Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bakgrunnen er at kakaotreet Theobroma cacao, som lager de ypperste av kakaobønner, har fått sitt genom sekvensert.
Dermed åpnes nye muligheter. Egenskapene til det brune gullet kan perfeksjoneres. Industrien kan lettere svare på økt etterspørsel, og unngå kollaps.
Forskere har identifisert flere genfamilier som kan forbedre både kakaotreeti seg selv, og kakafruktene som bærer på bønnene.
Beskyttelse mot sopp- og insektangrep kan styrkes, og smaken utvikles mot nye høyder.
Studien er nettopp publisert i tidsskriftet Nature Genetics. Kontrollere smak og smør?
Blant oppdagelsene er gener som påvirker produksjonen av antioksidanter, aromaer og flavonoider.
Sistnevnte er et plantestoff som gjentatte ganger er blitt koblet til positive effekter på menneskets blodårer.
Gjør man forandringer på slike gener, kan det være mulig å lage sjokolade med bedre smak - og sunnere sjokolade, mener forskerne i en pressemelding fra Penn State.
Forskerne fant også gener som koder for produksjonen av kakaosmør.
De fleste kakaobønner inneholder allerede 50 prosent fett. De 84 genene forskerne støtte på kontrollerer ikke bare mengde, men også kvaliteten på kakaosmøret. Barnearbeid og lave lønninger
Mens velstående forbrukere kan se fram til enda bedre smak, er situasjonen en annen for eksempelvis arbeidere på kakaoplantasjer.
Kakaoindustrien har rett og slett et frynsete rykte, ikke uten grunn. Et forhold er at bønder får dårlige priser og lite av avkastningen, et annet at barn arbeider på plantasjer.
Det jobbes både nasjonalt og internasjonalt med flere initiativer, der man prøver å begrense barnearbeid, bedre arbeidsforholdene og lønninger.
Samtidig møtes sjokoladeprodusenter med krav om å benytte såkalt bærekraftig kakao.
Norske Nidar har for eksempel inngått en avtale om at all kakao i sjokoladen deres skal komme fra bærekraftig produksjon innen utgangen av 2015, skriver FriFagbevegelse.
Referanse:
Xavier Argout mfl: The genome of Theobroma cacao. Nature Genetics, 2010; DOI: 10.1038/ng.736