Mattebøyg for ferske realister

Nedgangstidene har gitt flere søkere til realfag i år, men matematikken er en bøyg som kan ta knekken på ferske studenter, antyder foreløpige funn.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Realfag og teknofag

Søkertallene fordelt mellom menn og kvinner på realfag viser at 1324 kvinner og 1453 menn har et fag fra dette området (matematikk, kjemi, biologi , fysikk) som sitt førstevalg.

Totalt har 5111 kvinner og 4759 menn realfag på sin liste.

Tar vi med de teknologi-området (teknologiske fag, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, maritim/nautikk), er det en klar overvekt av menn.

7748 menn har et fag fra dette feltet på topp, mens antall kvinner her er 2552.

Samlet har 5554 kvinner og 12165 menn et teknologi-studium med en annen plassering enn 1. plass på sin ønskeliste.

Kilde: Samordna opptak, Søkertall fordelt på utdanningsområde og kjønn.

Etter år med sviktende søkning, er realfag nå blant vinnerne.

Slike studier har nå en generell økning på 20 prosent. Realfagene omfatter både informatikk og alle naturvitenskapelige fagområder – samt matematikk.

Samtidig øker maritim ingeniør med 23 prosent, mens ingeniørstudiet går fram med 7 prosent. På topp troner allmennlærer med et formidabelt oppsving på 35 prosent, fulgt av ernæringsfag (30 prosent) og estetiske fag (27 prosent).

Ungdom ser ut til å ta mer hensyn til arbeidsmarkedet, når de skal velge høyere utdanning i dårlige tider:

- Ved et strammere arbeidsmarked, kan det lønne seg å velge trygt, og ungdommene har nok fått med seg at det etterspørres arbeidskraft innen realfagsområdet, deriblant ingeniørene.

Camilla Schreiner.
Camilla Schreiner.

- Vi vil sannsynligvis oppleve flere ferdigutdannede kandidater innen fagene med størst søkerøkning, deriblant realfag, men også et høyere frafall underveis, sier forsker Camilla Schreiner ved Naturfagsenteret til forskning.no

Fordi trygghet får et økt fokus i nedgangstid, mener Schreiner det er naturlig å anta at flere valgte med hodet framfor hjertet da de sendte inn søknadslisten sin til Samordna opptak i år.

Økt frafall?

På den ene siden er dette positivt for fagene det gjelder; det blir tøffere konkurranse om å få innpass. Kvaliteten kan heves og flere kandidater uteksamineres om noen år.

Men; utdanningsvalg basert på trygghet framfor “mening” eller “personlig relevans”, kan gi motivasjonsproblemer underveis i studiet - og økt frafall.

Schreiner og kolleger ved Naturfagssentret og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo er i full gang med et forskningsprosjekt der de undersøker faktorer som spiller inn når unge skal velge utdanning og yrke.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

En del av prosjektet handler om hvorfor unge velger realfag - og hvorfor de faller fra slike studier.

Forskerne er i ferd med å gjennomføre intervjuer med studenter som siden semesterstart 2008 har avbrutt sitt realfagsløp ved høgskole og universitet.

- Krevende matte

- Vi har ikke gjort noen analyser ennå, men flere svarer at de synes det var krevende å komme gjennom matematikken det første året på studiet.

- De kunne klart matematikken, mener mange, men syntes det rett og slett ble for kjedelig, og at det virket meningsløst, sier Schreiner til forskning.no.

Nylig har en spansk studie vist at 6 av 10 universitetsstudenter får symptomer på angst av matematikk, og verst er det for kvinnelige studenter.

Skulle ikke matematikken bli favorittfaget for de som fortsetter, kan i hvert fall  relevans og mening kan være viktig for motivasjonen.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Første året opplever en del å måtte sette seg selv litt til side. Belønningen av hardt arbeid kommer, sier de, når emner som gir opplevelse av mening for det yrket og fagområdet de faktisk har valgt blir trukket inn, fortsetter Schreiner.

Frafall sent og tidlig

Ofte blir det lettere for studentene å se relevansen av fagene for det de vil jobbe med lenger ut i studieløpet, påpeker Schreiner. Samtidig er det også en gruppe som hopper av lenger ut i studieløpet.

- Det kan hende at intervjuer med studenter som avbryter studiet senere i løpet i større grad vil si at de slutter fordi de synes fagområdet og eller fagmiljøet framstår som lite meningsfullt.

- Altså: at frafall første år i større grad skyldes mange matematikktunge vanskelige fag, mens frafall senere år i større grad kan skyldes at bekjentskapet med faget og miljøet og arbeidsoppgavene som venter etter endt studium ikke frister til fortsettelse, sier forskeren.

