Mennesker med tørr hud har oftere problemer med matallergi.
LiseHornungjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Allergi mot for eksempel melk kan skyldes proteiner som svever rundt i luften og kommer inn gjennom huden. (Foto: Colourbox)
Akutt allergireaksjon:
Alvorlig allergi, mot for eksempel hvetemel, kan ha fatale konsekvenser hvis man setter tennerne i feil kjeks. I løpet av få timer utvider blodkarene seg voldsomt og blir utette. Det trekkes væske ut i underhuden, og blodtrykket stiger drastisk. En reaksjon som samlet sett svarer til en hjertestans, fordi hjertet ikke klarer å henge med.
Immunforsvaret har blitt overfølsomt og begynt å produsere allergiantistoffer mot hveteallergenet. Når disse antistoffene støter på hvetemel, frigis en rekke stoffer som til sammen utgjør den allergiske reaksjonen.
Allergisk sen-reaksjon:
Oppstår for eksempel ved nikkelallergi og viser seg som regel ved kontakteksem. Ved denne typen allergi er det ikke snakk om en overreaksjon fra immunforsvaret, men derimot en langsom prosess som skyldes en form for betennelse.
Mangel på filaggrin:
Hvis huden skal virke som en barriere mot stoffer utenfra, må den blant annet inneholde proteiner.
Hvis et særlig gen (R501X og 2282del4) har mutasjoner, produserer den ikke proteinet filaggrin, som binder sammen keratinfibrer og holder huden tett. Da kan væske fordampe fra kroppen, og huden tørker ut eller utvikler eksem.
Ni prosent av befolkningen har denne gendefekten.
Kilde: Dansk BørneAstma Center.
Det er mulig at noen får melkeallergi fordi små melkeproteiner svever rundt i luften og trenger inn gjennom huden. Det samme kan gjelde for de som er allergiske mot egg, hvetemel eller fisk.
I hvert fall har personer med mangel på filaggrin, et protein som påvirker hvor lett det er å trenge igjennom huden, oftere matvareallergier.
Det er resultatet av en undersøkelse ledet av Allan Linneberg, overlege ved Glostrup Hospital i Danmark.
– Vi vet at filaggrin påvirker hvor lett det er for partikler å trenge igjennom huden. Teorien vår er at folk med denne huddefekten har økt risiko for å få matvareallergi fordi mikroskopiske mengder av for eksempel hvetemel kan trenge inn gjennom huden, sier Linneberg.
Filaggrin-mangel er tidligere blitt koblet til både astma, eksem og allergi i en stor dansk studie fra 2010, der forskerne studerte 382 barn.
Allergi og eksem – samme synder?
Filaggrin-manglen skyldes en genetisk mutasjon som mellom åtte og ti prosent av befolkningen har.
Det gjør at huden holder dårlig på vannet, noe som gir tørrhet og ofte problemer med eksem. Når huden mangler proteinet, fungerer den dårligere som barriere mot stoffer utenfra. Det er allerede kjent at matvareallergi er mer vanlig blant personer med barneeksem.
– Vi har altså funnet en felles genetisk disposisjon for barneeksem og matvareallergi, sier Linneberg, som understreker at selve forklaringen på sammenhengen enda er usikker.
En mulighet kan være at timing og mengde, når for eksempel kumelk introduseres første gang, påvirker risikoen for å utvikle allergi.
– Hvis kroppen første gang møter et protein i en stor mengde, fordi man spiser det, vil kanskje immunforsvaret tro at det er uhensiktsmessig å begynne å bekjempe det. Men immunsystemet vil kanskje reagere hvis det introduseres i en liten mengde gjennom huden, sier Linneberg.
Det betyr ikke at man skal være redd for å bake med barnet sitt, men videre forskning vil kanskje få betydning for når og hvordan man introduserer bestemte matvarer til spedbarn. Det er imidlertid en lang vei å gå før man kan komme med konkrete råd, ifølge Linneberg.
Sjeldnere enn vi tror
Vi har lagt fram studien for to eksperter på allergiområdet, Charlotte Mørtz og Tina Skjold, som begge er overleger ved allergisentrene på henholdsvis Odense Universitetshospital og Aarhus universitetshospital.
De er enige om at studien inneholder en usikkerhet fordi forsøksdeltakerne ikke har fått stilt en egentlig diagnose med matvareallergi. De har i stedet fylt ut et spørreskjema.
– Det er vanskelig å stille diagnosen matvareallergi. Det krever ofte en blindet provokasjonstest hvor man utsettes for matvaren. Det er imidlertid viktig hvis vi skal kunne bruke resultatene til noe konkret. Svært mange voksne tror de er allergiske, selv om det ikke er tilfellet, sier Mørtz.
Hun påpeker at undersøkelser har vist at det bare er omkring hver fjerde person som tror de har matvareallergi, som faktisk har det. Det er bare omkring to–tre prosent av den voksne befolkningen som har det.
Tina Skjold tror heller ikke filaggrin-mangel nødvendigvis forklarer matvareallergi.
Annonse
– Det kan være en av årsakene, men det krever flere undersøkelser. Man må være forsiktig med slike koblinger. Vi vet at det er mange med eksem som opplever at hudsykdommen blir verre når de spiser bestemte ting, men det trenger ikke skyldes en allergi. Det er ofte bare overfølsomhet, som ikke har noe å gjøre med filaggrin-mangel, sier hun.
Allan Linneberg og kollegene hans er nå i gang med å undersøke om filaggrin-mangel kan henge sammen med peanøttallergi. Dessuten arbeides det med dyrestudier som skal undersøke koblingen ytterligere.
