Fråtsing kan feste seg

En måned med overspising kan gjøre det vanskeligere å kontrollere vekta, også lenge etter du trodde du hadde gjort opp for fråtsingen, antyder en svensk doktorgrad.

"Nam! (Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
"Nam! (Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"

18 normalvektige, unge svensker med god helse tok den tunge utfordringen til sykepleier og doktorgradsstipendiat Åsa Ernersson ved Linköpings Universitet.

I fire uker skulle de øke energiinntaket sitt med 70 prosent, som inkluderte to junkfood-måltider om dagen. I tillegg skulle de redusere den fysiske aktiviteten til tilsvarende 5 000 skritt daglig.

Målet var å undersøke langtidseffektene av en rask og kraftig vektøkning. Ett år senere hadde forsøkspersonene gått ned nesten 5 av de 6,4 kiloene de la på seg i gjennomsnitt.

Men da de veide seg igjen to og et halvt år etter fråtsemåneden, hadde vektnåla igjen snudd. Da veide deltakere i gjennomsnitt 3,1 kilo mer enn før studien begynte.

Funnene er publisert i tidsskriftet Nutrition and metabolism.

- Usikkert om få kilo gir følger

- Det betyr at man helt enkelt bør unngå perioder med overkonsum og vektøkning, fordi det kanskje kan påvirke vekten lenger fram i livet, sier Ernersson til forskning.no.

Både fettprosent og vekt økte i perioden, og begge parametere holdt seg høyere enn før studien.

Den store økningen i energiinntaket førte til at deltakerne la på seg mye. Men kan effekten overføres til en normal vektøkning på færre kilo?

- Inntaket var mye større enn det man tenker seg at folk spiser hver dag, men for at vi skulle se en effekt, måtte vi ha kraftige forandringer, sier Ernersson.

- Men om også en mindre vektøkning kan gi følger senere, kan jeg ikke svare på ut fra disse resultatene – her trenger man flere studier, sier hun.

Ikke 30-årskiloene

Et åpenbart spørsmål som oppsto var om deltakergruppa, som i hovedsak besto av legestudenter og studenter fra andre helsefagfelt, hadde kommet til å legge på seg i løpet de to årene, uavhengig av studien.

En kontrollgruppe som hele tiden hadde holdt en upåvirket diett, hjalp Ernersson og kollegaene med perspektivet på hva som er normal vektøkning i denne aldersgruppa – kanskje hadde den stigende kurven inntruffet uansett?

Tallene fra kontrollgruppa tydet på noe annet, ifølge Ernersson.

- Det er normalt at man går opp i vekt mot slutten av 30-årene, men kontrollgruppa vi brukte la bare på seg et hekto i gjennomsnitt, sammenlignet med 3,1 kilo som forsøkspersonene hadde gått opp, sier hun.

Kostholdets skyld?

Studien holdt ikke kontroll på hva deltakerne spiste etter denne måneden, men intervjuer mot slutten av fråtseperioden tyder på at det var usannsynlig at de fortsatte med det energirike kostholdet, ifølge Ernersson.

- Da sa de at de var veldig lei av fastfood, og så fram til å gå tilbake til sin vanlige diett. Ingen ting tyder på at de fortsatte å spise usunt. Dessuten gikk de jo først ned, og deretter opp igjen en stund etterpå, sier hun.

- Vil du beskrive forsøkspersonene som en gruppe som er bevisste på kostholdet sitt?

- Dette er jo en gruppe mennesker som er interessert i helse og sykepleie, og man kan tenke seg at de vet en god del om følgene av å spise usunt, sier Ernersson.

"Deltakerne i den svenske studien fikk beskjed om å spise junkfood to ganger om dagen. (Foto: www.colorbox.no)"
"Deltakerne i den svenske studien fikk beskjed om å spise junkfood to ganger om dagen. (Foto: www.colorbox.no)"

- Uklar årsak

Det er vanskelig å si hvorfor vektnåla begynte å svinge i retning av en tyngre kropp igjen såpass lenge etter måneden med overspising, ifølge henne.

Selv om hennes fokus ikke har vært å finne ut spesifikke biologiske årsaker til at deltakerne ikke kom ned på opprinnelig vekt, og dessuten la på seg etter en stund, gjør hun seg noen generelle tanker.

- Jeg tror jo at vektøkning i seg selv kan sette spor i kroppen som et slags minne, og at man kan ha lettere for å gå opp i vekt igjen. Men vi kan ikke si at det nødvendigvis er sånn for alle – det trengs flere studier, sier hun.

Ernersson kan ikke utelukke at fenomenet kan være noe av forklaringen på såkalt jojo-slanking.

- Det er jo kjent at man bruker å gå opp i vekt etter en stund, etter en del slankekurer, så det kan jo hende at denne effekten spiller inn, men det kan vi ikke si ut fra denne studien, sier hun.

Høye leververdier

Den svenske forskeren traff deltakerne én gang i uka, for å måle vekt og fettprosent, men også får å undersøke lever og blodtrykk.

Ved hver undersøkelse ble også en lege konsultert for å bedømme deltakernes prøvesvar og helsetilstand. Som en følge av dette, ble det oppdaget at en av deltakerne reagerte mer alvorlig enn de andre på eksperimentet.

Noen la også på seg raskere enn andre, og nådde maksgrensa for studiens tolererte vektøkning, før de fire ukene var omme.

- En av deltakerne fikk veldig høye leververdier i den tredje uka, og da avbrøt personen med en gang. To avsluttet forsøket tidligere enn planlagt, fordi de nådde en vektøkning på 15 prosent, forteller Ernersson.

- Men leververdiene gikk raskt tilbake til normalen, sier hun.

Tøff utfordring

Eksperimentet som de 18 deltakere var med på, innebar en markant omlegging av livsstilen, og varig påvirkning fra økt energiinntak og lite aktivitet.

Prosjektet er imidlertig godkjent av den svenske forskningsetiske komité, og er utført i henhold til Helsinkideklarasjonen.

Deltakerne fikk dekket matutgifter til perioden da de skulle overspise, og treningsutgifter til perioden etterpå, men ingen ytterligere godtgjørelse utover dette.

Det skulle sikres at de visste hva de gikk inn i, ved at de fikk både muntlig og skriftig informasjon om studien før de foretok beslutningen om at de ville delta.

- Alle ble også informert om at de hadde mulighet til å avbryte studien før den var fullført, hvis de ønsket å gjøre det, sier Åsa Ernersson.

Referanser:

Å. Ernersson, F. H. Nyström og Torbjörn Lindström. Long-term increase of fat mass after a four week intervention with fast foodbased hyper-alimentation and limitation of physical activity. Nutrition and metabolism, 25.august 2010

Powered by Labrador CMS