Fysiske lover tilsier at en kalori slett ikke trenger å være en kalori, mener amerikanske forskere. Dermed skal det i teorien være mulig å gå ned i vekt, bare ved å endre sammensetningen av kostholdet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Termodynamikkens første lov er et yndet argument mot proteindietten. Den sier nemlig at energi aldri kan forsvinne, men bare gå over i en annen form. Dermed skulle man tro at det bare er antallet kalorier du hiver innpå som bestemmer om du legger på deg eller ei. Hvorvidt de aktuelle kaloriene kommer fra ribbefett eller gulrøtter er altså revnende likegyldig.
Nå mener imidlertid noen amerikanske forskere at det må bli en slutt på misbruket av fysikkens prinsipper. Tar man termodynamikken på alvor, taler lovene heller til fordel for proteindiettene enn mot dem. Termodynamikkens første lov får nemlig en helt ny mening når den sees i sammenheng med den andre.
Ulike energiformer
Det er helt sant at energien fra kaloriene blir bevart, enten man stapper innpå med kyllingbryst eller raffinert sukker. Men når maten brytes ned i kroppen, blir kaloriene forvandlet til ulike former for energi.
Noe blir til flyktig varme, og resten blir til kjemisk energi som kan brukes som brensel i cellene eller lagres som fett. Det er her termodynamikkens andre lov kommer inn, forklarer forskerne.
Den sier nemlig at forskjellige næringsstoffer etter all sannsynlighet brytes ned til ulike kombinasjoner av energi. Og alle disse variantene er ikke like tilgjengelige for kroppen. Forsvinner mye av kaloriene i varme, blir det for eksempel mindre igjen til å lage flesk av. Dermed er det altså fullt mulig at en kalori med karbohydrater gir mer tilgjengelig energi til kroppen enn en kalori med proteiner.
Eksempler fra virkeligheten
- Å si at en kalori alltid er en kalori er feil, sier Richard Feinman fra State University of New York.
I teorien, altså. Men hva med praksis?
Sammen med Eugene Fine fra Jacobi Medical Center i New York har Feinman gått gjennom både fysikklover og resultatene fra en god del forskning. Det interessante er at det finnes undersøkelser som viser at teorien kan stemme med praksis, mener forskerne.
En undersøkelse av E. Jequier i 2002 viste for eksempel at to-tre prosent av fettet, og seks-åtte prosent av karbohydratene som fordøyes går til varme. For proteinene, derimot, går 25 til 30 prosent opp i hete. Dermed kan det virke som om proteinene er en mindre effektiv næringskilde for kroppen.
Det finnes faktisk såpass mange undersøkelser som konkluderer med at noen kostkombinasjoner kan gi større vekttap enn andre, at mye tyder på at dette faktisk er tilfelle, mener forskerne. Dess mer av dietten som er dedikert til torskefileter og eggerøre, dess mer energi forsvinner et sted på veien mellom tarmen til skinkene.
Liten betydning?
- Ignorerer vi denne effekten, avskjærer vi oss fra en potensiell gevinst, skriver forskerne.
Flere eksperter mener imidlertid at de eventuelle forskjellene i energi er ubetydelig i den store sammenhengen. Nye undersøkelser antyder for eksempel at folk blir slankere av diettene fordi proteiner gir større metthetsfølelse. Dermed spiser man rett og slett færre kalorier.
- Fedmeepidemien skyldes ikke et lite biokjemisk avvik, den skyldes svære porsjoner av mat spist av inaktive mennesker, sier fedmeekspert George Bray fra Louisiana State University til Nature.
Det kan han vel strengt tatt ha rett i.
Referanse:
Annonse
R. D. Feinman & E. J. Fine, A calorie is a calorie” violates the second law of thermodynamics, Nutrition Journal 2004, 3:9 doi:10.1186/1475-2891-3-9.
E. Jequier, Pathways to obesity, Int J Obes Relat Metab Disord 2002, 26 Suppl 2:S12-7.
