Mor betyr mest for sunne barn

Ferske tall viser at mor betyr mer enn far for unge nordmenns sunnhetsvalg, og at foreldrenes utdanningsnivå er svært viktig.

Publisert
Utdanningsnivå hos foreldrene har sammenheng med tilgjengeligheten av frukt og grønt i hjemmene. (Foto: Colourbox)
Utdanningsnivå hos foreldrene har sammenheng med tilgjengeligheten av frukt og grønt i hjemmene. (Foto: Colourbox)

Vi blir stadig fetere, og det slår statistikken fast år etter år. Én av fire nordmenn over 16 år var overvektige i 2008, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Det enkleste rådet mot overvekt er å spise sunt og røre på seg. Dette rådet ønsket en forskergruppe å formidle til ungdommer gjennom skolen, for å se om det har noen effekt på ungdommenes sunnhetsvalg.

Under prosjektet ble det blant annet klart at mødre har mer innvirkning på barnas valg av kosthold og sunn livsstill enn det fedre har. 

Sunn ungdom

37 skoler i syv fylker har vært med i noe som heter HEIA-prosjektet.

HEIA står for helse, ernæring, inaktivitet og aktivitet, og målet var å få ungdommer til å bruke mindre tid foran skjermer, drive mer med fysisk aktivitet og spise sunnere.

- Alle barn og unge kan ha en sunn vektutvikling, sier Mona Bjelland. Hun er en av forskerne på prosjektet og doktorgradstipendiat ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun forteller at de hadde 12 tiltaksskoler og 25 kontrollskoler. Ungdommene i prosjektet ble fulgt i to år, fra de var 11 til de ble 13 år gamle.

Mindre utdanning, mindre grønt

I forkant av prosjektet besvarte alle ungdommene et spørreskjema, i tillegg til at de ble målt og veid. Resultatene viste store forskjeller sett i forhold til foreldres utdanning.

- Andelen av overvektige barn var høyere blant dem som har foreldre med lavest utdanning. Tilgangen i hjemmene på sukkerrike drikker var høyest hos denne gruppen, og barna oppgav lavere tilgang på frukt og grønt hjemme, forteller Bjelland.

I gruppen med foreldre med høy utdanning var det motsatt, forteller forskeren. Barna her opplevde at tilgangen i hjemmet på sukkerrike drikker var lavere, mens tilgangen på frukt og grønt var høyere.

- Vi fant også en sammenheng mellom overvekt hos mor og overvekt hos barn, sier forskeren.

Men selv om det var sammenheng mellom mor og datters kroppsmål, fant ikke forskerne noen sammenheng mellom far og datter på dette punktet. Guttenes kroppsmål hadde derimot sammenheng med både mors og fars kroppsmål.

- Mor blir derfor veldig viktig i forebyggingsarbeid mot overvekt hos unge, forteller hun.

Sunne råd

I løpet av prosjektet fikk foreldrene flere faktaark med råd knyttet til et sunt kosthold og fysisk aktivitet, og det ble satt i gang tiltak på skolene.

Forskerne leverte utstyr som hoppetau og baller til tiltaksskolene, og barna ble oppfordret til å være i aktivitet i friminuttene.

Mona Bjelland ønsker mer frukt og fysisk aktivitet inn i skoledagen. (Foto: UiO)
Mona Bjelland ønsker mer frukt og fysisk aktivitet inn i skoledagen. (Foto: UiO)

Skolene ble også rådet til å innføre frukt- og grøntpauser, og å bryte opp undervisningen med aktivitetspauser.

I tillegg fikk ungdommene prøve et dataprogram hvor de la inn informasjon om seg selv, og fikk konkrete råd tilbake. Hvis de oppga at de spiste lite frukt og grønt, kunne de få råd som å ta med en gulrot på skolen, eller ha fruktsalat til dessert hjemme.

- Vi ønsket å påvirke ungdommene og foreldrene via skolen, sier Bjelland.

- Målet var å fremme en sunn vektutvikling, med fokus på kosthold og fysisk aktivitet, ikke på vekt eller slanking, presiserer hun.

Forbedring hos jentene

Etter åtte måneder besvarte ungdommene de samme spørreskjemaene som de hadde gjort før prosjektet startet.

- Her oppdaget vi en tydelig forskjell på guttene og jentene, forteller Bjelland.

Jentene i tiltaksgruppen brukte mindre tid på TV-titting og elektroniske spill etter åtte måneder sammenlignet med jentene i kontrollgruppen, men hos guttene hadde ikke intervensjonen hatt noen effekt.

- Det er noe man har sett før, at man får til å endre adferd hos jenter, men at gutter er vanskeligere å nå frem til. Om det betyr at vi ikke har funnet riktige virkemidler, vet vi ikke, dette er noe vi trenger mer forskning på, sier hun.

Studien viser at foreldres utdanning ikke påvirket det om de unge endret seg eller ikke.

Når det gjelder sukkerholdige drikker var det ikke like mye å hente.

- Vi ser at inntaket gikk litt ned hos tiltaksjentene, men ikke særlig mye, forteller Bjelland.

Den viktige foreldrerollen

Bjelland har selv en datter på 11 år, og håper med dette prosjektet å bidra til tilrettelegging i skolene ved at elevene får egne pauser hvor de kan spise gratis frukt og grønnsaker, og tid og ressurser til fysisk aktivitet.

Hun ønsker seg også bevisste retningslinjer i skolene utover de offisielle, som å bruke frukt og grønnsaker som alternativ til kaker i noen av de tradisjonelle skolearrangementene.

Bjelland håper i tillegg å øke bevisstheten om hvor viktige foreldrene er i dette arbeidet.

- Jeg ble overrasket over hvor viktige foreldrene viste seg å være som rollemodeller hos disse ungdommene. Vi ønsker å sette søkelys på dette, samt på hvordan tilgjengeligheten i hjemmet av sukkerholdige drikker og frukt og grønt påvirker kostholdet, avslutter hun.

Referanse:

Mona Bjelland, Obesity prevention targeting Norwegian adolescents: Prevalence rates, determinants and intervention effects by gender, parental education and parent-child associations, doktorgradsavhandling, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo (sammendrag)