Siden forfedrene våre tråkket rundt på jorden i eldre steinalder, for 10 000 år siden, har ikke menneskets DNA endret seg i særlig grad. Derfor bør matvanene våre bringes tilbake til steinalderen. Det mener tilhengere av steinalderdietten.

Alle matvarer som er kommet inn med landbruksrevolusjonen, er bannlyst. Man skal spise som et steinaldermenneske ville ha gjort.

Men kan det virkelig stemme at magene våre, etter så mange års kulinarisk utvikling, ikke er tilpasset melk og korn? Og er det sunnere å sverge til 10 000 år gammel kokekunst?

Steinalderen er i vinden

Som med så mange andre nye dietter, er meningene mange, men det er ingen tvil om at steinalderdietten får mye oppmerksomhet.

Tor Nørretranders skrev for noen år siden en hel bok om hvordan han gikk ned i vekt med steinalderdiett. I København har den danske stjernekokken Thomas Rode åpnet restauranten Palæo, som utelukkende serverer steinaldermat. Tilhengere skriver om erfaringene sine på blogger, og mediene følger dietten tett.

Steinaldermenneskets kostholdsråd

Ifølge steinalderdietten skal man:

• spise mye mer kjøtt, fisk og egg og mer frukt og grønt, bær, nøtter og sopp
• holde seg unna bearbeidede råvarer, alle kornprodukter, stivelsesholdige matvarer som ris, poteter og sukker, maisolje , solsikkeolje og druekjerneolje, bønner og salt. Noen mener også at melkeprodukter er forbudt.

Kjøtt var sunnere i steinalderen

Noe av det som er mest omdiskutert er at man skal spise mye mer kjøtt. Kjøtt inneholder proteiner og mineraler som kroppen trenger, og tilhengerne av dietten forteller at steinaldermenneskets diett besto av 65 prosent kjøtt.

Men kjøtt er ikke det samme nå som i steinalderen, ifølge forskerne: – Forfedrene våre levde av kjøtt fra ville dyr. Husdyr blir i dag fôret på korn og er mye fetere, poengterer Peter K.A. Jensen, som er overlege og klinisk førsteamanuensis på Klinisk Genetisk Afdeling på Aarhus universitetssykehus.

Derfor var kjøttet sunnere den gang. Det skyldes blant annet at det inneholdt flere omega 3-fettsyrer, og forholdet mellom omega 3 og omega 6 var bedre. Omega 6-fettsyrer hjelper med å ta opp omega 3-fettsyrer.

Forskere anbefaler at forholdet mellom omega 3 og omega 6 er 1:2, noe vår tids kjøttprodukter er langt unna.

Spis heller mer grønt

Førsteamanuensis Susanne Gjedsted Bügel fra Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet forsker på ulike dietter. Hun er ikke noen stor tilhenger rådet om å spise mer kjøtt: – Man bør heller spise mer frukt og grønt, sier hun.

Hun framhever dessuten at det både er dyrt og vanskelig å leve av vilt. Hun anbefaler å spise fisk og kylling, snarere enn firbeinte dyr.

Hva med stivelse?

Stivelse er det lite av i steinalderdietten. Rotfrukt, poteter og mange andre grønnsaker inneholder stivelse, som består av kjeder av glukosemolekyler.

Inge Tetens, professor på Avdeling for ernæring på DTU Fødevareinstituttet i Danmark, mener stivelse er sunt: – Stivelse er en god energikilde. De inneholder ikke så mange mineraler og vitaminer, så stivelse i seg selv er ikke nok, men det gjør det ikke usunt, sier hun.

Men både Tetens og Bügel framhever at man bør kutte ned på stivelsen hvis man vil slanke seg.

Muskler trenger sukker

Sukker er også bannlyst i steinalderkosten, med mindre det kommer fra bær og frukt.

Man kan godt leve uten sukker. Men hvis man heller ikke får i seg stivelse, som kan omdannes til glukose, er Tetens bekymret for hvor musklene skal få energien sin fra.

Sukker er enkle karbohydrater som tas raskt opp i blodet – men Tetens påpeker at mange burde kutte ned på forbruket av tilsatt sukker.

Ut med grovbrødet – eller?

Susanne Gjedsted Bügel tror ikke man bør kutte ut kornprodukter, så lenge man holder seg til de grove variantene.

Imidlertid råder hun folk fra å spise de raske karbohydratene som hvit hvete, som raskt kommer inn i blodet og raskt går ut igjen: – Det får blodsukkeret til å gå opp og ned, men med fullkornsprodukter kan man holde blodsukkeret stabilt, sier hun.

