Hjernen blir ikke lurt av søtningsstoffer

Å satse på kunstige søtningsstoffer mot sukkersuget er ingen god løsning, skal man tro nye funn. Hjernen avslører bløffen og krever ordentlig sukker.

Publisert
(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Selv etter at kunstige søtningsmidler har kommet på markedet er inntaket av høykaloridrikker er en vesentlig årsakt til vektøkning og ekstrem overvekt.

Det sier Ivan de Araujo, førsteamanuensis i psykiatri ved amerikanske Yale School of Medicine. Han har ledet en undersøkelse på hvordan hjernen reagerer på søtningsstoffer og sukker.

Mer hjernerespons på sukker

Forskerne foret mus med forskjellige typer søtningsstoffer og sukker, og målte hvordan hjernens belønningssenter reagerte med utskillelse av signalstoff.

De avdekket et bestemt signalstoff som bare forekommer når sukker blir brutt ned for forbrenning, og som regulerer dopamin-nivået - som en del av belønningssystemet i hjernen.

Det viste seg at sukker produserte bedre belønning enn kunstige søtningsstoffer.

Mus (Foto: Colourbox)
Mus (Foto: Colourbox)

Sultne mus foretrekker sukker

- Når sultne mus – med lavt blodsukkernivå – får valget mellom kunstige søtningsstoffer og sukker, er det større sjanse for at de velger sukker, selv om søtningsstoffet er mye søtere, sier de Araujo.

- Når vi bruker stoffer som forstyrrer ‘sukker til energi’-prosessen, virker det som dyrets interesse for kunstige søtningsstoffer reduseres betraktelig, tilføyer han.

Foretrekker energi, ikke smak

Funnene tyder på at det er vanskelig å narre hjernen med søtningsstoffer. Vi liker søtsaker blant annet på grunn av energien vi får - så hjernen gir belønning når vi inntar energirikt sukker, ikke energifattig søtsmak.

Disse resultatene er  viktige for å forstå hvordan mennesker foretar valg mellom sukker og søtningsstoffer, understreker de Araujo.

- De indikerer at personer som ofte inntar lavkalori-produkter med søtningsstoffer når de er sultne eller slitne kan være mer utsatte for tilbakefall og foretrekke høykalori-produkter i neste omgang, mener han.

Best med kombinasjon av søtning og sukker?

Men dette fallet fra ’null-sukker’ til ’full-sukker’ kan unngås hvis det er andre alternativer på markedet.

de Araujo mener at en middelvei kan være en god løsning.

En kombinasjon av søtningsstoffer og et lavt sukkerinnhold ville sørge for at energiforbrenningen ikke går ned, samtidig som kaloriinntaket holdes på et minimum.

Skepsis fra Folkehelseinstituttet

Seniorforsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet er skeptisk til hvor mye effekt et slikt drikkealternativ ville ha på sukkerinntaket.

- Hele kostholdet må ses under ett, så det hjelper lite å se på drikkevarer og lettbrus isolert fra resten av sukkerinntaket, påpeker hun.

- Problemet er at vi har for mye sukker i kostholdet totalt sett. Anbefalinger fra Nordisk Ministerråd er at tilsatt sukker ikke bør utgjøre mer enn 10 prosent av det totale energiinntaket i kostholdet. Men i mange tilfeller blir denne grensen overskredet, sier Husøy.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 2010 spiste hver nordmann gjennomsnittlig 14 kilo sjokolade og sukkervarer og drakk 65 liter sukkerholdig brus – en mer enn tidobling siden 1950-årene.

Referanse:

Ivan de Araujo mfl: Glucose utilization rates regulate intake levels of artificial sweeteners, The Journal of Physiology, doi:10.1113/jphysiol.2013.263103. Sammendrag.