Bakterier hjelper deg til null hull

Null hull? Da har du nok massevis av gode bakterier i munnen – og i magen og tarmen. Det mener forskere som er i gang med å endre idealene for forebygging av karies.

Publisert

Fakta:

Probiotiske bakterier gjør oss sunnere ved å påvirke tarmfloraen. De også kjent som melkesyrebakterier eller bifidobakterier, og finnes i en lang rekke, særlig syrlige, melkeprodukter som for eksempel Cultura.

De finnes også i legemidler mot for eksempel diaré. Mange reisende vil ha spist tabletter med probiotiske bakterier.

Keisersnitt og karies:

Det ser ut til at barn født ved keisersnitt har mer alvorlige kariesangrep, men forskerne anbefaler flere og mer detaljerte studier før man kan konkludere.

Fakta:

Ifølge Svante Twetman regner Københavns Universitet med å åpne et «Costerton Biofilm Center» for å forske mer på hvordan probiotiske bakterier påvirker munnhulen.

Og det kan selvfølgelig også være en del av forklaringen, sammen med dårlig tannbørsting. Men forskere ved Københavns Universitet har etter hvert funnet ut at en tredje faktor spiller en kanskje like stor rolle.

– For ti år siden trodde vi det aldri kunne oppstå karies i en tann hvis vi tok knekken på alle bakteriene. Men det kan det. Nå vet vi at vi må lære å leve i harmoni med bakteriene. Hvis man har en god bakterieflora, både i munnen og i magen, får man ikke hull, sier Svante Twetman fra Tannlegeskolen på Københavns Universitet.

Probiotiske bakterier ga færre hull

Din første tanke er kanskje at Twetman må være en gal professor, men han er ingen hvem-som-helst. Han har over 180 vitenskapelige artikler, og bidrag til 25 lærebøker, på CV-en. Gjennom sine nesten 40 år som tannlege og forsker har han blitt hedret med anerkjente priser, blant annet fikk han den danske Zendium-prisen i 2011.

Twetman og kollegene hans på Odontologisk Institut har de siste årene levert flere oppsiktsvekkende forskningsresultater, blant annet:

Når barnehagebarn gjennom ni måneder har fått melk med probiotiske bakterier, får barna færre hull i tennene, færre problemer med ørebetennelse og har mindre behov for antibiotika mot infeksjoner.

Probiotiske bakterier – også kalt melkesyrebakterier – fra for eksempel yoghurt kan også føre til færre av bakteriene som skaper hull i tennene og dårlig ånde.

Munnen henger sammen med magen

Kanskje blir evnen til å bekjempe karies påvirket allerede ved fødselen. Forskning har for lengst slått fast at barn har forskjellig tarmflora avhengig av om de blir født vaginalt eller ved keisersnitt – men først nylig har forskere ved Københavns Universitet konstatert at dette også påvirker bakteriene i munnen, som igjen kan spiller inn på risikoen for å få hull i tennene. Forskerne kan imidlertid fortsatt ikke si noe om keisersnittbarn får flere hull i tennene. (Foto: Colourbox)
Kanskje blir evnen til å bekjempe karies påvirket allerede ved fødselen. Forskning har for lengst slått fast at barn har forskjellig tarmflora avhengig av om de blir født vaginalt eller ved keisersnitt – men først nylig har forskere ved Københavns Universitet konstatert at dette også påvirker bakteriene i munnen, som igjen kan spiller inn på risikoen for å få hull i tennene. Forskerne kan imidlertid fortsatt ikke si noe om keisersnittbarn får flere hull i tennene. (Foto: Colourbox)

I mange år har tannleger og forskere oversett at munnen henger sammen med resten av kroppen.

– Det gastroenterologiske systemet starter i munnhulen og slutter i tarmen. Hele veien gjennom systemet finnes det biofilm, mikrobiologiske samfunn som setter seg på alle overflater som ikke er sterile.

– I munnen sitter den som plakk, som vi tidligere trodde skulle fjernes. Men plakk bør bare fjernes hvis den er usunn; nå vet vi at når man skraper på tennene, fjerner man ofte et aktivt, levende og velfungerende samfunn som bidrar til å beskytte oss. Biofilmen i magen er også viktig for helsen vår, sier Twetman.

Professoren legger til at et godt eksempel er at tenner kan tåle hardt slitasje så lenge biofilmen trives.

Tannbehandling lindrer diabetes

Twetman har et annet eksempel på koblingen mellom kropp og munn: Pasienter med type 2-diabetes har ofte problemer med løse tenner. Når det blir behandlet, blir diabetessymptomene ofte mildere.

– Alt dette viser at munnhulen er viktig for helsen. Vi holder oss sunne og friske når vi har en god balanse i mikrofloraen. Det gjelder å ha et mangfold av bakterier; da holder du munnen og kroppen frisk. Hvis du derimot stresser biofilmen, risikerer du å få sykdommer og karies, sier Twetman.

Bakterier kan forebygge

Når biofilmen blir stresset av en lav ph-verdi, for eksempel når du drikker mye cola, så får du flere syretolerante, skadelige bakterier. Da lider mangfoldet, og risikoen for hull i tennene stiger.

– Hvis vi retter ubalansen i mikrofloraen, ved å motvirke sure forhold i munnen, så kan vi holde biofilmen sunn. Det kan for eksempel være ved hjelp av fluor, melk eller yoghurt. Vi har plutselig mulighet for ikke bare å fjerne symptomene med amalgamfyllinger og tannuttrekninger, men faktisk behandle sykdommen, konstaterer Twetman.

