Byplanlegging mot fedme

Mens bukseknappene spretter ut i alle verdens land, blir det stadig viktigere å planlegge for omgivelser som legger opp til fysisk aktivitet. Her kan det være noe å lære av byene.

- Hvordan arealet er utformet, har stor betydning for aktivitetsnivået. Å ha mulighet til å være fysisk aktiv i nærmiljøet blir stadig viktigere, sett i lys av overvektsproblemene, sier seniorrådgiver Anita Andaas Aadland i Sosial- og helsedirektoratet.

- Dette er spesielt viktig for grupper som er mindre mobile, som barn, unge og eldre, sier Andaas Aadland.

Undersøkelser viser at halvparten av den norske befolkning ikke går ti minutter sammenhengende hver dag. Over halvparten av norske 40-45-åringer er nå overvektige.

- Å planlegge for bevegelse er en veldig viktig utfordring. I dag skal man ikke bare planlegge for bilkjøring og for å spare skritt, sier Sidsel Graff-Iversen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

- Myndighetene har et klart ansvar

- Vi må tenke på hva det er vi kan gjøre noe med. Å legge til rette for å bevege seg er én ting vi kan gjøre noe med. For eksempel ved å demme opp for at alle barn skal bli kjørt til skolen, sier Graff-Iversen.

- Denne typen planlegging er nytt for mange, men det kommer sterkere og sterkere, sier hun.

Og her må initiativet komme fra myndighetene.

- Uten å frata den enkelte ansvar for egne valg, må vi slutte å betrakte overvekt som kun et individuelt ansvar. Myndighetene har et klart ansvar for å legge forholdene til rette slik at det blir enkelt å leve sunt og aktivt.

Det skrev Sosial- og helsedirektoratets divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp, avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad og avdelingsdirektør Mette Nordhus, i en kronikk i Dagbladet 20. februar.

"Magen hadde kanskje ikke vært like rund om denne mannen hadde gått til butikken hver dag."
"Magen hadde kanskje ikke vært like rund om denne mannen hadde gått til butikken hver dag."

Samfunnsplanlegging er ett av verktøyene myndighetene kan bruke i kampen mot overvekt og fedme.

Studie fra New York

En ny amerikansk studie viser at New Yorkere som bor i tett befolkede og fotgjengervennlige områder er slankere enn mennesker i andre bydeler.

Her hjemme har vi ingen slik studie, men helseundersøkelser tyder på at mennesker i norske byer er slankere enn mennesker i mer spredtbygde strøk, selv om årsakene kan være sammensatte.

I dag er det en økende bevissthet om hvordan kommune- og byplanlegging kan påvirke kroppsvekten til beboerne. I Norge stilles det etter hvert strengere krav til helsehensyn i forbindelse med samfunnsplanlegging.

Nærmiljøet

Den amerikanske studien konkluderer med at butikker, restauranter og god tilgang til offentlig transport i nærmiljøet, gjør at byfolket oftere tar spaserskoene på, heller enn å sette seg i bilen.

- Det er en relativt sterk sammenheng mellom bygningsmiljøet og kroppsmasseindeksen (BMI), selv i befolkningstette New York, sier Andrew Rundle ved Columbia University’s Mailman School of Public Health. Han er studiens hovedforfatter.

Forskerne studerte data fra over 13 000 voksne i New Yorks fem bykommuner. De sammenstilte data om utdannelse, inntekt, høyde, vekt og hjemmeadresse, med befolkningsdata og geografiske data.

De fant også ut hvilken tilgang byfolket hadde til offentlig transport, og hvor langt det var til butikker og tjenester.

Tre karakteristikker

Forskerne fant tre karakteristikker ved bymiljøet som hadde en omvendt sammenheng med kroppsmasseindeksen:

1) Det å bo i området med blandet utnyttelse - altså både boliger og butikker.
2) Det å bo i nærheten av stoppesteder for offentlig transport.
3) Det å bo i tett befolkede områder.

"God tilgang til offentlig transport fører til færre biler og mer fysisk aktivitet."
"God tilgang til offentlig transport fører til færre biler og mer fysisk aktivitet."

Newyorkere som bodde i områder hvor det var like mye boliger som kommersiell bruk av bygningene, hadde for eksempel signifikant lavere BMI sammenlignet med de som bodde i mer konsentrerte boligområder eller kommersielle områder.

- En blanding av kommersiell bruk og boliger plasserer fasiliteter du trenger innen gåavstand. Du får ikke rumpa opp av sofaen for å gå til butikken på hjørnet, hvis det ikke finnes noen butikk på hjørnet, sier Rundle i en pressemelding.

