Torsdag presenterte Helsedirektoratet sin årlige statusrapport for nordmenns matvaner i året som gikk. Ifølge rapporten kjøpte vi i fjor 6 prosent mer grønnsaker enn året før.  (Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix)
Torsdag presenterte Helsedirektoratet sin årlige statusrapport for nordmenns matvaner i året som gikk. Ifølge rapporten kjøpte vi i fjor 6 prosent mer grønnsaker enn året før. (Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix)

Rekord for grønnsaksspising i Norge

Nordmenn spiser nå 20 prosent mer frukt og grønt enn vi gjorde for ti år siden. Helsedirektoratet er fornøyd med utviklingen, men mener vi er langt fra kostholdsmålene foreløpig.

Publisert

Fakta om norsk kosthold

  • Norsk gjennomsnittskost inneholder nok av de fleste næringsstoffer, men det er langt igjen til optimalt kosthold.
  • Helsedirektoratet registrerer en positiv utvikling, med betydelig høyere forbruk av grønnsaker og frukt, nedgang i sukkerinntak og dreining fra mettet til flerumettet fett.
  • Innholdet av mettet fett, sukker og salt er likevel høyere enn anbefalt, og innholdet av kostfiber, vitamin D og folat er lavere enn anbefalt.
  • I snitt kommer 13 prosent av energien vår fra sukker, det burde være under 10 prosent. Særlig barn og unge får i seg for mye sukker.
  • Vi får i oss rundt 10 gram salt per dag, dobbelt så mye som anbefalt maksinntak.
  • Stadig flere i Norge sier de kjenner til Helsedirektoratets kostråd. Økningen er størst blant dem som er yngre enn 30 år.
  • Flere kvinner enn menn kjenner rådene og følger dem.
  • De seks viktigste risikofaktorene for tidlig død er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt, inaktivitet og lite frukt, bær og grønnsaker i kosten.
  • Fire av risikofaktorene kan påvirkes av kostholdet.

(Kilder: Helsedirektoratet, NTB)

Torsdag presenterte Helsedirektoratet sin årlige statusrapport for nordmenns matvaner i året som gikk. I 2014 kjøpte vi for eksempel 6 prosent mer grønnsaker enn året før.

– Tallene for forbruk av grønnsaker er de høyeste vi noen gang har sett, så det er bra, sier divisjonsdirektør for folkehelse, Linda Granlund.

Illustrasjonen viser endringer i kostholdet. (Foto: (Grafikk: nyhetsgrafikk.no))
Illustrasjonen viser endringer i kostholdet. (Foto: (Grafikk: nyhetsgrafikk.no))

Rapporten inneholder tall tilbake til 50-tallet og er basert på matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Her er Granlund svært fornøyd med at forbruket av grønnsaker, frukt og bær de siste ti årene har økt med omkring 20 prosent.

Fete fakta

En av de andre mest merkbare endringene fra 2013 til 2014 er en økning i matoljeforbruket på 5 prosent og en nedgang i margarinforbruket på 7 prosent. Granlund er fornøyd med dette:

– Det gir en bedre balanse i kostens fettsyresammensetning. Vi ønsker i tillegg å se en enda større dreining mot de magrere meieriproduktene. Det er god dokumentasjon for at man kan redusere risikoen for hjertesykdom ved å bytte ut en del av det mettede fettet med flerumettet fett. Dessverre spiser nordmenn en god del mer mettet fett enn anbefalt.

Smørkonsumet står på stedet hvil, mens forbruk av melk og fløte har gått ned med henholdsvis 2 og 3 prosent. Ostekonsumet har økt med 1 prosent.

Lange linjer

Granlund registrerer at mye går rett vei, med tanke på kostholdsrådene, men understreker at de ikke er så opptatt av kortsiktige endringer:

– Det virkelig interessante er å se utviklingen over tid, slik at vi kan se på hvilke trender som må endres i et folkehelseperspektiv.

Basert på det totale bildet av norsk kosthold er Helsedirektoratets budskap at det er stort rom for ytterligere forbedringer:

Illustrasjonen viser hva du bør spise. (Foto: (Grafikk: nyhetsgrafikk.no))
Illustrasjonen viser hva du bør spise. (Foto: (Grafikk: nyhetsgrafikk.no))

– Gjennomsnittsnordmannen bør fremdeles spise mer frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter. Andelen mettet fett i kosten gikk gradvis ned fra 1970 til 1990, men økte igjen, og er nå vesentlig høyere enn det Helsedirektoratet anbefaler.

Norge vs. andre

Basert på egenrapportering har organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) laget en oversikt over inntaket av frukt og grønnsaker i medlemslandene i 2013. Her ligger voksne i Norge omtrent på gjennomsnittet i begge kategorier, når seks av ti sier de spiser frukt eller bær og grønnsaker daglig.

Det er på samme fruktnivå som Danmark og Sverige, men langt bak toppland som Australia og Storbritannia, der over 90 prosent sier de spiser frukt eller bær hver dag.

På grønnsaksfronten ligger vi midt mellom Sverige og Danmark. Sju av ti svensker sier de spiser grønt hver dag, mens under halvparten av danskene svarer det samme. I Korea og Australia svarer 100 prosent av befolkning at de spiser grønnsaker daglig, mens ytterligere 11 land vi liker å sammenligne oss med gjør det bedre enn Norge.

Sosiale ulikheter

En av hovedutfordringene er de store sosiale forskjellene i hvordan folk spiser. Det mest påfallende er at de med lengst utdanning spiser betydelig mer fisk, grønnsaker, frukt og bær enn de med kortere utdanning.

– Vi jobber stadig mer bevisst med målrettede tiltak mot ulike grupper både i helsevesenet, i skole og barnehager og mot befolkningen generelt, og vi samarbeider stadig mer med matbransjen om tiltak for folkehelsen, sier Granlund.