Spør en forsker: Sitter vitaminene i skallet?

SPØR EN FORSKER: Vi har blitt fortalt at de ettertraktede vitaminene sitter i skallet på frukt og grønnsaker, men stemmer virkelig det?

Publisert

Du biter i en plomme. Inne i er den gul, søt og saftig, men skallet er surt og bittert, men du spiser det likevel. For du har jo hørt det så ofte: Det er i skallet vitaminene sitter.

Jesper Thomsen spør om det virkelig kan være riktig:

«Helt siden jeg var barn har jeg igjen og igjen hørt at vitaminer i frukt og grønnsaker sitter like under eller i skallet. Dette har irritert meg, fordi jeg synes skallet – på både druer og plommer og alt mulig annet – smaker vondt. Men stemmer det, eller er det bare noe vi går og tror?»

Vi har bedt Søren Krogh Jensen, seniorforsker ved Institut for Husdyrbiologi ved Århus universitet i Danmark, om et svar.

Der det er liv

Det er både i og like under skallet at fleste vitaminene sitter, opplyser Jensen. Det finnes også vitaminer i resten av frukten, men her er konsentrasjonen lavere. For vitaminene befinner seg primært der hvor frukten eller grønnsaken vokser.

– En frukt vokser ved hjelp av celledeling, og det krever vitaminer. Vitaminene sitter i vekstlaget – der hvor det er liv, forteller han.

Vitaminene brukes blant annet som antioksidanter og hjelper enzymene med å bygge opp proteiner, fett og sukkerstoffer. Særlig vitaminene A, B, C, E og K er nyttige, og disse er det mye av i frukt og grønt. D-vitaminer finner man ikke.

Denne prosessen foregår i alle levende organismer, og det er også en av grunnene til at det er viktig for oss mennesker å få i oss vitaminer. Hos mennesker er det nemlig også i celledelingen det er størst behov for vitaminer. Cellene fornyes raskest i mage/tarm-systemet, huden, håret, lungene og leveren, og vitaminmangel sees derfor oftest på huden og håret.

Forskjell på hvor vitaminene sitter

Det er imidlertid ikke alltid frukt og grønt vokser like under skallet. Veksten – og dermed vitaminene – kan også være jevnt fordelt:

  • I og like under skallet: epler, pærer, plommer, druer og poteter
     
  • Jevnt fordelt: brokkolier, salat, bønner, gulrøtter og erter

Man bør likevel ikke nøye seg med å bare spise skallet og kjøttet like under, selv på den første typen. For kroppen trenger også fiber, som hjelper med å holde magen og tarmsystemet i orden, og gjør at vi føler oss mette.

Hvis du vil ha med alt det gode, må du spise hele plomma. Da får du i deg både vitaminer og fiber. (Foto: Colourbox)
Hvis du vil ha med alt det gode, må du spise hele plomma. Da får du i deg både vitaminer og fiber. (Foto: Colourbox)

– Appelsiner og bananer har en annen type skall, hvor vitaminene er mer jevnt fordelt inne i frukten. Det kan også være en høy andel i den hvite delen som sitter mellom skallet og kjøttet, forteller Jensen.

– Men dette laget er så bittert at de færreste spiser det, legger forskeren til.

Skrell, kok og vask med varsomhet

Det er også en annen grunn til at man skal la være å skrelle frukt og grønt. Skallet holder på vitaminene, slik at de ikke «faller ut» eller «går i stykker» før man rekker å spise dem.

Det er to forhold som kan være skadelige for vitaminene:

  • Vann: Vitaminer kan oppløses i vann, hvis man skyller eller koker grønnsaken eller frukten
     
  • Luft: Luft kan være ødeleggende fordi noen vitaminer kan reagere med oksygen

Det er derfor best å gjøre så lite som mulig.

I appelsiner og bananer er vitaminene er mer jevnt fordelt. (Foto: Colourbox)
I appelsiner og bananer er vitaminene er mer jevnt fordelt. (Foto: Colourbox)

Ingen sprøytemidler

Mange skreller frukt og grønt på grunn av frykten for sprøytemidler. Men da går man også glipp av vitaminene.

– Hvis vi kjøper hjemlig frukt kan vi være 99 prosent sikre på at det ikke er sprøytemidler på overflaten. I prinsippet burde være det samme innenfor EU-området, men her har det vist seg å være noe mer usikkert. Og frukt som er importert er jo ofte overflatebehandlet, forteller han.

– Noen sprøytemidler blir tatt opp gjennom skallet, så da hjelper det ikke å skrelle.

–––––––––––––––––––––
Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.