Utsikt fra Månepyramiden over den utdødde byen Teotihuacan i Mexico. (Foto: Reuters, Scanpix)
Utsikt fra Månepyramiden over den utdødde byen Teotihuacan i Mexico. (Foto: Reuters, Scanpix)

Fortidas meksikanere drakk tequila light

En mystisk sivilisasjon drakk det samme som moderne meksikanere. Kjemiske analyser av krukker forteller hva folk helte i seg for 1800 år siden.

Publisert

Det er mange mysterier rundt innbyggerne i fortidas by Teotihuacán i Mexico. Ingen vet hvem som grunnla denne store sivilisasjonen nord for dagens hovedstad Mexico by.

Den oppsto omtrent 150 år før vår tidsregning, og ble etter hvert en viktig stormakt i regionen.

Nå vet vi litt mer om drikkevanene i byen med de enorme pyramidene og de brede avenyene.

Gjæret agave

Drikken pulque, slik den ser ut i dag. (Foto: Marisol Correa Ascencio)
Drikken pulque, slik den ser ut i dag. (Foto: Marisol Correa Ascencio)

Forskere fra Storbritannia, USA og Mexico har analysert potteskår funnet i og rundt Teotihuacán. Skårene stammer fra perioden mellom år 200 og 500, da den gamle sivilisasjonen var på høyden.

Innholdet i 14 av de rundt 300 bitene av det som en gang har vært krukker, krus og kar viste seg å være pulque, en gjæret, alkoholholdig drikk laget av saften fra agaveplanten.

Pulque var også populær blant aztekerne, et folkeslag som styrte sitt imperium fra Mexico fram til spanjolene gjorde slutt på det på 1500-tallet.

Pulque blir fortsatt drukket i Mexico.

Den mer kjente meksikanske drikken tequila er også laget av en type agave.

Pulque er mildere enn tequila, med omtrent 4,5 prosent alkohol ligner den mer på øl. Den er tyktflytende, har et melkeaktig utseende, og smaker litt gjær.

Ny kjemisk analyse

Keramikk fra Teotihuacán, fra år 400-650. Krukken inngår ikke i dette forskningsprosjektet. (Foto: LACMA/Wikimedia Commons)
Keramikk fra Teotihuacán, fra år 400-650. Krukken inngår ikke i dette forskningsprosjektet. (Foto: LACMA/Wikimedia Commons)

Forskerne klarte å gjøre en kjemisk analyse av rester av innholdet i keramikkrukkene.

Det er ikke så lett, for i motsetning til matrester er de kjemiske komponentene i alkoholholdige drikker vannløselige og bevares ikke like godt gjennom århundrene.

Men de klarte å få tak på bakterien som sørger for gjæringsprosessen til pulque.

De identifiserte den etanolproduserende bakterien Zymomonas mobilis. Når pulque gjæres, gjør den jobben sammen med gjær.

I ruinene av Teotihuacán gir gamle veggmalerier av agave, drikking og bruk av typiske krukker hint om at folk drakk pulque.

Dette skal være første gang noen har klart å slå fast helt sikkert at denne eldgamle sivilisasjonen drakk pulque.

Forskerne mener metoden også kan brukes for å identifisere andre populære drikker fra fortida som er gjæret ved hjelp av bakterier, for eksempel palmevin, øl og sider.

Viktig næring

Agaveplanten som pulque lages av. (Foto: Alejandro Linares Garcia/Wikimedia Commons)
Agaveplanten som pulque lages av. (Foto: Alejandro Linares Garcia/Wikimedia Commons)

Alkoholen var neppe til bare fest og moro eller rituell bruk, men bidro også til variasjon i matveien hos tidlige kulturer, tror forskerne.

Kostholdet i Teotihuacán besto i stor grad av mais, som stiller sulten, men mangler viktige næringsstoffer.

Tidligere analyser tyder på at pulque inneholder næringsstoffer og kan hjelpe kroppen med å ta opp jern.

Den hardføre agaveplanten tåler dessuten frost og tørke, og kan ha vært en viktig næringskilde når andre matplanter sviktet.

Ukjent kultur

Pulque kan ha vært nyttig matauk i en by som det er anslått at hadde over 100 000 innbyggere på det meste.

Sivilisasjonen forsvant brått, rundt år 650. Hvorfor, vet ingen.

Stedet sto tomt fram til aztekerne tok det i bruk flere århundrer etter. De kalte det “gudenes sted”, på aztekernes språk Teotihuacán.

Referanse:

Correa−Ascencio, M., m.fl.: Pulque production from fermented agave sap as a dietary supplement in Prehispanic Mesoamerica. PNAS online early edition 15. September 2014.