- Begynn med forskning i barnehagen

Politikernes visjon er at vi skal bli verdensledende i miljøvennlig energi, men norske skoleelever blir stadig svakere i realfag. Konsernsjefen i SINTEF mener vi kan begynne med forskningsmetodikk allerede i barnehagen.

Publisert
"For å få til en satsing på fornybar energi, som offshore-vindmøller, er vi avhengige av solide forskningsmiljøer også i fremtiden. (Illustrasjon: iStockphoto)"
"For å få til en satsing på fornybar energi, som offshore-vindmøller, er vi avhengige av solide forskningsmiljøer også i fremtiden. (Illustrasjon: iStockphoto)"

COP 15

Klimakonvensjonen, eller FNs rammekonvensjon om klimaendring, er en internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser.

På engelsk heter den The United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC eller FCCC).

Den ble utarbeidet i Rio de Janeiro i 1992, og trådte i kraft i 1994.

Traktaten setter ingen utslippsbegrensninger og inneholder ingen gjennomføringsmekanismer.

Men den åpner for videre forhandlinger om tilleggsprotokoller, som skal sette begrensninger for utslipp.

Den viktigste protokollen til nå er Kyoto-protokollen.

Etter at konvensjonen trådte i kraft har statene hatt årlige partsmøter kalt Conferences of Parties (COP).

Her evalueres fremdriften og mer bindende protokoller til traktaten forhandles.

Årets møte er det 15. i rekken, og kalles derfor COP 15.

forskning.nos journalist Bjørnar Kjensli er til stede i København og følger møtet.

Kilde: Wikipedia

For å oppfylle målene som er satt i Klimaforliket, om utvikling av miljøvennlig teknologi, trenger Norge kompetanse.

Vi har i dag ved NTNU, SINTEF og andre institusjoner noen av verdens ledende forskningsmiljøer innenfor fornybar teknologi, men skal vi tro den siste TIMSS-undersøkelsen ser ikke fremtiden særlig lys ut.

Dårligere i matte og fysikk

Undersøkelsen TIMSS Advanced 2008 ble offentliggjort i forrige uke, og det kommer frem at norske skoleelevers prestasjoner i matematikk og fysikk har gått kraftig tilbake de siste årene.

Det er også tydelig at det er færre elever som velger fordypning i disse fagene.

TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science, og er den eneste internasjonale undersøkelsen som over tid måler endringer i opplæringen til elever på videregående skole.

Krever politisk lederskap

Unni Steinsmo, konsernsjef i SINTEF, sier hun krever lederskap fra politikken for å få unge interessert i naturfag.

SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon, og de er spesielt tunge på teknologi og naturvitenskap.

Steinsmo er i København i forbindelse med klimamøtet, hvor hun blant annet deltok på et seminar om hvordan Norge skal greie å oppfylle politikernes visjoner om å være verdensledende innenfor miljøteknologi og fornybar energi.

- Man kan gjerne begynne allerede i barnehagen, med å lære opp unger i forskningsmetodikk, sier hun til forskning.no.

"Unni Steinsmo fra SINTEF er opptatt av at landets skoler skal få bedre laboratorier til realfagsopplæringen. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Unni Steinsmo fra SINTEF er opptatt av at landets skoler skal få bedre laboratorier til realfagsopplæringen. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

- Teknologi koster

Hun forteller at hun er opptatt av at man skal greie å kommunisere til unge at det å gå inn i teknologifag gjør at man kan være med på å levere løsningene på klimautfordringene.

Samtidig mener hun det er vel så viktig med godt utstyrte skoler.

- Teknologi koster, og det betyr at hvis du skal undervise i teknologifag, så må du ha gode laboratorier rundt på skolene, og en del av det myndighetene kan gjøre er å investere i slike.

- For ensporede metoder

Marianne Harg er president i Tekna - den største foreningen i Akademikerne, som er en arbeidstagerorganisasjon for langtidsutdannede. Tekna har nesten 53 000 medlemmer med masterutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap.

Hun er enig i at mye må gjøres for å få unge interessert i realfag, og hun setter hovedfokus på lærere og undervisningsmetoder.

- I flere undersøkelser har det kommet frem at undervisningsmetodene som brukes av norske lærere er veldig ensporet, og det er for lite fokus på å diskutere løsninger og tilnærmingsmetoder, sier hun til forskning.no.

Bedre rådgivere i skolen

I TIMSS-undersøkelsen ble de elevene som sa de ville gå videre og studere realfag spurt om hva det var som fikk dem til å velge denne retningen.

Helt nederst på lista kom råd fra veileder på ungdomsskolen, og nest nederst kom anbefalinger fra lærer. Dette synes Harg er veldig bekymringsverdig.

- Vi ser at de fleste av de som rekrutteres inn i rådgivningstjenesten på skoler er lærere som aldri har jobbet i næringslivet eller industri, og som ikke har realfag som hovedfag, og det er noe av det vi må til livs. Vi må ha inn en helt annen kompetanse.

"Marianne Harg fra Tekna mener vi må utvide lærernes horisonter. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Marianne Harg fra Tekna mener vi må utvide lærernes horisonter. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Etterutdanning for lærere

Hun foreslår også et samarbeid mellom næringslivet og skolen om sabbatsaktiviteter for lærere, som en form for etterutdannelse.

Da kan fysikklærere for eksempel ta et kurs i anvendt fysikk på et universitet samtidig som de jobber litt i en relatert industri som et avbrekk fra lærerhverdagen.

- Det vil kunne gi lærere inspirasjon og bedre innsikt utover det man selv driver med.

- Har allerede gjort mye

Harg er også opptatt at myndighetene allerede har gjort mye for å rekruttere unge, kloke hoder inn i realfagene.

Hun sier det jobbes med å trekke vitensenterne inn i skoleundervisningen, og at det jobbes med å få Newtonrom som henger sammen med skolens læreplaner.

Newtonrommene er undervisningssteder med hovedfokus på realfag, som er stiftet av FIRST Scandinavia. En oversikt over alle Newtonrommene i Norge finner du her

Vitensenterne er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Vitensenterprogrammet ble startet i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. 

Det finnes i dag 8 regionale vitensentere rundt i landet. 

Vil utvide lærernes horisonter

I tillegg forteller Harg om et pilotprosjekt hvor folk med erfaring fra næring og industri skal hentes inn i den videregående skolen og vise hva man egentlig bruker realfagene til. Dette prosjektet er finansiert av Kunnspartementet og Utdanningsdirektoratet.

- Dette er både en støtte til lærerne, som stort sett bare har vært lærere og ikke sitter med erfaring fra industrien, og en inspirasjon til elevene.

- Hvis vi kan være med på å utvide horisonten til lærerne litt, så tror jeg vi har mye å hente, avslutter hun.

Les mer: 

Last ned et sammendrag av den norske delen av TIMMS-undersøkelsen her. (PDF)