det er verdt det å sende et signal til forlaget gjennom en boikott, sier han til forskning.no.
– Basen har over 730 000 artikler på flere fagfelt – alt av fysikk og matte er der, og mye av forskningen som er gjort innen informatikk, teknologi og flere andre felter. Det er rett og slett gjennom arXiv at vi kommuniserer. Jeg sjekker siden daglig for å se om det er kommet nye artikler som er interessante for meg, forteller han.
Annonse
– Dersom arXiv og lignende preprintarkiver må stenge vil det være til enorm skade for den vitenskapelige dialogen. En fysiker fra et land eller en institusjon som ikke har råd til å abonnere på Elseviers tidsskrifter blir da stengt ute.
Avviser kritikken
Elsevier på sin side avviser all kritikk. I en e-postuttalelse til forskning.no skriver Harald Boersma, seniorrådgiver i forlagets kommunikasjonsavdeling, følgende:
”Vi respekterer forfatternes frihet til å ta sine egne valg. Vi håper at de som skriver under på boikotten revurderer sin posisjon, og vi er interesserte i å diskutere bekymringene deres med dem.”
Han fortsetter:
”Faktaene de baserer sin boikott på er imidlertid ikke korrekte. Tilgangen til publisert innhold er større, og kostnaden per bruk er lavere, enn noensinne.
Virkeligheten er at 1) våre prisøkninger har vært blant de laveste i bransjen de siste ti årene, 2) bruken av frivillige pakker har økt tilgangen enormt for en brøkdel av abonnementsprisen, og 3) Elsevier var den første og største bidragsyteren til PubMed Central.
Vi ser frem til å jobbe videre med forskersamfunnet for å fremme forskningsbasert kunnskap, og vi mener dette best kan oppnås uten statlige reguleringer.”