Problemet med en rask blodsukkerstigning er at man raskt blir trøtt og får lyst på et «kick» av nye raske karbohydrater. Et svingende eller konstant høyt blodsukker kan føre til fedme og hjerte/kar-sykdommer.

– Tilhengere av steinalderdietten kutter ut kornprodukter, og dermed også fiber. Da må man passe på hvor man får kostfiber fra, påpeker Bügel.

Kroppen bruker lang tid på å bryte ned fiber, og derfor holder de oss mette lenge, samtidig med at påvirker blodsukkeret langsomt.

Kroppene våre er tilpasset melk

De to forskerne er enige om at man ikke bør utelukke melkeprodukter, men man skal velge fettfattige varianter.

Folkegrupper som i årtusener har vært avhengige av husdyr og melk for å overleve, kan gjerne drikke fettfattige melkeprodukter. Det gjelder blant andre folk i Nord-Europa. Naturlig seleksjon har tilpasset magene våre til melk og melkeprodukter.

– Men der det ikke har vært en tradisjon for husdyrhold, har ikke denne egenskapen blitt fremmet, og det gjelder faktisk de fleste mennesker i verden i dag. De kan bare drikke melk de første leveårene, sier Peter K.A. Jensen.

Susanne Gjedsted Bügel er dessuten bekymret for at man kan få i seg for lite kalsium hvis man kutter ut meieriprodukter.

Bønner og olje

Følger man steinalderkosten slavisk, skal man også utelukke bønner og visse oljer. Ifølge Inge Tetens er ikke det noen god idé:

– Jeg forstår ikke hvorfor de anbefaler at man dropper bønnene. Bønnene inneholder mye fiber og mange mineraler. Det er ikke noe i bønner som er usunt. Hvis bare man sørger for å koke dem, skulle det ikke være noen helserisiko.

Tetens kjenner ikke til undersøkelser som skulle indikere at noen oljer er bedre enn andre.

– Man vet at oliven- og rapsolje har mer flerumettede fettsyrer, men mais-, solsikke- og rapsolje inneholder også mange sunne fettstoffer, sier hun.

Forskerne er uenige

Det er vanskelig å avgjøre hva som er riktig og galt når det kommer til steinaldermat. Forskningsresultatene spriker.

En eldre studie av befolkningen på øya Kitava ved Papua Ny-Guinea viser at folk som lever på steinaldervis ikke hadde nevneverdige problemer med hjerte/kar-sykdommer og blodpropp. En annen mindre studie tyder på at en omlegging til steinalderkost er en effektiv slankekur og motvirker diabetes.

Andre studier tyder på at steinaldermat ikke er så fryktelig sunn.

Flere ernæringsfysiologer og eksperter er enige om at steinalderdiettens positive egenskaper aldri er bevist. For eksempel er den blitt rangert lavest blant 24 forskjellige dietter i en sammenligning gjort av 22 ernæringseksperter i onlinemagasinet U.S. News Health.

Genetikk som en steinaldermann

Meningene er mange når forskere og ernæringsfysiologer diskuterer dette.

Peter K.A. Jensen mener kroppen vår rent genetisk passer bedre til steinaldermat enn vår tids bearbeidede matvarer.

– Den livsstilen og de matvarene som var til rådighet for forfedrene våre før innføringen av landbruket, er vi genetisk programmerte til, sier han. – Normalt vil man forvente at en tilpasning til nye matvarer tar opp mot 50 000 eller 100 000 år, sier han.

Så det er sannsynlig at vi ennå ikke har vent oss til landbruksprodukter. I vår av verden har vi riktignok utvikle evnen til å drikke melk. Men det har gått usedvanlig raskt, ifølge Jensen.

Han forteller at uoverensstemmelsen mellom våre «gamle» gener og de nye betingelsene vi utsetter dem for, kan være skyld i livsstilssykdommer som fedme, åreforkalking og lignende.

Slike sykdommer var sjeldne for bare 100–200 år siden.

Sunnere enn vanlig kosthold

Susanne Gjedsted Bügel fremhever at det er mye i steinalderdietten som er bedre enn det gjennomsnittlige kostholdet.

– Jeg forstår godt at mange opplever positive resultater. Men det er bare fordi de tidligere har spist veldig dårlig, sier hun.

Hun mener helsemyndighetenes kostholdsråd er enda bedre.

Inge Tetens kan heller ikke se at er noe direkte usunt ved å spise som et steinaldermenneske.

– Man kan helt sikkert leve godt på den dietten, men det må være ganske vanskelig. Ikke umulig, men vanskelig, sier hun. – Det skader jo ikke å prøve. Det er jo alltid spennende å prøve noe nytt.

Men i dette tilfellet er det nye svært gammelt.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no