Vellingbarna hadde en høyere kroppsmasseindeks (BMI) både som ettåringer og da de var 18 måneder. Hos barn som fikk grøt eller purè som tillegg, fant de ikke tilsvarende risiko.

Velling lages som oftes ved å blande ut ulike typer babygrøt i morsmelk eller morsmelkerstatning til det blir en tynn suppe.

Forskerne fulgte i overkant av 2500 svenske barn det første leveåret for å kartlegge matvaner og vekst. Amming og foreldrenes innstilling til de små barnas helse ble også registrert. Barna ble deretter fulgt opp i åtte år.

• Les også: Personlighet avgjør om du ammer

Prosjektet ble utført i området sør for Gøteborg, i samarbeid med helsestasjonene i Halland.

Velling vanlig hos lavt utdannede

Forskerne fant en sammenheng mellom lav inntekt og tidlig ammeslutt. Det er også vanligere å bruke velling som morsmelkerstatning blant foreldre med lavt utdanningsnivå.

• Les også: Tidlig morsmelkerstatning kan øke amming

– For å forhindre overvekt og fedme, må helsepersonell gjøre en innsats allerede i barnets første leveår, konkluderer Gerd Almqvist-Tangen, som har studert bruk av velling i sin doktorgradsavhandling ved Salgrenska akademiet, Universitetet i Gøteborg.

Skal barnet få en normal vekst, må gode matvaner etableres allerede i fosterlivet og det første leveåret, skriver hun.

- Unngå velling

Forskerne bak studien anbefaler nå å unngå velling som tillegg til morsmelk og i stedet velge grøt.

• Les også: Amming ikke så sunt som vi tror

- Om foreldrene vil gi barnet velling, bør de unngå å bruke tåteflaske etter ettårs-alderen og i stedet tilby velling fra et krus, sier Almqvist-Tangen,  som også jobber med barnehelse i Halland-regionen.

Lavtlønte ammer kortest

Hver fjerde mamma i undersøkelsen hadde hatt problemer med ammingen i barnets første leveår. Nesten seks av ti mødre ammet fortsatt barna da de var seks måneder. Bare 1,6 prosent av barna ble full-ammet.

- Vi vet at mødre som sliter med å amme, ofte slutter å amme for tidlig. Siden dette øker risikoen for overvekt, er det viktig at ammeproblemer får tidlig oppmerksomhet, sier Almqvist-Tangen. 

• Les også: Amming gir ikke hengepupper

Hvor mye og hvor lenge barnet ammes, er i høy grad avhengig av sosioøkonomiske faktorer, ifølge avhandlingen. I områdene med lavest kjøpekraft, sluttet flere mødre å amme barnet ved firemåneders-alderen. Økningen var 20 prosent i forhold til gjennomsnittet.

Svensk helsepersonell må ta større hensyn til sosioøkonomiske faktorer og til foreldrenes oppfatning av barnets helse, konkluderer Almqvist-Tangen.

Forskningen inngår i det såkalte Tillväxtprojektet ved Sahlgrenska akademiet.

En nylig publisert, norsk studie viser at norske barn som er overvektige ved åtteårsalderen, allerede som ettåringer var ekstra lubne. Det tyder på at overvekt starter mye tidligere enn antatt, skriver Aftenposten.

Sterkere velling-kultur i Sverige

Ifølge avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet, er det en langt sterkere kultur for å gi velling til spebarn i Sverige enn i Norge.

På norske nettsteder for mødre og barn, er det sporadisk enkelte mødre som spør om velling. 

Mange lurer på om de kan gi velling som tillegg til morsmelk og morsmelkerstatning hvis de har spesielt sultne barn, før barnet er gammelt nok til å begynne med fast øde. 

Øien sier det er mulig at velling kan bli mer utbredt her i Norge når så mange unge svensker som kommer hit til landet for å få jobb også etablerer seg og får barn, men det finnes ikke noen tall på dette.

Velling ikke nevnt i kostråd

Helsedirektoratet nevner ikke velling i sine kostholdsanbefalinger til spebarn.

De første seks månedene bør barnet bare få morsmelk, anbefaler myndighetene. Fra seks måneders alder kan de få poteter, grønnsaker, etter hvert blandet med kjøtt og fisk, frukt, bær og grøt av forskjellige kornsorter, mens det fortsatt ammes.

Ved behov for annen drikke enn morsmelk, anbefales morsmelkerstatning. Mellom seks og tolv måneder anbefales jernberiket grøt, grovt brød og magert kjøtt.

Norske foreldre følger i hovedsak anbefalingene, viser den landsomfattende undersøkelsen Spedkost fra 2011. I spørreskjemaet regnes velling som fast føde, men det er ikke skilt mellom velling og grøt i svarene. 

Åtti prosent av de norske barna barna ammes ved seks måneders alder. Det er tretti prosent fler enn i det svenske utvalget.

Referanse:

Gerd Almqvist-Tangen, Health, nutrition and growth in infancy - a child health care perspective, doktorgrad, Sahlgrenska akademin, april 2014