Nesten 25 000 bergensere har deltatt i en spørreundersøkelse der forskerne så på hvordan koronasituasjonen påvirket oss under den første koronanedstengningen i mars og april i fjor.

Ett av funnene er at mange trøstespiste mye.

Tallene stemmer med tall fra dagligvarebransjen.

Økt godterisalg

De første ukene av korona-nedstengningen våren 2020 økte omsetningen av sukkervarer i Norge med nesten 50 prosent, rapporterte AC Nielsen ifølge NRK.

Noe av økningen kan skyldes redusert svenskehandel. Men samtidig stengte mange butikker salget av smågodt i løsvekt, på grunn av smittefaren.

Forskerne advarer om at økt godterispising kan få langsiktige konsekvenser for helsen i Norge.

Tall fra mars og april

– Studien vår gir foreløpig bare et øyeblikksbilde av situasjonen under den første fasen av pandemien i mars og april i fjor, sier Mitra Bemanian til forskning.no.

Forskerne jobber nå med å få fram tall for trøstespisingen også videre utover i pandemien.

– Vi vet at trøstespising kan være sterkt knyttet til psykiske helseplager. Dette er kjent fra tidligere forskning, sier Bemanian.

Denne forskningen er del av en stor studie kalt Bergen i Endring Covid19 (BIE) der Bergen kommune, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen samarbeider.

Mye frykt for økonomien

Et litt overraskende funn fra denne store studien handler om folks økonomi.

For når forskerne spurte folk hva de bekymrer seg for, så de mye trøstespising blant dem som sier at de er mye bekymret for personlig økonomi eller for jobbsituasjonen sin.

Lørdag hele uka

Tallene som forskerne legger fram i denne nye studien, stemmer godt med det norske medier tidligere har kunnet rapportere om.

– Vi selger like mye søtsaker nå på hverdagene som vi ellers gjør på godteridagen lørdag, sa butikksjef Kjell Vidar Landelius hos Rema 1000 i Mandal til NRK Sørlandet i april i fjor.

Tilsvarende økning i salget kunne snacksprodusenten Sørlandschips og butikkjeden Coop rapportere om.

Frykt for personlig økonomi og jobb

Bemanian framholder at forskerne gjennom denne studien, ikke sikkert har kunnet slå fast at psykisk stress blant folk har økt i pandemitiden. Men forskerne vet altså at økt trøstespising kan være knyttet til mer psykiske helseplager.

Samtidig kan det være første gangen forskere har påvist at økonomisk frykt kan spille en vel så stor rolle for trøstespising som frykt for sykdom.

Denne sammenhengen gjør det aktuelt å spørre om personer med lav inntekt og mer jobb-usikkerhet enn andre, blir ekstra sårbare under en pandemi?

Fra før er det godt kjent at personer med det samfunnsforskere kaller lav sosioøkonomisk status, oftere enn andre sliter med overvekt og fedme.

Bemanian og kollegene hennes peker på at funnene deres ligner på funn gjort av pandemiforskere i Italia og Kina. De stemmer også med hva forskere i New Zealand fant i kjølvannet av det store jordskjelvet der i 2011.

Nok en byrde for noen

Stress påvirker spisingen og drikkingen vår på ulike måter. Noen spiser mindre når de er under et følelsesmessig press.

Men antakelig er det mange som reagerer på negativt stress, med å spise mer kaloririk mat med høyt innhold av fett eller sukker.

Slik kan overspising av mat med mye energi og påfølgende vektøkning og helseproblemer, bli nok en byrde for mennesker som opplever livet som vanskelig.

Referanse:

Mitra Bemanian m.fl: «Emotional Eating in Relation to Worries and Psychological Distress Amid the COVID-19 Pandemic: A Population-Based Survey on Adults in Norway», Environmental Research and Åubic Health, desember 2020. Artikkelen.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.