Spesielt de yngste spiser mindre fisk enn før, viser Helsedirektoratets ferske statistikk over norsk kosthold. Fra 2015 til 2016 gikk fiskefôrbruket ned med 4 prosent, i stikk motsatt retning av myndighetenes mål – som er en økning på 20 prosent innen 2021.

– Det er en stor utfordring at vi spiser for lite fisk, som inneholder det sunne fettet og andre næringsstoffer som jod, selen og vitamin D. Det å bytte en eller to kjøttmiddager i uken med fisk, vil gi store effekter på helsa, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Kraftig gulrotvekst

Hun ser imidlertid også flere lyspunkter. Aldri før har statistikken antydet at vi spiser mer grønnsaker, og siden år 2000 har dette forbruket økt fra 59 til 81 kilo i året per person, mens forbruket av frukt og bær har gått opp fra 69 til 89 kilo.

– Det å spise grønt er noe av det aller viktigste man gjør for helsa si, sier Granlund.

Hun jubler spesielt over at nordmenn virkelig trykker gulroten til sitt bryst. Den har vist seg å være svært populær de siste årene, og er den enkeltgrønnsaken som øker mest.

– Gulrot er en super matvare! Den er spekket med næringsstoffer, den dyrkes i Norge og den er billig. Jeg har lyst til å kalle gulrota det nye kinderegget, avslutter Granlund

I fjor ble det solgt nærmere 14 kilo gulrot per person her til lands.

Sukkerfall

I flere år har myndighetene jobbet for å få ned nordmenns sukkerinntak, og dette arbeidet bærer også frukter. Siden 2000 har forbruket gått ned med 16 kilo til 27 kilo i året, men fremdeles er dette for høyt, ifølge direktoratet.

Her kan du høre vår podcast om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt: 

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

– Den jevne nedgangen vi ser i sukkerforbruket er også gode nyheter for folkehelsa. Et høyt sukkerinntak kan føre til overvekt og fedme, og sykdommer som type 2 diabetes, samt at det er dårlig for tannhelsa. Derfor bør ikke mer enn 10 prosent av energien vi spiser komme fra tilsatt sukker. Nå er tallet 12 energiprosent. Det er søte drikker, sjokolade og godteri og kaker som er hovedkildene til sukker i befolkningen, så her har vi fortsatt litt å gjøre. Men vi er på rett vei, sier Granlund.

I 2016 var forbruket av sjokolade på 9,3 kilo og øvrige sukkervarer på 5,2 kilo, mens det i snitt ble drukket 54 liter brus med tilsatt sukker.

Anbefaler fisk i stedet for kjøtt

Kjøttforbruket har også økt de siste årene – en utvikling helsemyndighetene håper vil snu.

– Forbruket av kjøtt har økt betydelig over tid. I de siste ti årene har kjøttforbruket økt med ca. 8 prosent, og forbruket økte også noe i 2016, skriver Helsedirektoratet i sin rapport.

– Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene.