Sår tvil om fisk er så sunt for hjertet

Et kosthold med mye fisk forhindrer ikke blodpropp, viser ny studie - men den møter skarp kritikk fra andre forskere.

Publisert
Det å spise fisk øker kanskje den betennelseslignende tilstanden som fører til blodpropper. (Foto: Colourbox)
Det å spise fisk øker kanskje den betennelseslignende tilstanden som fører til blodpropper. (Foto: Colourbox)

Forskere fra Aalborg Universitetshospital har undersøkt sammenhengen mellom helsen til folk på Grønland og det høye innslaget av fisk i kosten der.

Grønlendernes kost øker faktisk inflammasjon - en betennelsesreaksjon i blodkarene - som ofte er forstadiet til en blodpropp, tyder den nye studien på.

– Det var overraskende. Den klassiske hypotesen er at kostholdet på Grønland gir færre blodpropper i hjertet, sier forskningsansvarlig overlege Stig Andersen.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Atherosclerosis.

Sår tvil om kunnskap om fisk

Den klassiske hypotesen stammer fra 1970-tallet og satte i gang i et vell av forskning.

Legene Bang og Dyerberg påviste for om lag 40 år siden at folk på Grønland fikk betydelig færre blodpropper enn danskene, og de mente at grunnen var at folk der spiste mye fisk. I flere tiår har forskerne ment at fiskens høye innhold av omega-3-fettsyrer er bra for hjertet.

– Vi har gjort målinger på inflammasjon i blodet hos grønlendere, og resultatet er klokkeklart – den tradisjonelle grønlandske kosten, med massevis av fisk, øker inflammasjon. Det er stikk motsatte av det vi forventet. Inflammasjon og blodpropp i hjertet henger sammen. Jo mer inflammasjon, jo høyere forekomst av blodpropp, sier Andersen.

Slik foregikk undersøkelsen

Forskerne har tatt blodprøver av 535 personer på Grønland. Forsøkspersonene var i aldersgruppen 50–69 år, da man har økt risiko for å få blodpropp i hjertet.

De målte to markører for inflammasjon, YKL-40 og hsCRP, og analyserte matvanene til deltakerne ved hjelp av omfattende spørreskjemaer.

Undersøkelsen viste at de som primært spiste tradisjonell grønlandsk kost som fisk, sel og hval, hadde langt mer inflammasjon i kroppen, sammenlignet med de som primært spiste importerte matvarer. Det gjaldt også når forskerne korrigerte for kjente faktorer som kjønn, alder, BMI, røyking og alkoholforbruk.

Det nye forskningsresultatet ser ut til å snu opp ned på oppfatningene våre om fisk og helse.

– Selv om det i de siste 40 årene er gjennomført utallige undersøkelser om fiskeolje og blodpropp, er det aldri funnet noe entydig bevis på at det har en effekt, sier Stig Andersen.

Men han understreker at det er for tidlig å endre kostholdsrådene: – Vi kan ikke endre rådene basert på én enkelt undersøkelse. Men dette resultatet kan sette fart i ytterligere undersøkelser.

Forskeren mener at det for eksempel kan være interessant å undersøke om det kan være omega-3-fettsyrer eller forurensing som forårsaker inflammasjon.

Viser ingen tydelig sammenheng

Andre forskere er langt mer tvilende til de nye resultatene.

– Resultatene er interessante, men de er for usikre til å påvirke kostholdsrådene, sier Lars Ove Dragsted, som er professor i ernæring på Institut for Idræt og Ernæring, Københavns Universitet.

– Slike befolkningsstudier kan ikke brukes til å påvise en årsakssammenheng. Jeg synes de har gått for langt i fortolkningen.

Det forskerne har funnet, er ifølge professoren en såkalt samvariasjon, som bare viser at de to faktorene - inflammasjon og høyt inntak av fisk - er til stede samtidig. Men om fiskeinntaket er årsaken, det er langt fra sikkert. Det kan også skyldes mange andre faktorer i tradisjonell grønlandsk livsstil.

Kraftig kritikk

Dragsteds kollega, førsteamanuensis Lotte Lauritzen, er spesialist på omega-3-fettsyrer.

– Det er mange inflammasjonsparametere man kan måle – her har de bare brukt to. Det finnes andre målinger som viser at andre inflammasjonsparametere hemmes. Dessuten er det store mengder forskning, blant annet en del studier som er randomisert, som viser at omega 3-fettsyrer har en gunstig innflytelse på fettnivået av blodet, blodtrykket og hjertefrekvensen, sier Lauritzen. 

– En rekke observasjonsstudier viser en gunstig sammenheng mellom fiskeinntak og hjertedødelighet, og der har man sett på faktiske livsløp, ikke bare en enkelt risikomarkør. Så disse forskerne har gått altfor langt i tolkingen sin, sier hun.

Hun understreker at den aller meste forskningen peker entydig på at fisk er bra for hjertet.

Referanse:

L.H. Schæbel mfl: Intake of traditional Inuit diet vary in parallel with inflammation as estimated from YKL-40 and hsCRP in Inuit and non-Inuit in Greenland, Atherosclerosis (2013), DOI: 10.1016 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.