Tjukkere i Glåmdalen enn på Hamar

- I Norge har vi ingen systematiske studier på det samme, men vi ser en tendens til høyere BMI i mer grisgrendte strøk. For Hedmark er det for eksempel høyere BMI i Glåmdalen enn i Hamar-regionen, forteller Sidsel Graff-Iversen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

- Det er en tendens til det samme i Buskerud, hvor data fra 1999 viser at Drammens-regionen ligger noe lavere enn en del mer landlige kommuner, sier hun.

- Vi kan imidlertid ikke være sikre på om det er det samme fenomenet som i USA. Antagelig er det flere faktorer som spiller inn. Alt i alt er tendensen at byene ligger lavere enn områdene rundt, når det gjelder BMI, sier hun.

Bydelsforskjeller

Forskerne finner imidlertid store forskjeller også innad i byene.

- For Oslo er det for eksempel de store forskjellene innad i byen som er mest slående. Det er store bydelsforskjeller, og forskjeller etter etnisitet, forklarer Graff-Iversen.

Når det gjelder forskjellene mellom by og bygd, er det flere aktuelle faktorer som kan forklare hvorfor bygdefolket er litt bredere rundt midja enn byfolket.

- Utdanning- og inntektsnivå er én faktor. Forskjellige vaner i forhold til fysiske aktiviteter og fritidsaktiveteter er en annen, sier Graff-Iversen.

- I spredtbygde strøk ligger det veldig nær å bruke bilen veldig mye, enten det er langt eller kort dit man skal. Dette blir også fremhevet i den amerikanske studien, sier hun.

Forfengelige byfolk?

- Kan det være at byfolk er mer forfengelige enn bygdefolket, og derfor passer bedre på vekta?

- Det kan godt hende det, det vet jeg ikke. Kulturelle normer kan være en faktor. Tidligere var det for eksempel mer akseptert å være kraftig. Det er ikke lenge siden kroppsarbeid var mer vanlig i spredtbygde strøk, sier Graff-Iversen.

- Da fikk man så mye mosjon i løpet av arbeidsdagen at man ikke trengte å verken tenke på mosjon på fritiden, eller å modifisere spisingen. Kanskje man fortsatt svever i en tro om at man har et tyngre arbeid enn man egentlig har, undrer hun.

- Studien fra New York er interessant. Økende vekt er jo et veldig stort problem over store deler av verden, og har blitt en veldig stor utfordring. Alle studier som kan være med på å forklare fenomenet er velkomne, sier Graff-Iversen.

- Spørsmålet om hvordan samfunnet skal planlegges er veldig relevant. Mange kommuner er flinke til å lage gang- og sykkelveier, så barna skal slippe å bli kjørt til skolen på grunn av farlig vei, sier hun.

Norske krav

For to år siden kom det nye forskrifter og et krav om at helsehensyn skal ivaretas i samfunnsplanlegging i Norge, med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven.

Sosial- og helsedirektoratet holder på med en veileder til denne forskriften, som blant annet spesifiserer hvordan man kan tilrettelegge for fysisk aktivitet.

- Kommunene trenger verktøy, og konsekvensutreninger er et slikt verktøy. I 2005 kom det et krav om konsekvensutredning i samfunnsplanlegging, sier Anita Aadland i Sosial- og helsedirektoratet.

- Helsehensyn i planlegging skal vektlgges i større grad enn tidligere. Det skal gjøres helsekonsekvensutredninger i forhold til planer på fylkes- og kommunalt nivå, forteller hun.

Veiledning

- Direktoratet holder på å lage en veileder til forskriften som kom i 2005, som skal hete Helse og tilgjengelighet i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Den vil foreligge i vår, og spesifiserer blant annet hvordan man kan tilrettelegge for fysisk aktivitet, sier Aadland.

- Planleggere skal ta hensyn til at befolkningen har behov for fysisk aktivitet, for eksempel ved å prioritere gang- og sykkelveier eller grøntarealer, sier hun.

- Vi syns det er veldig bra at vi har fått kravet om helsekonsekvensutredning. Dette kan bli et viktig verktøy, spesielt i forhold til arealkonflikter.

I tilfeller hvor kommunen for eksempel vil gjøre en park om til en parkeringsplass, kan dette gi argumenter imot, fordi helsehensyn skal veie tungt i planleggingen.

- Det er også positivt å registrere at helsehensyn generelt vil veie tyngre i den nye reviderte plan- og bygningsloven, som det jobbes med, sier Aadland.

Referanse:

Andrew Rundle, Ana V. Diez Roux, Lance M. Freeman, Douglas Miller, Kathryn M. Neckerman, Christopher C. Weiss; The Urban Built Environment and Obesity in New York City: A Multilevel Analysis, American Journal of Health Promotion, februar 2007.

Lenker:

Sosial- og helsedirektoratet: Overvekt og fedme - den tunge folkehelseutfordringen
Nasjonalt folkehelseinstitutt: Overvekt og fedme
Nasjonalt folkehelseinstitutt: Fakta om fysisk aktivitet og inaktivitet

Powered by Labrador CMS