Ingen grunn til å kutte på brødet, skriver flere forskergrupper i The Lancet. (Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere kritiserer studie om fett og karbohydrater

Mye karbohydrater i kosten – ikke fett – er koblet til dårlig helse, antydet undersøkelsen. Nå argumenterer flere forskere for hvorfor kostrådene likevel ikke bør endres.

I august 2017 publiserte Mahshid Dehghan og en haug kollegaer PURE-studien, en stor undersøkelse om mat og helse. Forskerne hadde brukt spørreundersøkelser til å kartlegge kostholdet til over 135 000 mennesker fra 18 svært ulike land. Så fulgte de med på helsa deres i de neste sju åra.

Dermed kunne forskerne lete etter koblinger mellom mat og sykdom. Og konklusjonen var følgende:

Høyt inntak av karbohydrater var koblet til høyere risiko for en tidlig død. Fett – også mettet fett – var derimot knyttet til lavere risiko. Mer fett i kosten hadde ingen sammenheng med økt risiko for hjertesykdom.

Dehghan og co mente kostrådene burde revurderes i lys av funnene.

Reksjonene lot ikke vente på seg.

Forsvarte kostrådene

Tre medlemmer fra Nasjonalt råd for ernæring skrev på forskning.no at resultatene ikke var spesielt relevante for vestlige forhold og ikke rokket ved rådene om å begrense mettet fett.

NHS i Storbritannia konkluderte på lignende måte.

Og nå fortsetter føljetongen.

Denne uka trykket tidsskriftet The Lancet brev fra hele ti ulike grupper med forskere som uttaler seg om studien. Og ett brev der Dehghan og co svarer på tiltale.

Skiller ikke på ulike karbohydrater

Flertallet av gruppene har kritiske innvendinger. De fleste roser studien, men stiller spørsmål ved noen av metodene og tolkningen av resultatene.

Det er et problem at Dehghan og co bare oppgir det totale innholdet av karbohydrater i kosten, ikke hva slags karbohydrater det var snakk om, skriver både Jim Mann og kollegaer og Andrew N. Reynolds.

Tidligere forskning har vist at fullkornsprodukter ser ut til å henge samme med bedre helse, mens raffinerte kornprodukter gjør det motsatte.

Dermed kan resultatene like gjerne reflektere negative helseeffekter av et stort inntak av raffinerte karbohydrater, ikke virkningen av karbohydrater i seg selv, skriver forskerne.

Dette er tydeligvis et spørsmål som også Dehghan og co har stilt seg.

Vi holder på med å gjøre analyser av dette og resultatene vil bli publisert i framtida, skriver de i svaret.

Fattige spiser mye karbohydrater

Andre forskere mener mønsteret som tegner seg i studien først og fremst viser at rike mennesker har bedre helse.

Fattige mennesker har ikke råd til mye proteiner og fett, og ender med et kosthold dominert av billige karbohydrater. Så kanskje gjenspeiler resultatene bare at fattige mennesker har dårligere helsehjelp og lever under mer helseskadelige forhold, skriver Hana Kahleova og kollegaer.

Dessuten består de billige karbohydratene typisk av hvitt brød og polert ris.

Dehghan og co svarer imidlertid at de har gjort en rekke justeringer nettopp for å kompensere for en slik effekt av fattigdom. De mener sammenhengen mellom fett, karbohydrater og helse viste seg å være uavhengig av sosial og økonomisk status.

Uenige om kostrådene

En av hovedinnvendingene til flere av gruppene er imidlertid hva resultatene skal bety for kostrådene. De er uenige i at anbefalingene bør endres. Kostrådene må bygge på summen av alt forskningsmateriale, ikke én studie, skriver de.

Dehghan parerer med at det slett ikke er snakk om bare en enkelt studie. En rekke andre undersøkelser finner for eksempel heller ikke noen negativ effekt av fett.

Her får de støtte fra en av gruppene som har kommentert studien. Salvatore Carbone og kollegaene skriver at resultatene fra PURE-studien stemmer med andre undersøkelser som også antyder at en fettrik kost kan være gunstig.

Og her ligger kanskje kjernen i saken:

Det er svært vanskelig å finne ut hvordan enkeltkomponenter i maten vår påvirker oss. Og det er svakheter ved alle typene av undersøkelser som vi kan gjøre. Derfor gir forskningsresultatene få sikre svar.

Og når ulike forskere skal tolke materialet, kommer de til forskjellig konklusjon.

Referanse:

J. Mann, J. Meerpohl, C. Nishida, R. McLean, L. Te Morenga, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

A. N. Reynolds, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

H. Kahleova, L. Crosby, S. Levin, N. D. Barnard, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

J. E. Rossouw, R. L. Prentice, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

R. S. Bhopal, A. Misra, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

S. Lorkowski, M. Richter, J. Linseisen, B. Watzl, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

S. Carbone, H. Billingsley, A. Abbate, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

X. P. Cao, C. C. Tan, J. T. Yu, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

B. Hansel, R. Roussel, P. Giral, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

M. E. Kleber, G. E. Delgado, C. Dawczynski, S. Lorkowski, W. März, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? The lancet, april 2018.

M. Dehghan, A. Mente, S. Yusuf, Associations of fats and carbohydrates with cardiovascular disease and mortality—PURE and simple? – Authors Reply, The lancet, april 2018.

Powered by Labrador CMS