Professoren legger til at tanken om å la naturen bekjempe infeksjoner på ingen måte er ny. Oppdagelsen av de gunstige effektene av probiotika på immunsystemet vårt utløste Nobelprisen helt tilbake i 1908.

Hvordan påvirker bakteriene oss?

De gunstige probiotiske bakteriene påvirker antagelig tennene både direkte i munnen og gjennom magen. Twetman understreker at forskerne fortsatt ikke vet nøyaktig hvordan dette skjer.

– Vi er for eksempel ikke sikre på om de probiotiske bakteriene påvirker munnen lokalt eller ved å påvirke immunforsvaret gjennom magen. På den andre siden finnes det ingen kjente bivirkninger, så det ser ikke ut til at man kan spise for mange eller gjøre noe feil i den retningen, påpeker professoren.

Bruk fluor!

På Tannlegeskolen driver man praktisk forskning på tennene til levende mennesker – men ikke grunnforskning i for eksempel molekylærbiologi. Derfor er ikke konklusjonene sikre, understreker Twetman.

Det er heller ingen tvil om at fluor reduserer surheten – pH-stresset – i munnen. Så du bør ikke erstatte tannbørsten med en drikkeyoughurt.

– Det aller beste er nok å bruke begge. Hvis folk pusser tennene med fluor to ganger om dagen, og samtidig får i seg probiotiske bakterier, kan det bli langt færre hull i framtiden, sier Twetman. Men han legger til at gamle fyllinger hos folk fra «heavy metal»-generasjonen vil sørge for tannleger likevel vil ha nok å gjøre.

Ulike tilnærminger

Professoren gjør oppmerksom på at det kan være andre måter å behandle karies enn ved fluor og probiotiske bakterier.

– Ulike tannforskere har sine favoritter: noen bruker for eksempel baser (alkalier) mot syrenivået i tennene. Jeg tror på fluor, mens probiotika er up-and-coming – og så liker jeg personlig tanken om at vi arbeider med naturen i stedet for mot den; at vi bruker bakteriene i stedet for å drepe dem med klorheksidin og antibiotika, sier han.

På Institut for Odontologi ved Aarhus universitet i Danmark forsker professor Bente Nyvad også på probiotiske bakterier. Hun er ikke like entusiastisk og konsentrerer kritikken sin om fire punkter:

Når man driver studier med melk, ost eller yoghurt, kan det være kalsium, fosfat eller protein som har den gunstige effekten – ikke probiotiske bakteriene.

En annen feilkilde kan være den såkalte substitusjonseffekten. Hvis forsøkspersoner plutselig drikker masse melk, kan det være de drikker mindre cola. Man bør derfor ha en kontrollgruppe for å skille effekten av melken og bakteriene. Det er det ingen som har gjort, mener Nyvad.

I en av Svante Twetmans studier fikk deltakerne, ifølge Bente Nyvad, både probiotiske bakterier og fluor (fluorid), noe fleste forsker betrakter som det sterkeste våpenet mot hull i tennene. Derfor er det vanskelig å måle effekten av bakteriene.

I sine egne studier har hun ikke klart å finne probiotiske bakterier i belegg på tennene, selv om forsøkspersonene har fått melk med probiotiske bakterier hele åtte ganger i døgnet. Bakteriene ser altså ut til å passere gjennom munnhulen uten å knytte seg til tennene på en måte som kan måles med mikrobiologiske metoder.

– Vi har ikke en eneste klinisk studie som viser at probiotiske bakterier kan forebygge hull i tennene. De studiene vi har, har alvorlige mangler eller er overfortolket. Så vi kan ikke lansere probiotiske bakterier som et middel mot karies, sier Nyvad.

Svante Twetman er uenig. Han mener at studiene – publisert i fagfellevurderte tidsskrifter – er gjort etter boken og i flere tilfeller ikke gir rom til feiltolkninger.

– Jeg er også kritisk. I noen av studiene våre fant vi ingen effekt, men det samlede bildet viser et regelmessig inntak av probiotiske bakterier, enten i melk eller tabletter, virker. Det er ikke noe vidundermiddel, men kan være et naturlig og biologisk supplement, sier Twetman.

Referanser:

Oral microflora in infants delivered vaginally and by caesarean section; Int J Paediatr Dent. 2011 Nov;21(6):401-6. doi: 10.1111/j.1365-263X.2011.01136.x (PudMed)

Caries prevalence in Danish pre-school children delivered vaginally and by caesarean section; Acta Odontol Scand. 2012 May;70(3):190-3 (PubMed)

Probiotika og orale sygdomme, oversiktsartikkel i Tandlægebladet (pdf)

Effect of Long-Term Consumption of Milk Supplemented with Probiotic Lactobacilli and Fluoride on Dental Caries and General Health in Preschool Children: A Cluster-Randomized Study; Caries Res 2009;43:374-381; DOI: 10.1159/000235581 (PubMed)

Caries ecology revisited: microbial dynamics and the caries process; Caries Research 2008;42(6):409-418; DOI: 10.1159/000159604 (PubMed)

Colonization of the Oral Cavity by Probiotic Bacteria; Caries Res 2012;46:107–112 DOI: 10.1159/000336960 (PubMed)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.