 Omorganisere fagplaner

Hvis analysene av intervjuene gjennomgående skulle vise at realfagsstudenter slutter fordi de oppfatter at matematikkundervisningen som lite relevant og meningsfull, mener Schreiner at omorganiseringer av fagplaner bør vurderes.

- Noe av den matten man må lære på forskjellige typer realfagsstudier, kunne kanskje spres utover i studiet, mot at man tidligere viser hva fagene skal brukes til innen for eksempel teknologi eller miljø, sier forskeren.

Ellers kan en rekke faktorer spiller inn når ungdom gjør sine valg sv studier og yrkesvei. Forventninger fra foreldre, forventning om mestring, kjønnstereotypier, inntektsmuligheter, interesser, verdier – og forholdene på arbeidsmarkedet.

- Takk til finanskrisen

I gode tider har søkning til mediefag, design og reklame vært høy. Men finanskrisen gjør at de unge tar litt andre hensyn enn ønsker om å være kreativ. En av konsekvensene i år er økt tilstrømming til realfagsstudier.

- Vår spontane reaksjon er en slags ”takk til finanskrinsen”. Vi aner en tid der det å ta hensyn til arbeidsmarkedet blir viktigere for studievalget, sier Schreiner.

Ikke bare omveltningen i verdensøkonomien, men også et stadig økt fokus på klimaendringer og miljøproblemer, kan være med på å forklare årets søknadsøkning til realfag.

I tillegg har både myndigheter, næringslivet og utdanningsinstitusjoner de siste årene satset på å øke rekrutteringen til realfag.

Det har blitt vektlagt at yrker innen realfag innebærer oppgaver som er viktige, relevante og meningsfulle - både for individ og samfunn, minner Schreiner om.

- Gjennom dette har nok mange unge endret sitt syn på en del realfaglige utdanninger og yrker.

Høyere søkertall i Finland

I trygghetstanken ligger sannsynligvis også forklaringen på at allmennlærerutdanningen er mer populær enn på lenge.

Bare det å få opp søkertallene kan bidra til å høyne kvaliteten på lærere på sikt, mener forskningsleder og førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærerutdanning og forskningsutvikling på Universitetet i Oslo.

Flere andre land har tradisjonelt opplevd langt større søkning til lærerutdanningene enn Norge, deriblant Finland, som vi ofte har sammenlignet oss med, og strukket oss etter, i skolesammenheng.

Noe av forklaringen på høye søkertall i Finland, er at landet har hatt den høyeste ledigheten i Norden. Da har læreryrket blitt sett på som en trygg havn.

For eksempel var gjennomsnittlig ledighetsrate blant ungdom (18–29 år) i Nord-Finland på 21 prosent i 2005. Halvparten av unge i enkelte distriktskommuner var uten arbeid. (Ungdom i Barents – arbeids og velferd, 2005-2009)

Samtidig er det også slik at læreryrket har hatt en høyere status i Finland enn i Norge.

- Økte søkertall gir større muligheter for å få fram flere velegnede studenter. Kvaliteten på lærerne kan potensielt bli bedre ved at mange søker seg til allmennlærerutdanningen, sier Grønmo til forskning.no.

Viktig hvordan løpet legges

Hvordan utdanningen legges opp vil være viktig for å skape og holde på interessen hos studenter som har valgt lærerutdanningen utfra en trygghetstankegang.

- Selv om man i utgangspunktet velger lærerutdanning fordi det virket trygt i et vanskelig arbeidsmarked, er det selvsagt fullt mulig å bli interessert i studiet underveis. Derfor er det ikke noen automatikk i at frafall fra lærerutdanningen vil bli større når søkermassen øker, mener Grønmo.

Foreløpig vet vi ikke noe om hva økningen i søkermassen på 35 prosent til allmennlærerutdanningen innebærer av søkerkvalitet. Det blir klart i sommer.

- Men hvis de som søker er kvalifiserte og motiverte, vil flere studenter kunne få et bedre utgangspunkt. Dessuten; å velge læreryrket fordi det virker som en trygg handling i økonomisk nedgangstid, er ikke til hinder for å bli en god lærer, påpeker hun.

- Trenger flere dyktige lærere

Forskningsminister Tora Aasland mener den positive profileringen av læreryrket den senere tid, blant annet gjennom den omfattende lærersatsningen GNIST, må ha gitt resultater:

- Dette er gledelig, for skolen trenger flere dyktige lærere. Klarer vi å opprettholde denne trenden gjennom flere år vil vi stå mye bedre rustet.

- Utfordringen framover blir å legge til rette for flere studieplasser, sier Aasland i en pressemelding.

Les mer: 

Forskningsprosjektet Vilje-con-valg.

Naturfagsenterets hjemmeside.